EU-kommisjonen lanserte onsdag sitt endelige forslag til Industrial Accelerator Act – forordning for raskere industri.

Planen er at den skal gi europeisk industri det de trenger for å ta opp konkurransen med Kina. EU er i dag avhengig av import fra Kina for mye grønn teknologi som solceller, batterier og rotorblader til vindturbiner.

– Dette er ikke bare et taktskifte, det er en endring av doktrine, sier visepresident for industri i EU-kommisjonen, Stéphane Séjourné.

Målet er at industri skal stå for 20 prosent av verdiskapingen i Europa innen 2035. I dag er industriandelen på rundt 14 prosent.

Forslaget har vært gjenstand for en sterk uenighet mellom franske og tyske politikere, og har blitt utsatt fire ganger. En stor del av uenigheten handler om hva slags behandling EUs nære partnerland skal få. NHO har blant andre vært bekymret for at Norge og EØS-landene skal havne på utsiden av «Made in EU»-bestemmelsene.

Men i dag kom en gladnyhet for norsk industri. Det endelige forslaget er merket som EØS-relevant, og kommisjonen forsikrer at Norge, Island og Liechtenstein ikke skal forskjellsbehandles.

Det åpnes også for likebehandling av handelspartnere som Storbritannia og Japan, dersom de speiler tiltakene. Den endelige beslutningen om dette skal tas om seks måneder.

Det endelige forslaget inneholder en rekke tiltak for å favorisere europeisk industri. Blant annet inneholder det et krav om at elbiler som kjøpes gjennom offentlige anskaffelser er laget med 70 prosent europeiske deler.

For elbilenes batterier er det kun krav om at tre av delene skal være laget i Europa, og at den endelige sammensetningen er gjort i EØS.

I tillegg settes det krav for stål, aluminium og sement til bilindustrien og byggebransjen. For å kvalifisere til å få offentlig støtte eller delta i offentlige anskaffelser, må prosjekter og biler bruke minst 25 prosent grønt stål produsert i EØS, 25 prosent grønt aluminium produsert i EØS og 5 prosent grønn sement produsert i EØS.

For å få dette til, foreslår kommisjonen at det opprettes en egen merkelapp for «lavkarbon»-produkter.

I tillegg skal det settes krav til utenlandske investeringer i grønn industri i EU. Disse investeringene må sikre at det skapes gode arbeidsplasser i EU, og eierskapet bør ikke overskride 49 prosent. Utenlandske investeringer må dessuten føre til flere overføringer av teknologi, og bidra til forskning og innovasjon i Europa.

Kritikere er bekymret for at partnerland som Sveits og Storbritannia føler seg forskjellsbehandlet, og vil innføre mottiltak. Dette skal ha vært en sterk kilde til bekymring internt i kommisjonens handelsdirektorat, som må forhandle fram handelsavtaler og sikre etterlevelse av regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Forslaget vil nå møte heftige forhandlinger med medlemslandene i EU-rådet og i EU-parlamentet. Det er de som har endelig beslutningsmakt.

Tyskland og en gruppe på ni land har uttalt seg svært kritiske til forslaget, som de mener skaper mer byråkrati og skader EUs handelsforhold.