Torsdag denne uken kom EFTA-domstolen med en uttalelse som etter all sannsynlighet vil få omfattende ringvirkninger for aktiviteten på norsk sokkel.

Den norske staten har i en årrekke ment at EØS-regelverket kun skal gjelde for norsk jord. Statens tolkning har vært at EØS-reglene ikke gjelder for sokkelen, altså de norske havområdene.

Men det er ikke EFTA-domstolen enig i. Torsdagens avgjørelse er krystallklar. Norske havområder – den norske sokkelen – kan ikke få særbehandling eller unntak fra EØS-reglene.

Den norske staten ser altså ut til å ha tapt kampen om denne forståelsen. Det vil bli vanskeligere for staten å forsvare sin egen tolkning fremover.

Krav til nullutslipp på sokkelen

EFTA-uttalelsen er rådgivende. Men dersom Høyesterett konkluderer i tråd med uttalelsen, kan det bli en real gamechanger for norsk industri. Kort sagt vil alle prosjekter på den norske sokkelen måtte forholde seg til drøssevis med EU-regler de hittil har kunnet se bort fra.

For det første vil det bety at EUs Net Zero Industry Act må følges av alle norske selskaper som opererer på sokkelen. De vil bli nødt til å innføre EUs regler for nullutslippsteknologi.

Mer konkret betyr det at de må utvikle mange millioner tonn lagringskapasitet for CO₂. Regelverket stiller krav til utbygging av nullutslippsteknologi og betydelig lagringskapasitet for CO₂ før 2030. Tempoet må kraftig opp dersom denne fristen skal nås.

Dette er noe bransjeorganisasjoner som Offshore Norge og store virksomheter som Equinor, har satt seg sterkt imot. Årsaken er blant annet kostnader, tempoet i omstillingen og frykt for svekket konkurransekraft.

Kan gi større forutsigbarhet

At Offshore Norge har uttalt seg nokså tilbakeholdent i sine reaksjoner til EFTA-domstolens avgjørelse, kan tyde på at de allerede har begynt å kartlegge hvordan dette vil spille inn for dem, mens de venter på Høyesteretts vurdering. Regjeringsadvokaten har sagt at de gjennomgår uttalelsen og at det er for tidlig å si noe om konsekvenser og viser til at det er Høyesterett som tar endelig stilling til spørsmålet.

Samtidig kan avklaringen være positiv for andre deler av energibransjen. Det såkalte Ocean Grid-prosjektet – et forslag om å bygge et felles nett til havs for kraftutveksling og havvind mellom Norge og Europa – strandet blant annet på uklare og særnorske regulatoriske rammer.

Dersom det tydeliggjøres at EØS-reglene skal gjelde, kan det gi større forutsigbarhet for investeringer i havvind, noe investorer både har manglet og etterspurt.

To vikararbeidere

EØS-spørsmålet havnet i EFTA-domstolen gjennom det som opprinnelig var en arbeidskonflikt.

I «Saga Subsea»-saken saksøkte vikarene Øyvind Akselsen og Simen Granlund bemanningsbyrået sitt for ikke å ha fått samme lønn som fast ansatte på en oljerigg. De mener EØS-reglene gir dem rett til likebehandling.

Selskapet avviser kravet og viser til at norske regler gjelder på sokkelen – et syn staten også har lagt til grunn.

Når saken nå skal behandles i Høyesterett, ba domstolen EFTA om en rådgivende uttalelse om EØS-rettens rekkevidde. Dermed ble en lønnstvist løftet til et prinsipielt spørsmål om norsk sokkels rettslige status.

Et tidsspørsmål

De to vikararbeiderne Akselsen og Granlund tenkte kanskje ikke på ringvirkningene da de gikk til sak mot sin egen arbeidsgiver. Samtidig var det bare et tidsspørsmål før EFTA-domstolen måtte gi sitt syn på om norsk sokkel omfattes av EØS-reglene. I flere saker har dette spørsmålet vært selve kjernen i konflikten mellom saksøkere og den norske staten.

Blant dem som har ventet på EFTA-avgjørelsen, er saksøkerne bak de to klimasøksmålene mot staten.

Det går for tiden to klimasøksmål i norske domstoler. WWF har saksøkt staten for ulovlige tillatelser til utvinning av havbunnsmineraler. Saken skal opp i Borgarting lagmannsrett. Mer kjent er saken der Greenpeace og Natur og Ungdom har gått til sak mot staten for å ha gitt ulovlige tillatelser, som nå skal opp i Høyesterett.

Begge de to søksmålene bygger på det samme premisset: At tillatelser til å utvinne ressurser på sokkelen er gitt i strid med EØS-rettens krav til saksbehandling. Altså at de er ulovlige.

EFTA styrker klimasøksmålenes grunnlag

EFTAs avgjørelse underbygger saksøkernes argument og domstolen har fra før gitt miljøorganisasjonene en viktig delseier.

Norsk Høyesterett kan i teorien kan vurdere spørsmålet om EØS-rett annerledes enn uttalelsen fra EFTA-domstolen tilsier. Men det er høyst uvanlig at en norsk domstol gjør, spesielt når det er Høyesterett selv som har bedt om EFTAs vurdering.

Dessuten vil det neppe falle i god jord hos EU dersom norsk Høyesterett legger seg på en annen linje. Som Bellona-leder Sveinung Rotevatn påpeker i sin kommentar til avgjørelsen, vil neppe EU-kommisjonen akseptere at Norge «driver selvbetjening på dette området».