Fersk EØS-dom kan endre spillereglene for norsk olje og gass
EFTA-domstolen kom torsdag med en historisk dom. Norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen, er dommen i «Saga Subsea mot Akselsen og Granlund»-saken.
Saga Subsea-saken startet som en arbeidsrettstvist der to innleide arbeidere saksøkte bemanningsbyrået Saga Subsea for å ikke få lik lønn som faste ansatte.
Nå som saken har havnet i Høyesterett, er også den norske staten blandet inn. Det er fordi saken har utviklet seg til et prinsippspørsmål om EØS-retten.
De to arbeiderne begrunnet søksmålet med henvisning til EØS-reglene. Den norske staten har på sin side ment at EØS ikke gjelder for den norske sokkelen.
Men i den nye dommen slår EFTA-domstolen fast at Norge ikke kan gjøre unntak for sokkelen.
Dommen markerer dermed et massivt nederlag for den norske regjeringen. Norge har nemlig i en årrekke ment at sokkelen – havområdene utenfor Norge der mesteparten av fisket og petroleumsaktiviteten vår finner – ikke er en del av EØS-avtalen.
Dommen vil trolig få langt større effekt enn lønna til de to arbeiderne.
Relevant for klimasøksmålet
– Dette underbygger, slik vi har hevdet lenge, at tillatelser er gitt i strid med EØS-retten fordi grunnleggende krav til demokratisk deltakelse i beslutningsprosessene basert på fullgod informasjon om miljøvirkninger ikke er etterlevd, sier advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, til Energi og Klima.
Sandvig representerer to norske kilmasøksmål mot staten: Greenpeace og Natur og Ungdom i klimasaken som skal opp i Høyesterett, og WWF i havbunnsmineralsaken som står for Borgarting lagmannsrett.
Sandvig mener EFTA-dommen er direkte relevant for de to klimasøksmålene.
– Dommen bekrefter at plan- og prosjektdirektivet gjelder på sokkelen. Ingen av direktivene er korrekt gjennomført i norsk rett for petroleumsvirksomhet eller havbunnsmineralvirksomhet, sier Sandvig.
EØS-ekspert og jusprofessor Catherine Banet mener EFTA-dommen vil få konsekvenser for tolkningen av norske energivirksomhet.
– Denne dommen, som er en rådgivende uttalelse, er krystallklar i sine konklusjoner, og kommer i alle tilfeller til å få store konsekvenser for tolkningen av EØS-avtalens geografiske virkeområde for, blant annet, energivirksomhet, kommenterer Banet.
Norge uenig
Norge har vist til at EØS-avtalens artikkel 126 definerer virkeområdet på følgende måte: «Denne avtale skal anvendes på de territorier hvor Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap anvendes på de vilkår som er fastsatt i den nevnte traktat, og på Islands, Fyrstedømmet Liechtensteins, Kongeriket Norges territorium.»
Norge har tolket dette bokstavelig, altså at territorium betyr jord, og ikke havbunn.
EU og ESA mener det skal gjelde for sokkelen også. De mener EØS-reglene også gjelder på sokkelen, fordi artikkel 126 etter deres syn skal hindre at avtalen gjelder oversjøiske territorier som Grønland eller Fransk Guyana, ikke norsk kontinentalsokkel.
Vikararbeidere fikk ulik lønn
Dette var en viktig avklaring i Saga Subsea-saken. De to arbeiderne Øyvind Akselsen og Simen Granlund ble leid ut fra et norsk bemanningsbyrå, Saga Subsea, for å jobbe på skip som driver med olje- og gassoppdrag på norsk kontinentalsokkel.
Vikarene mente de skulle ha samme lønn som de fast ansatte i selskapet de jobbet for, slik EU-direktivet om bemanningsbyråer krever.
Men den norske staten argumenterer for at EØS-avtalen bare gjelder for Norges territorium, ikke for sokkelen.
Kan ikke ha egne regler for den norske sokkelen
Konklusjonen fra EFTA-domstolen er tydelig: «En EØS-stat som utnytter de økonomiske rettighetene til å lete etter og/eller utnytte naturforekomster på den delen av kontinentalsokkelen som grenser til den, kan ikke undra seg anvendelsen av EØS-rettslige bestemmelser som er utformet for å sikre vern av vikarer i situasjoner som dem hovedsaken gjelder.»
Domstolen viser til at EØS-avtalen allerede gjelder for sokkelen i EUs medlemsland.
En forskjellsbehandling av den norske an sokkelen vil være «grunnleggende i strid med den likheten, gjensidigheten og samlede balansen av fordeler, rettigheter og forpliktelser for avtalepartene som er fastsatt i fjerde avsnitt i fortalen til EØS-avtalen» lyder dommen.
Dommen torsdag kommer på bestilling fra Høyesterett, som skal fatte en endelig beslutning på grunnlag av EFTA-domstolens vurderinger. EFTA-dommen innebærer at de innleide vikarene ikke lenger kan få dårligere betalt enn de faste ansatte, men vil også sette viktig presedens for andre saker der EU-regler overstyrer norske regler.
EØS-utvalget ledet av Line Eldring påpekte våren 2024 problemene som fulgte av sokkelens uavklarte status.
«Uenigheten mellom EU og Norge om hva som er EØS-avtalens geografiske virkeområde, gjør det vanskelig å få innlemmet nye EU-rettsakter som både regulerer aktiviteter innenfor territoriet og på kontinentalsokkelen eller den økonomiske sonen”, skrev utvalget.
Kan bli viktig i en rekke andre vurderinger
Dommen kan bli et viktig argument for EU-kommisjonen når Norge skal innlemme EUs forordning om produksjon av nullutslippsteknologi (NZIA). Norge har ønsket å innlemme forordningen, men uten at den skal gjelde sokkelen. Forordningen setter nemlig krav til at produsenter av olje og gass må bygge lagringsplass for CO₂.
Kravet kalkuleres i dag utifra en nøkkel som ville innebære at Equinor plutselig måtte investere titalls milliarder i å bygge CO₂-lagring.
Flere europeiske olje- og gassprodusenter har gått til sak i EU-domstolen fordi de regner kravene som urimelige, men disse møter langt mindre forpliktelser enn det norske petroleumsselskaper vil møte ved innlemmelse.
Norge har gjennom årene motsatt seg innføring av tre andre EU-lover på bakgrunn av at regjeringen mente sokkelen ikke var omfattet av EØS. Det er snakk om havstrategidirektivet fra 2009, offshoredirektivet fra 2013 og kommisjonsforordningen fra 2016 om helikoptertjenester.
En annen mulig sak som kan bli berørt er den kommende rettsakten for raskere industriutbygging (IAA), der EU drøfter å sette minstekrav til å kjøpe europeiske komponenter for havvind. Norge har en ambisjon om å bygge ut havvind med en kapasitet på 30 gigawatt innen 2040.
