På bordet i flere departementer ligger EU-loven om nullutslippsindustri (Net Zero Industry Act, NZIA). Et av de viktige punktene er om norsk sokkel skal godkjennes som EU-lager for CO₂. Uten at NZIA innlemmes i EØS-avtalen, vil ikke olje- og gassindustrien i EU få godkjent CO₂ injisert på norsk sokkel i EUs mål om å lagre 50 millioner tonn årlig innen 2030.

Velger regjeringen å si nei, kan det «medføre en konkurranseulempe sammenlignet med lagerprosjekter i EU og svekke interessen for å investere i lager på norsk sokkel,» ifølge et brev fra Offshore Norge til Næringsdepartementet.

Norge er satt under et betydelig press som kan ende med at norsk sokkel i realiteten innlemmes i EØS-avtalen. Det kan betyr flere EU-regler innført på sokkelen, som Norge til nå har sagt nei til. 

«Særlige spørsmål»

«Bestemmelsene knyttet til CO₂-injeksjon reiser særlige spørsmål om EØS-relevans», sa utenriksminister Espen Barth Eide da han nylig orienterte om EU-loven om nullutslippsindustri i Stortingets europautvalg.

Han viste til at «norsk sokkel ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, samtidig som dette er tematikk nært knyttet til nye norske næringer.»

Og det er en annen øm tå.

Mer enn CO₂-lagring

Loven omfatter 19 teknologivarer som benyttes i produksjon, transport og lagring av fornybar energi og kjernekraft. Det gjelder for eksempel solceller, battericeller, brenselsceller for hydrogen, varmepumper, ladestruktur og kraftnett. Den gjelder også teknologier for fangst, transport, lagring og bruk av CO₂. Disse varene får spesiell status i EUs indre marked. Her blir norske bedrifter bli holdt utenfor de verdikjedene som EU-landene skal bygge opp. De skal sikre at innen 2030 skal 40 prosent av all nullutslippsteknologi lages i EU, evcentuelt EØS.  Men uten at NZIA er endel av EØS, vil ikke norsk nullutslippsteknologi bli regnet som europeisk.

Utvalget som vurderte EØS-avtalen, konkluderte slik i vår: «Uenigheten mellom EU og Norge om hva som er EØS-avtalens geografiske virkeområde, gjør det vanskelig å få innlemmet nye EU-rettsakter som både regulerer aktiviteter innenfor territoriet og på kontinentalsokkelen.»

EU-kommisjonen og Efta-domstolen mener Norge har en for streng tolkning av at sokkelen ikke er en del av EØS.

Problemstillingen som ligger på regjeringens bord er følgende. Skal Norge skal gi opp å holde norsk sokkel utenfor EØS-avtalen, mot at norske selskaper kan delta i. grønn teknologiutvikling i EU? Og i tillegg få sokkelen godkjent som EU-lager for CO₂?

NZIA er nå ute på høring. Høringsfristen er 23. oktober.

Denne saken ender til slutt på Stortingets bord.

Loven om nullutslippsindustri er merket EØS-relevant. Norge har i utgangspunktet vært positive til loven, med visse forbehold. Det kommer frem av EØS-notatet her. Blant annet endret EU loven for å tilpasse den til norske innspill om samers rettigheter.

Grundig vurdering

«Vi gjør en grundig vurdering av spørsmål knyttet til lokalt selvstyre, myndighetsoverføring, konsesjonsprosesser, naturressurser og aktivitet på kontinentalsokkelen,» sa utenriksministeren i Europautvalget.

Han la til:

«Bestemmelsene knyttet til CO₂-injeksjon reiser særlige spørsmål om EØS-relevans. Blant annet er de knyttet til et EU-politisk mål, og de vil gjelde på medlemsstatenes kontinentalsokkel. Det må vurderes hvordan vi skal håndtere dette ettersom vi ikke er bundet av EU-politiske mål, og fordi norsk sokkel ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, samtidig som dette er tematikk nært knyttet til nye norske næringer.»

Bak disse formuleringene skjuler det seg at regjeringen nå befinner seg i et politisk betent område. Da EØS-avtalen ble inngått for 30 år siden, fikk Norge slått fast at sokkelen ikke omfattes av avtalen. Det har ikke vært til hinder for at Norge har innlemmet visse direktiver, men fastholdt prinsippet. I de senere årene har det gjort at har Norge motsatte seg å innføre tre lover. Havstrategidirektivet fra 2009, Offshoredirektivet fra 2013 og Kommisjonsforordningen fra 2016 om helikoptertjenester. Norge har bedt om en tilpasningstekst for å klargjøre at de delene som gjelder helikopteroperasjoner offshore, ikke skal gjelde i EØS. Men EU har motsatt seg dette, fordi Kommisjonen mener sokkelen omfattes av EØS-avtalen.

Dersom Norge aksepterer NZIA uten unntak for norsk sokkel, vil det trolig være vanskelig å holde på prinsippet om at EØS ikke omfatter sokkelen i andre saker.

EU vil lagre mer CO₂

Lagring av CO₂ på norsk sokkel har mulighet til å bli en betydelig næringsvei etter oljealderen. I EU er man nå i full gang med å gjennomføre denne loven som Norge vurderer.

Interne dokumenter som Energi og Klima har fått tilgang til, viser at EU-kommisjonen med stort tempo gjennomfører dette. I løpet av 2024 skal en rekke rapporteringsrutiner på plass, samt identifisering av lagerområder for CO₂.

På direkte spørsmål fra Energi og Klima bekrefter statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet, i en e-post via kommunikasjonsavdelingen, at Norge ikke er med på denne prosessen. Vi er heller ikke invitert til møte i den nyopprettede Net-zero Europe Platform.

Den skal møtes første gang i fjerde kvartal i år.

Hverken statssekretæren i nevnte e-post eller utenriksministeren i møte i Europautvalget kan si noe om når NZIA kan innarbeides i EØS-avtalen.

Saken ble oppdatert 02.10.24 klokken 11.55 med en presisering av hvilke utfordringer norsk nullutslippsteknologi kan møte om Norge ikke tar NZIA inn i EØS. Og de spesielle problemene som olje- og gassindustrien møter.