Legger opp til å innlemme 89 rettsakter i EØS-avtalen i februar
Under forrige møte i EØS-komitéen 5. desember 2025 ble det innlemmet 142 nye rettsakter i EØS-avtalen. Her ledet av Islands EU-ambassadør Stefán Haukur Jóhannesson. Foto: EFTA.
Når nye EU-lover skal innarbeides i EØS-avtalen, skjer det i EØS-komiteen i Brussel. Der møtes Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein på ambassadørnivå. Motparten er embetsmenn fra EU-kommisjonen.
Regjeringen har de siste månedene varslet at den vil innlemme en rekke viktige EU-lover som er vedtatt de siste årene, i EØS-avtalen.
På klima- og energifeltet kan man for eksempel nevne EUs oppdaterte klimamål for 2030, EUs karbontoll CBAM, eller det reviderte avløpsdirektivet.
Selv om regjeringen har uttrykt mål om å innlemme disse, har ingen av dem vært til behandling i EØS-komitéen.
Den siste runden med «viktige» direktiver var i juli, da energieffektiviseringsdirektivet, fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivene fra 2018 ble tatt inn.
Ren energi-pakke på is
NHO har i et brev til regjeringen etterlyst snarlig innlemmelse av en rekke EU-regler. Blant dem er de fem rettsaktene i Ren energi-pakken fra 2018 som statsminister Jonas Gahr Støre har utelukket å behandle i den nåværende regjeringsperioden.
Under EØS-rådsmøtet i november 2024 la EUs handelskommissær Maroš Šefčovič press på Norge for å få fortgang i innlemmelsen av regelverk på klima- og energi-feltet.
Norsk industris leder Harald Solberg har uttalt at innlemmelse av disse reglene kan bidra til å hindre at Norge havner på utsiden av EUs beskyttelsestiltak i handelspolitikken.
Krøll med løk
Likevel er det, for fjerde gang på rad, hovedsakelig tekniske eller byråkratiske EU-regler blant de 89 rettsaktene det er lagt opp til at skal innlemmes på februar-møtet.
Fredag 6. februar blir det for eksempel behandling av en forordning som fastsetter nye grenseverdier for kadmium i tigernøtter og enkelte typer sopp.
Ved forrige møte i EØS-komitéen i desember ble det mye oppmerksomhet rundt en liknende forordning som fastsatte grenseverdier for kadmium i løk. Forordningen hadde satt betydelige begrensninger for norsk løkproduksjon. Norsk løk er nemlig ganske rik på kadmium, som kan være kreftfremkallende og gi nyresvikt.
Denne rettsakten skal nå behandles på nytt, etter at Stortinget krevde en utsettelse av beslutningen fordi representantene mente de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon fra regjeringen. Flertallet, med Frp og Sp i spissen, krever en utsettelse av forordningens ikrafttredelse til 1. juli 2027.
En annen forordning som står til behandling, handler om opprettelsen av en liste over stoffer som skal overvåkes i vannforekomster.
Ingen av de lovene som er på dagsorden i EØS-komiteen nå i februar, krever samtykke fra Stortinget.
Det viser oversikten som Utenriksdepartementet har utarbeidet før møtet.