Norges etterslep av direktiver i EØS-avtalen var tema da Efta-landene mandag møtte EU i EØS-rådet. EU-kommisjonens ansvarlige for EØS-avtalen, visepresident Maroš Šefčovič, ga klar melding om at han forutsetter at Norge innfører flere energidirektiver og mente at dette burde skje før neste møte i EØS-rådet som er 21. mai 2025.

Efta-landene i EØS er Norge, Island og Liechtenstein.

Šefčovič nevnte konkret Fornybardirektivet fra 2018, Energibyggdirektivet, Energieffektiviseringsdirektivet og REMIT-forordningen. Den siste har som formål å bidra til mer velfungerende elektrisitets- og gassmarkeder i Europa. 

Det ble derimot lagt merke til på norsk side at Kommisjonens representant ikke nevnte Acer-forordningen. Dette er kanskje den mest kontroversielle saken som ligger på regjeringens bord.

Det er etterslepet av energidirektiver som Kommisjonen nå er mest opptatt av. Spesielt Ren energipakke som er åtte EU-lover, vedtatt i 2018-2019. Men alle disse er omstridt i regjeringen.

Kan ikke svare

På direkte spørsmål svarer utenriksminister Espen Barth Eide at han ikke kan si når regjeringen er klar til å innføre disse direktivene i EØS-avtalen.

Han vil heller ikke svare på om regjeringen legger opp til å innføre flere direktiver enn bare Fornybardirektivet fra 2018, som Kommisjonen så langt har vært mest opptatt av.

Den 6. desember samles EØS-komiteen i Brussel. Det er her EU og Efta-landene vedtar regelverk som skal inn i EØS-avtalen. Etter det Energi og Klima erfarer, vil det ikke komme noen energisaker på det møtet.

Da er det mer enn ett år siden det ble vedtatt et energidirektiv i EØS.

– Det er jo blant annet fordi dette er store og tunge saker, forklarer utenriksministeren.

Ikke tidsfrist

Utenriksministeren var opptatt av å understreke at Šefčovičs uttalelse om at han ønsket at det var antatt flere direktiver på energiområdet innen mai, ikke var noen tidsfrist.

I fjor sendte energikommissær Kadri Simson et brev til Norge, der hun krevde at Fornybardirektivet fra 2018 skulle innlemmes i EØS innen september. Dengang truet EU med sanksjoner, som det ikke ble noe av.

Kilder Energi og Klima har vært i kontakt med i Kommisjonen, gjentar hva de har sagt lenge: Norge og de andre Efta-landene kjenner sine forpliktelser.

EU-kommisjonen pekte ikke bare på de tunge energisakene der Norge henger etter, men også et mer enn 20 år gammelt direktiv om genmanipulering som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

God tone

Norge og EU har løst en langvarig uenighet om fiskekvoter. Et problem som oppsto i kjølvannet av brexit. Dette, og at Norge skal slutte seg til EUs karbontoll, ble på møtet fremhevet som positivt.

Men Norge har en lang rekke offensive interesser overfor EU, blant annet å knytte seg til EUs helseunion. På møte i EØS-rådet drøftet man situasjonen som kan oppstå dersom USA innfører betydelig toll på produkter fra Europa. Der Efta-landene er en del av EUs indre marked, men utenfor tollunionen. Signalene fra EU var at de var klar over Efta-landenes spesielle stilling.

– Men er det realistisk at Norge skal få noe på andre områder, om en ikke har redusert etterslepet på energiområdet innen neste møte i EØS-rådet, slik Šefčovič ba om?

– Jeg kan bekrefte at han mente vi burde ha gjort betydelige fremskritt frem til da. Men det er ikke min jobb å si hva vi skal få til, min jobb er å løse problemer. Det er riktig at disse koblingene gjøres, svarer utenriksminister Espen Barth Eide.