Rett før fullskalainvasjonen i 2022 hadde Ukraina en produksjonskapasitet for elektrisitet på nær 50 gigawatt (GW). I dag er rundt 11 GW i drift. Resten er enten ødelagt (9,5 GW), skadet (6,5 GW) eller okkupert (19 GW). Til sammenligning er Norges samlede kapasitet 40 GW.
Ukrainas produksjonskapasitet for elektrisitet før og etter fullskalainvasjonen. Fornybar kraft er ikke med i tallene. (Kilde: Green Deal Ukraina)
De russiske angrepene på befolkning og sivil infrastruktur fortsetter med full styrke. Senest natt til fredag 13. mars førte angrep på energi-infrastruktur til midlertidig strømutkobling i seks regioner, melder nyhetsbyrået UNN. Data-dashbordet gir også oversikt over strømutkobling tilbake i tid.
Til tross for alle angrepene fungerer kraftsystemet fortsatt, sa energiminister Denis Shmyhal denne uken. Regjeringen har planer om å reparere 4 GW skadet produksjonskapasitet, og forsøker å finne 5 milliarder euro i finansiering fra partnerland.
Kort etter invasjonen i 2022 koblet Ukraina seg på det europeiske strømnettet. Siden er overføringskapasiteten økt. De siste månedene har Ukraina satt nye rekorder i import av strøm fra nabolandene. Import står nå for 12 prosent av forbruket, opplyser Shmyhal.
Det inngår i Ukrainas strategi å bygge ut desentralisert fornybar kraft, både som del av grønn omstilling og av beredskapsgrunner. Energi og Klima har omtalt dette tidligere. I 2025 installerte Ukraina 300 MW ny vindkraft, ifølge tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe.
En El Niño-episode vil trolig utvikle seg i Stillehavet i løpet av året – og den kan bli kraftig. Det vil gi noe høyere global temperatur i år enn før antatt, og sannsynligvis rekord i 2027.
Det ble bygd ut 19,1 gigawatt (GW) ny vindkraft i Europa i 2025. Tyskland sto alene for 5,7 GW, fordelt på 999 turbiner. I Norge ble det ikke satt i drift noe ny vindkraft.