Oregon og Colorado innførte i fjor kvotesystemer som setter en pris på klimagassutslipp, og New York vil følge etter. Globalt er nå 41 kvotesystemer i drift, som dekker 26 prosent av utslippene.

Det viser årsrapporten for 2026 fra International Carbon Action Partnership (ICAP), et internasjonalt forum for myndigheter som benytter kvotehandelssystemer.

Kvotehandelssystemer, ofte forkortet ETS, er regulerte karbonmarkeder der deltakerne (selskaper) er pålagt av myndighetene å delta. Det mest kjente er EUs kvotesystem (EU ETS), der Norge er med.

På delstatsnivå i USA er det fortsatt medvind å spore for kvotesystemer, viser rapporten. Det skjer til tross for Trump-administrasjonens kutt i føderale klimatiltak og avvisning av hele klimaspørsmålet:

• Innført: Oregon og Colorado satte i drift nye kvotesystemer i 2025. Oregons system skal bidra til å kutte utslipp med 50 prosent innen 2035, sammenlignet med nivået i 2017-19.
• Planlagt: New York er i ferd med å utvikle et kvotesystem som skal bidra til å kutte utslipp. Systemet skal dekke alle sektorer.
• Videreført: California har vedtatt å videreføre sitt system, et av de største i verden, til 2045. Taket på utslipp i systemet skal samkjøres med delstatens klimamål for 2030 og 2045. Systemet er koblet sammen med den kanadiske provinsen Quebecs system. Washington, som startet sitt system i 2023, vurderer å koble seg til California og Quebec.
• Trukket ut: Pennsylvania og Virginia har trukket seg ut av det regionale kvotesystemet RGGI på østkysten. I Pennsylvania forsøker et nytt politisk initiativ å innføre et eget system.

Verden over blir kvotesystemer et stadig mer sentralt klimapolitisk verktøy, skriver ICAP i rapporten. De viser til at flere land, som Brasil, Tyrkia og Mexico, vektla ETS eller annen mekanisme for prising av utslipp som sentralt instrument for å nå klimamålet de leverte under Parisavtalen i fjor.

Totalt sett er nå 41 kvotesystemer i drift på nasjonalt og regionalt nivå. De dekker 26 prosent av globale klimagassutslipp. I 2026 vil tre nye nasjonale systemer komme i gang, i Japan, India og Vietnam.

Både utformingen av systemene og prisen på utslipp varierer stort. Fortsatt er EUs system det som har høyest pris og som står for mye av inntektene fra auksjonering av kvoter. I 2025 brakte EU ETS inn 500 milliarder kroner, som i sin helhet går til å finansiere klimatiltak.

• Les mer: Spørsmål og svar om klimakvoter.