Energi og transport er sektorene der skadene fra krigføringen er størst, og der det blir dyrest å bygge opp igjen.
Rapporten skiller mellom direkte skader på infrastruktur, tap som følge av redusert økonomisk aktivitet, og hvor mye det vil koste å gjenoppbygge.
De totale skadene til nå er beregnet til 195,1 milliarder dollar. Tapene er på 666,7 milliarder. Gjenoppbyggingen vil koste 587,7 milliarder.
Fordeling av kostnader til gjenoppbygging av Ukraina etter krigen. (Kilde: Verdensbanken/Ukraina/FN/EU 2026)
Her ser vi nærmere på skader og kostnader i sektorene energi og natur og miljø.
Energi: Skadene på energisektoren beløper seg til 24,8 milliarder dollar. Tapene beregnes til 88,2 milliarder. Og regningen for gjenoppbygging er nå oppe i 90,6 milliarder dollar (om lag 900 millliarder kroner).
Energisektoren inkluderer kraftproduksjon, distribusjonsnett, gass-systemet, fjernvarme, oljeanlegg og kullgruver. De største skadene er kommet på kraftproduksjon med 70 prosent.
Det er også innen kraftproduksjon at den største delen av regningen for gjenoppbygging kommer. Gjenreisingen av kraftsystemet skal følge prinsipper om desentralisert produksjon, prioritering av fornybar kraft og fleksibilitet, fysisk beskyttelse av kritisk infrastruktur og reformer i tråd med Ukrainas ambisjon om å bli EU-medlem, heter det i rapporten.
Natur og miljø: Russlands fullskala-invasjon har ført til direkte skader på miljø, natur og skog på 2 milliarder dollar samt tap på 36 milliarder. Det har gått særlig hardt ut over skog og natur – mye skog er brent ned. Tapene dreier seg om redusert hogst og tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester grunnet minefelt, følgene av branner, luftforurensning og tap av habitat (leveområder) etter sprengningen av Kakhovka-demningen i 2023.
Kostnadene ved gjenreising er beregnet til 3,1 milliarder dollar over tiårsperioden 2026-35. Blant annet skal skadde skoger reetableres med økt motstandsdyktighet mot klimaendringer.
Installasjon av ny batterikapasitet har økt med seks-gangeren globalt siden 2020. Prisene fortsetter å falle, særlig på batterier til stasjonær energilagring.
Karbonfangst og -lagring bidrar klart mest til utslippskutt i Norge til 2035 i Miljødirektoratets analyse av potensialet i nye klimatiltak. Se oversikten over de største tiltakene.