Energi og transport er sektorene der skadene fra krigføringen er størst, og der det blir dyrest å bygge opp igjen.
Rapporten skiller mellom direkte skader på infrastruktur, tap som følge av redusert økonomisk aktivitet, og hvor mye det vil koste å gjenoppbygge.
De totale skadene til nå er beregnet til 195,1 milliarder dollar. Tapene er på 666,7 milliarder. Gjenoppbyggingen vil koste 587,7 milliarder.
Fordeling av kostnader til gjenoppbygging av Ukraina etter krigen. (Kilde: Verdensbanken/Ukraina/FN/EU 2026)
Her ser vi nærmere på skader og kostnader i sektorene energi og natur og miljø.
Energi: Skadene på energisektoren beløper seg til 24,8 milliarder dollar. Tapene beregnes til 88,2 milliarder. Og regningen for gjenoppbygging er nå oppe i 90,6 milliarder dollar (om lag 900 millliarder kroner).
Energisektoren inkluderer kraftproduksjon, distribusjonsnett, gass-systemet, fjernvarme, oljeanlegg og kullgruver. De største skadene er kommet på kraftproduksjon med 70 prosent.
Det er også innen kraftproduksjon at den største delen av regningen for gjenoppbygging kommer. Gjenreisingen av kraftsystemet skal følge prinsipper om desentralisert produksjon, prioritering av fornybar kraft og fleksibilitet, fysisk beskyttelse av kritisk infrastruktur og reformer i tråd med Ukrainas ambisjon om å bli EU-medlem, heter det i rapporten.
Natur og miljø: Russlands fullskala-invasjon har ført til direkte skader på miljø, natur og skog på 2 milliarder dollar samt tap på 36 milliarder. Det har gått særlig hardt ut over skog og natur – mye skog er brent ned. Tapene dreier seg om redusert hogst og tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester grunnet minefelt, følgene av branner, luftforurensning og tap av habitat (leveområder) etter sprengningen av Kakhovka-demningen i 2023.
Kostnadene ved gjenreising er beregnet til 3,1 milliarder dollar over tiårsperioden 2026-35. Blant annet skal skadde skoger reetableres med økt motstandsdyktighet mot klimaendringer.
Antall mennesker uten tilgang på elektrisitet i Afrika sør for Sahara falt med 8 millioner i 2025. I verden samlet falt antallet strømløse med 15 millioner, den største nedgangen siden 2020.
Grønn teknologi utgjør stadig mer av verdenshandelen. Kina styrker sin lederposisjon i eksport av klimateknologi, mens Tyskland og Japan forsvarer sine andeler i et voksende marked.
Biodrivstoff: Regjeringens valg betyr mye for Norges utslipp
1. november 2026 av Kirsten Å. Øystese
Regjeringen har skissert fire baner for innblanding av biodrivstoff mot 2030. Velges «Høy bane» kan Norges utslipp kuttes med 3,4 millioner tonn CO₂ innen 2030. «Alternativ bane» gir bare 0,8 millioner tonn i utslippskutt.
Kinas eksport av solceller, elbiler og annen klimateknologi vil i år senke globale utslipp med rundt 450 millioner tonn CO₂ – det tilsvarer ti ganger Norges årlige utslipp.
2026 blir trolig fjerde år på rad med under 1 TWh ny kraft
29. oktober 2026 av Kirsten Å. Øystese
I årets åtte første måneder ble det satt i drift 0,2 TWh fornybar kraft i Norge. 2026 ligger an til å bli fjerde år på rad der vi får mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon.