Ødeleggelsene i Ukraina er enorme etter to år med Vladimir Putins angrepskrig. Det er store skader på infrastruktur og natur, særlig i de okkuperte regionene og områdene som er herjet av de verste krigshandlingene. En ny rapport fra Verdensbanken anslår at en gjenoppbygging vil koste over fem tusen milliarder kroner over ti år.

Helt siden Russland begynte sin storskala-invasjon har Ukrainas regjering, aktivister og analytikere, som Anna Ackermann, arbeidet med planer for gjenoppbyggingen. Målet er å legge til rette for at denne enorme oppgaven blir preget av grønne, bærekraftige løsninger.

Overleve som stat og gjenoppbygge, samtidig

Ved toårs-markeringen av invasjonen er Russland igjen på offensiven. De forsterkede angrepene fører til enda mer ødeleggelse av mennesker, miljø og infrastruktur. Ukrainas allierte har ikke klart å stille opp med tilstrekkelig militær støtte til at landet kan forsvare seg, enn si jage ut Putins styrker.

Energi og Klima: – I denne dystre situasjonen kan det være vanskelig for mange europeere å forholde seg til spørsmål om en grønnere fremtid for Ukraina. Hva vil du si til folk som tenker slik?

Anna Ackermann: – Det er helt rimelig å si at førsteprioritet for Ukraina og våre internasjonale partnere er å sikre at vi overlever som stat, som nasjon. Å fortsette kampen mot Russlands aggresjon er essensielt – både ved å gi mer militærhjelp til Ukraina og øke presset på Russland gjennom skjerping av sanksjonene. I dag har for øvrig mer enn 280 organisasjoner fra sivilsamfunnet verden over appellert til ledere i EU og G7-landene om å tette smutthull i sanksjonene som er rettet mot Russlands eksport av fossil energi.

Samtidig er det viktig å forstå at Ukraina er et stort land med store forskjeller på levekårene i dag i vest og øst, nord og sør, slik dette kartet viser på en god måte. De vestlige regionene har tatt imot mange internt fordrevne, har mindre skader, og de vurderer hvordan de kan utvikle økonomien, tiltrekke seg investeringer utenfra, skaffe jobber til folk og tilstrekkelig sosial infrastruktur for alle. De trenger sikkerhetsgarantier og tilgang på langsiktig finansiering.

De østlige og sørlige regionene nær fronten er i overlevelsesmodus, trenger humanitær hjelp og er opptatt med å fikse skader fra dag til dag.

Nordlige regioner som ble frigjort i 2022, satte i gang med minerydding og gjenoppbygging i stor skala så fort de russiske styrkene var sparket ut.

– Har du noen gode eksempler?

– Et av de mest fantastiske er byen Trostjanets i Sumy-regionen, rundt 35 kilometer fra grensen til Russland. Ifølge ordføreren der har om lag 95 prosent av befolkningen vendt tilbake. Gjennom synlige resultater av gjenoppbyggingsarbeidet gjør han alt for å gi folk en følelse av å «komme tilbake til en normaltilstand». Du kan lese mer om Trostjanets hos Bloomberg og Independent.

Det er også sikkert at sivilbefolkningen i hele Ukraina ønsker å fortsette å leve, arbeide og ha en fremtid. Og dette er bare mulig hvis økonomien fortsetter å fungere og gjenoppbygging finner sted, selv om det bare er i begrenset omfang.

Prioritere bygg og energi

– Hva slags tiltak burde prioriteres når det gjelder en grønn gjenoppbygging? Kan du peke påtoområder som du mener er særlig viktige?

– Ukraina må sammen med sine internasjonale partnere definere en balanse mellom å bygge opp igjen på en bedre og mer bærekraftig måte i dag og velge tiltak som gir mening ut fra økonomiske, miljø- og sosiale perspektiver.

Sammen med konsulentselskapet Berlin Economics vil Ecoaction snart publisere resultater av en økonomisk analyse av gjenoppbygging av de ødelagte bygningene i Butsja i Kyiv-regionen. Tallene viser – ikke overraskende – at kostnadene ved å bygge etter høyere standarder for energieffektivitet er mye høyere i starten enn ved å bruke eksisterende standarder. Samtidig kan innsparingene gjennom lavere energiregninger bli enorme på mellomlang og lang sikt hvis vi gjenoppbygger bedre med en gang. Problemet er å finne ressursene som trengs til dette og rettferdiggjøre kostnadene overfor folk som har som sitt høyeste ønske å ha et hjem nå, i dag.

Bygninger er den mest ødelagte sektoren, og vi bør definitivt tenke over hvordan dagens standarder kan forbedres, særlig siden Ukraina har slått inn på veien mot medlemskap i EU.

Energi er en annen sentral sektor.

– Hvilke løsninger tenker du på der?

– Russlands massive angrep på Ukrainas sterkt sentraliserte energisystem viste hvor sårbart det er. Mer mangfold og desentralisering av energiressurser og -produksjon er veien å gå for å gjøre systemet vårt mer motstandsdyktig. Småskala fornybar energi med lagring gir økonomisk mening i Ukraina allerede i dag, og etterspørselen vokser rundt om i landet. Dette er grunnen til at frivillige organisasjoner samarbeider med kommuner om slike prosjekter.

På nasjonalt nivå vet vi imidlertid ennå ikke hvordan vi skal gjennomføre storskala desentralisering av energisektoren, og dette vil kreve mange år med teknisk, juridisk og politisk debatt.