Det ble bygd ut 19,1 gigawatt (GW) ny vindkraft i Europa i 2025. Tyskland sto alene for 5,7 GW, fordelt på 999 turbiner. I Norge ble det ikke satt i drift noe ny vindkraft.
Den nye vindkraften er fordelt på 17,2 GW landbaserte anlegg og 2 GW havvind. Havvinden var konsentrert i tre land: Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
Fordeling av ny installert vindkraft i Europa i 2025. (Kilde: Wind Europe)
Tyskland installerer vindkraft i høyt tempo. I 2025 ble det satt i drift 958 turbiner landbasert vind, som til sammen ga 5,2 GW kapasitet. I tillegg kom 41 turbiner i to havvindprosjekter.
På dette kartet kan du se plasseringen av alle vindkraftanlegg i Tyskland.
Tyrkia installerte nest mest ny vind, mens Sverige var på tredjeplass med 1,8 GW fordelt på 277 turbiner, alle landbasert.
I Norge ble det ikke installert noe ny vindkraft i 2025. Samlet kapasitet på eksisterende anlegg i Norge er 5,2 GW, altså tilsvarende det Tyskland installerte i ny kapasitet i fjor.
Tyskland har ryddet opp i sitt tidligere så trege konsesjonssystem. I 2025 godkjente landet 20,8 GW ny kapasitet, 48 prosent mer enn året før. Ifølge Wind Europe er Tyskland nå et av få land som overholder tidsfristene for konsesjonsbehandling i EUs fornybardirektiv.
Andel av strømforbruk dekket av vindkraft i europeiske land 2025. (Kilde: Wind Europe)
Danmark er landet som dekker mest av strømforbruket med vindkraft – 50 prosent i 2025. Deretter følger Litauen og Irland med 33 prosent, Storbritannia 31 prosent og Sverige 30 prosent. Ytterligere seks europeiske land har mer enn 20 prosent vind i kraftmiksen.
Oregon og Colorado innførte i fjor kvotesystemer som setter en pris på klimagassutslipp, og New York vil følge etter. Globalt er nå 41 kvotesystemer i drift, som dekker 26 prosent av utslippene.
Mars 2026 var den varmeste som er registrert i Norge siden målingene startet i 1901. Globalt var mars den fjerde varmeste, og sannsynligheten øker for at 2026 blir svært varmt.