12. april går ungarerne til valgurnene i det som omtales som et skjebnevalg både for Ungarn og Europa. Det proeuropeiske opposisjonspartiet Tisza med Péter Magyar som frontfigur har lenge ledet på meningsmålingene.

Kan det virkelig gå mot et maktskifte etter 16 år med Viktor Orbáns Fidesz-parti? En periode hvor Orbán har bygd et «illiberalt demokrati», beveget seg stadig lengre ut på høyresiden og posisjonert seg som Vladimir Putins beste venn i Europa – mens landet rangeres som det mest korrupte i EU av Transparency International.

Mindre kjent er Orbáns klima- og energipolitikk, som ved første øyekast ser overraskende ambisiøs ut: I 2024 var Ungarn landet i verden med høyest andel sol i strømproduksjonen. Utslippene er kuttet med nær 50 prosent siden 1990.

I dette intervjuet forklarer ekspert på klimapolitikk István Bart hvorfor Orbán ikke er klimaskeptiker, påpeker at tilfeldigheter har preget utviklingen minst like mye som bevisste politiske valg, og vurderer hvilke initiativer vi kan vente oss fra en Tisza-regjering.

Størst på sol

Energi og Klima: – Hva er det viktigste leserne våre bør vite om den grønne omstillingen i Ungarn?

István Bart: – Det mest interessante er hvordan Ungarn på en måte ved en tilfeldighet ble den største produsenten av solkraft i Europa og verden. Hvis man ser på tallene fra 2024, er Ungarn det landet som har den største andelen sol i den innenlandske strømproduksjonen.

Det er ganske interessant å se hvordan en regjering som er konservativ og på den radikale høyrefløyen i europeisk politikk, samtidig fører en ganske progressiv energipolitikk. Eller i det minste en merkelig kombinasjon av fremover- og bakoverrettet energipolitikk, fordi regjeringen også gjør alt den kan for å fortsette å bruke russisk gass.

Samtidig har vi også enorme investeringer i batteriproduksjon. I fjor var Ungarn den fjerde største produsenten av batterier i verden, bak Kina, USA og Tyskland, noe som er ganske utrolig med tanke på Ungarns størrelse.

– Hvordan kom den sterke veksten innen solenergi i stand? Var det et resultat av bevisste politiske valg?

– Det skyldtes en heldig kombinasjon av faktorer, og det skjedde til en viss grad ved en tilfeldighet. Den ungarske regjeringen hadde aldri til hensikt å bli verdensledende innen solkraft, og gjorde heller ikke noen særlig store politiske eller økonomiske anstrengelser for å oppnå dette.

For det første kom regjeringens subsidieordning for sol på rett tidspunkt – akkurat da solenergi ble svært kostnadseffektivt. Det tok av fordi det var et veldig godt tilbud. Det var et fast innmatingstariff-system som ga en anstendig, men svært forutsigbar og pålitelig avkastning.

For det andre må man vite at Orbán-systemet er et system der enhver fornuftig mulighet til å tjene penger monopoliseres av Orbáns kompiser. Det er et klassisk kompis-kapitalistisk system der han bestemmer hvem som tjener penger. Og hvis du ikke blir valgt av Orbán til å tjene penger, så tjener du ikke penger.

Dette resulterer i en situasjon hvor mange mindre investorer ikke egentlig vet hvor de skal plassere pengene sine. Når det gjelder solcellepaneler, skapte regjeringen av en eller annen grunn en markedsstruktur som var delvis rettferdig. Man trengte ikke politiske forbindelser for å få lov til å bygge solkraftverk på opptil 500 kW – som er omtrent på størrelse med to fotballbaner. Så det var en mulighet som var tilgjengelig for et bredt spekter av mennesker.

Mens over 500 kW, der de store aktørene befant seg, spiller korrupsjon en mye større rolle i å styre investeringene. Men merkelig nok gjorde deltakelsen fra Orbáns kompiser i de større solkraftverkene de mindre solkraftverkene til en enda tryggere investering, fordi det gjorde det mindre sannsynlig at regjeringen ville avslutte subsidieordningen.

Stor på batterier

– Ungarn har tiltrukket seg utenlandske investeringer i bilindustrien og batteriproduksjon. Hvordan klarte de det – og har det vært en suksess?

– Bilindustrien er en historisk arv som Orbán overtok. Det er en klassisk østeuropeisk greie. Slovakia har en enda høyere andel av BNP fra bilindustrien, og det samme gjelder Tsjekkia. Alle disse landene har en ganske godt utdannet arbeidsstyrke, som er nokså rimelig. Og de ligger nær Europa, nær kjerneregionen. Så det er et ideelt sted å bygge biler.

Når det gjelder batterier, tror jeg det som skjedde, var at kineserne tilbød betydelige subsidier. De var definitivt interessert i å støtte ideen om å bygge batterier innenfor EUs tollgrenser.

Jeg tror også det er en fornuftig idé at hvis man ønsker å beholde bilproduksjonskapasitet og vet at om 15 år vil alle biler være elektriske, så bør man ha batterifabrikker i eget land. Vi har fire store bilfabrikker, fra Audi, Mercedes, BMW og Suzuki. I løpet av det neste tiåret må alle disse fabrikkene gå over til å produsere elbiler eller stenge. Og hvis batterier er tilgjengelige i nærheten, er det mer sannsynlig at fabrikkene ikke legges ned.

Det store problemet er at disse batterifabrikkene er enorme, og forbruker enorme mengder vann og strøm. Dessuten har vi egentlig ikke arbeidskraften som trengs. Så vi henter inn mange filippinere, pakistanere og andre arbeidsinnvandrere. Dette står selvfølgelig i ganske skarp kontrast til et av Orbáns viktigste valgkampbudskap, nemlig at han ikke vil tillate innvandrere, og spesielt ikke muslimske innvandrere, å komme inn i landet.

Vi har ikke bare for få arbeidere, vi har heller ikke nok vann. Vi har egentlig ikke nok strøm heller. Det vi har, er et vennlig innstilt byråkrati. De ungarske miljømyndighetene er fullstendig ettergivende – i stedet for å overvåke og kontrollere forurensningen, ser de en annen vei. Det kommer nå frem historier om forurensning fra de eksisterende fabrikkene. Det er en stor skandale. Og myndighetene gjør ingenting, fordi batterifabrikker har vært hovedstrategien for økonomisk vekst de siste årene av Orbáns regjering.

Men dette har blitt noe av en møllestein rundt halsen på den ungarske økonomien, for batterifabrikkene går ikke særlig bra.

Ytre høyre, men ingen klimaskeptiker

– Ungarns klimagassutslipp er redusert med 46 prosent siden 1990. Hva er hovedårsakene til dette?

– I utgangspunktet var det to store trinn i utslippsreduksjonene siden 1990. Det første var den umiddelbare kollapsen av den sosialistiske økonomien mellom 1990 og 1992, som førte til et fall på nesten 30 prosent. Det neste store fallet startet med finanskrisen i 2008, da det var en ny nedgang på rundt 18 prosent frem til 2013.

Ungarn er et klassisk eksempel på hvordan utslipp reduseres på grunn av eksterne faktorer, som ulike økonomiske kriser. Politisk sett har vi ikke gjort mye. Det eneste store politiske tiltaket vi har gjort, er innen solenergi. Dessuten prøver vi å bygge et nytt kjernekraftverk. Vi har prøvd å gjøre det i 12 år nå, og alt vi har klart så langt, er å komme til det stadiet hvor vi kan helle den første betongen.

– Orbán har sittet ved makten siden 2010. Hvordan vil du beskrive regjeringens politikk og retorikk rundt klimapolitikk og energiomstillingen?

– Når det gjelder språk og retorikk, støtter Orbán ideen om avkarbonisering. Han er det klassiske eksemplet på en politiker som har innsett at folk vil at han skal si fine ting om hvor viktig avkarbonisering er, og hvordan man må gjøre produksjonen ren og så videre. Samtidig ønsker ikke folk å betale for det.

– Hvorfor valgte Orbán denne veien i stedet for klimaskepsis?

– Det er merkelig at Orbán ikke er klimaskeptiker, siden det er vanlig på den radikale høyresiden. Jeg tror det er flere grunner til det. For det første var János Áder landets president mellom 2012 og 2022, og han er både en nær alliert av Orbán siden slutten av 1980-tallet og en person som er oppriktig bekymret for klimaendringene. Jeg tror han gjorde mye arbeid bak kulissene for å sikre at partiet Fidesz ikke ble anti-klimapolitisk.

En annen grunn er at ungarere flest ikke fornekter klimaendringene. Vi kan alle se tegnene, og vi er en nasjon med en ganske pessimistisk innstilling: Hvis noen forteller oss at verden går nedenom, har vi en tendens til å være enige.

Folk er bekymret for klimaendringene, men samtidig er de mer opptatt av at energi skal være billig. Og det er Orbáns primære mål, å sørge for billig energi. Utslippene går ned også fordi befolkningen minker, og været blir varmere. Det er mange grunner, men nedgangen skyldes ikke akkurat en veldig bevisst innsats.

Når det gjelder de faktiske utslippene, sier regjeringen alltid: Se til Ungarn, vi er i verdensklasse når det gjelder å redusere utslippene. Se hvor høye utslippene våre var i 1990, og nå er de 40 prosent lavere, og så videre. Jeg blir alltid veldig irritert over dette. For det første var det ikke en bevisst politisk beslutning å krasje økonomien to ganger.

Og for det andre, siden Parisavtalen og EUs beslutning om å bli klimanøytral innen 2050, spiller det egentlig ingen rolle hvor du begynte. Det som teller, er hvor du er på vei. Sverige må ned til null, og det må Ungarn også. Det har ingen betydning lenger hvor høye utslippene var for 25 eller 35 år siden.

Innfrir lite ambisiøse mål

– Hvordan går det med Ungarn når det gjelder å oppfylle sitt eget nasjonale klimamål for 2030?

– Det var klart at det ville bli nådd. Klimaloven som fastsatte målet om 40 prosent utslippskutt, ble vedtatt i 2020, og det ble nådd allerede samme år. I 2024 ble målet oppdatert til 50 prosent, noe som også ble oppnådd samme år.

– Det ser ut til at Ungarn også relativt greit vil oppfylle sine forpliktelser i EU i henhold til innsatsfordelingsforordningen?

– Ungarn er på god vei til å nå sitt 2030-mål om en reduksjon på 18,7 prosent av utslippene utenfor kvotesystemet sammenlignet med nivået i 2005. Men vi bør merke oss at målene for de østeuropeiske medlemslandene er ganske snille, og at det vil være behov for langt brattere reduksjoner etter 2030.

Klimaloven sier at vi ønsker å bli klimanøytrale innen 2050. Det er tydelig at regjeringen aldri tok dette på alvor, for loven er bokstavelig talt bare to sider lang og inneholder ingen gjennomføringsbestemmelser. Det er altså et klassisk eksempel på hvor lite seriøse de er på klimafeltet.

– Hvordan har EUs klima- og energipolitikk påvirket Ungarn gjennom årene, og hvordan har Orbán manøvrert i EU?

– Orbán likte å legge ned veto mot klimapolitikken i EU, men det var før EUs klimalov ble vedtatt. Nå som EUs klimalov er underlagt reglene i systemet med kvalifiserte flertall, tror jeg Orbán har mistet interessen. Han kunne ikke bruke det som en stor kamparena i EU lenger – han ble bare nedstemt. Det var det som skjedde mellom 2019 og 2024.

Nå er det annerledes, fordi mange av medlemslandene prøver å svekke klimapolitikken. Så nå har han mange allierte å samarbeide med for å oppnå dette.

Når det gjelder hvordan EUs politikk har påvirket Ungarn: Vi har egentlig ikke så mye tungindustri. Vi hadde et stålverk som nettopp har stengt. Men EUs kvotesystem (EU ETS) og hele klimapolitikken har ikke vært så dramatisk for økonomien.

Å kontrollere energikostnadene har alltid forrang fremfor klimapolitikken, fordi det er det folk virkelig er interessert i.

Lave energipriser «takket være Putin»

– Her må forholdet til Russland spille en stor rolle? Både kjernekraftverket du nevnte og avtalene om fortsatt import av olje og gass.

– Ja, absolutt, og her må vi snakke om Orbáns viktigste politiske initiativ. Det er kuttet i energipriser og kommunale avgifter, eller «rezsicsökkentés» på ungarsk. I 2013 kuttet regjeringen gass- og strømprisene for husholdninger med 20 prosent, og avfalls- og vannprisene med 10 prosent. Avgjørende var at tiltaket frøs energiprisene i nesten ti år.

I 2022 ble dette justert, og over gjennomsnittlig forbruk må man betale full markedspris for. Men Fidesz’ kjernebudskap til velgerne er fortsatt at det er de som sørger for at folks strøm- og gasspriser er lave. Mens Brussel og opposisjonen vil øke dem fordi de er onde og forrædere, i lommen på den internasjonale konspirasjonen, og så videre. Og måten vi holder strøm- og gassprisene lave på, er ved å ha en flott spesialavtale med Putin.

Det er i grunnen den politiske fortellingen. Og så snakker eksperter om at dette er humbug fordi russisk gass egentlig ikke er så billig. Du kunne fått den til samme pris fra andre. Men hva ekspertene sier, spiller egentlig ingen rolle, fordi vi ikke har virkelig frie medier. Så dette er det de fleste velgerne, eller mange velgere, hører: Russerne gir oss billig gass. Og Europa er imot vår billige gass.

Kuttet i energipriser og avgifter subsidieres over statsbudsjettet. Det er veldig irriterende, fordi alle nyter godt av det, selv rike mennesker.

Europeisert, yngre, mindre korrupt

– Spiller klima og energi en rolle i valgkampen? Hva sier opposisjonen?

– Priskuttet er en del av valgkampen. Opposisjonen har sagt at de ikke bare vil beholde «rezsicsökkentés»-ordningen, men også utvide den. Så det er ikke slik at priskuttet er en politikk som vil forsvinne. Det er som et rusmiddel: Når man først har blitt avhengig av å bestemme prisene, kan man ikke stoppe før pengene tar slutt.

Grunnen til at opposisjonen har en sjanse til å beseire Orbán, heter Péter Magyar (statsministerkandidat fra partiet Tisza. Se faktaboks nederst i artikkelen, red.anm). Han er som en yngre versjon av Orbán, en versjon fra for 20 år siden. Han er ung, dynamisk, men tilsynelatende også sentrum-høyre. Dette er et plausibelt alternativ for den mer utdannede borgerlige delen av Fidesz.

Det er mange mennesker i Ungarn, spesielt i de mindre byene, som tilhører middelklassen. Borgerlige mennesker som ikke er spesielt glade i alt tyveriet og korrupsjonen som foregår med Fidesz, men som likevel ikke ville stemt på sosialistene. Og så, på godt og vondt, stemte de bare på Fidesz. Og nå har alle disse menneskene innsett at Tisza faktisk er et mye bedre tilbud, fordi det er en mer europeisert, yngre og mindre korrupt versjon av Fidesz.

Denne gruppen av velgere fant dermed frem til samme plattform som den fortsatt ganske store gruppen, kanskje 20–30 prosent av velgerne, som er liberale og sosialister. De har alltid mislikt Orbán intenst, og kan i utgangspunktet stemme på hvem som helst bare det ikke er Orbán eller en som åpenbart er fascist. Liberale og sosialister er så lei av Orbán at de vil akseptere en sentrum-høyre-regjering bare for å bli kvitt ham.

Vil ut av Russlands grep

– Hva slags endringer i klima- og energipolitikken forventer du etter valget hvis Tisza og Magyar vinner?

– Det interessante er at Magyar har valgt István Kapitány som økonomisk rådgiver, og han forventes å bli økonomiminister. Kapitány var i toppledelsen i Shell i flere tiår. Han kjenner godt til energi, men han er først og fremst en detaljhandelsekspert, ikke et medlem av «brorskapet» i olje- og gassindustrien.

Hvis det er noen som kan gjøre noe med vår avhengighet av russisk olje og gass, så er det sannsynligvis en leder med bakgrunn fra olje og gass. Det meste av gassen vår kommer fra Russland, og en svært stor andel av energiforbruket vårt kommer også fra gass. Så vi er dobbelt eksponert for russisk gass.

EU-kommisjonen vil slutte å kjøpe russisk gass innen 2027. Jeg hørte nylig Magyar si at dette ikke er noe Ungarn kan få til på så kort tid. Han sier at han er enig i at det bør gjøres, men man kan ikke gjøre opp for 16 år uten tiltak på dette området på bare ett år. Jeg tror han har et poeng. Men han ønsker definitivt å gjøre noe med avhengigheten av Russland.

Orbáns giftpiller

– Illiberale politiske bevegelser prøver typisk å endre demokratiske institusjoner til sin fordel. Hvis Tisza vinner, finnes det da hindringer som vil gjøre det vanskelig for dem å regjere?

– Tisza vil få det svært vanskelig med å gjenoppbygge det demokratiske systemet med maktfordeling. Grunnloven ble fullstendig omskrevet av Fidesz, og virkeområdet ble kraftig utvidet. Mye av dette kan bare endres med to tredjedels flertall i parlamentet.

Jeg kan gi deg eksempler på Orbáns giftpiller. Grunnloven sier at Ungarns valuta er forinten. Mange ønsker å gå over til euro. Jeg tror også Tisza vil det. Men hvis du vil gjøre det, må du inngå en avtale med Fidesz. Kanskje nå, kanskje om ti år, men under den nåværende grunnloven kommer du ikke utenom det.

Hvis Tisza vinner, vil det i praksis føre til at mye ikke fungerer. Som en har sett i Polen, får du ikke gjort endringer fordi det er så mange giftpiller i systemet at det er veldig vanskelig å regjere.

Universitetene ble flyttet ut av statlig eierskap og lagt inn under private stiftelser. Og disse stiftelsene har styrer hvor folk blir utnevnt på livstid. Og gjett hvem som blir utnevnt til disse styrene?

Riksadvokaten utnevnes for ni år. Mandatperioden til riksadvokaten som ble utnevnt av Orbán for lenge siden, skulle utløpe i 2027, men han trakk seg i 2025. Og parlamentet utnevnte en ny riksadvokat, som skal sitte i ni år.

Det er dette som er så vanskelig. Selv om du vinner over Orbán, forsvinner han egentlig ikke likevel.