Analytikere: Energikrisen er på ingen måte over
USA, Israel og Iran har inngått en våpenhvile etter en drøy måned med stridigheter som har satt en støkk i verdensøkonomien.
Nyheten blir vel mottatt av vestlige ledere.
– Dette blir viktig for å beskytte den sivile befolkningen og skape sikkerhet i regionen. Det kan hindre en alvorlig global energikrise, heter det i en felles uttalelse fra de mektigste lederne i Europa, Canada og Japan.
Den globale prisen for råolje har sunket til 92 dollar fatet, men forblir mye høyere enn gjennomsnittet for det siste året, på litt over 60 dollar fatet.
Prisen på gass i Europa følger stort sett samme kurve. Våpenhvile-nyheten har bragt prisen ned til 44 euro per megawattime (MWh), som forblir vesentlig høyere enn snittet for fjoråret på rundt 33 euro per MWh.
Fortsatt mye usikkerhet og varige skader
Energikrisen er på ingen måte over, advarer seniorrådgiver i tankesmien Bruegel, Simone Taglapietra.
– En rask retur til normale forhold forblir usannsynlig. Den større utfordringen nå er tillit: tankskip kan fremdeles ikke ferdes fritt, transportkostnadene er høye, og mange redere er vare med å vende tilbake til regionen ettersom våpenhvilen er skjør, forklarer Taglapietra i et innlegg på sosiale medier.
Slik møtes energikrisen verden over
Usikkerheten rundt ferdsel i Hormuzstredet kan altså bli et langvarig problem for Europa.
– Det som er forstyrret er ikke bare produksjonen, men tilliten og logistikken som underbygger den. Så lenge Europa forblir eksponert for disse handelsrutene vil svingningene gi direkte utslag i prisene, sier energianalytiker Marin Gillot i tankesmien Strategic Perspectives.
Direktør ved samme organisasjon, Neil Makaroff, understreker at skadene på energiinfrastrukturen i Midtøsten kommer til å ta tid å reparere, mens de videre forhandlingene mellom USA og Iran er en kilde til usikkerhet.
Også tankesmien Ember påpeker at problemene i energimarkedene ikke vil ta slutt på kort sikt, og at Iran-krigen bare har avdekket eksisterende sårbarheter.
– Olje er verdensøkonomiens Akilles-hel, oppsummerer analytiker i Ember, Daan Walter.
Elektrorevolusjonen akselereres
I en rapport fra mars viser tankesmien at den nåværende priskrisen vil akselerere den globale satsingen på elektrotek- samlebetegnelsen for sol- og vindkraft, varmepumper og elbiler.
Disse teknologiene vil skjerme både høy- og lavinntektsland for prissvingninger, geopolitisk press og sikre lavere energipriser.
Energikrisen er en fossil krise
Tankesmien fremhever at prisen på solkraft har blitt kuttet med 50 prosent siden 2022, at prisen på batterier har falt med 36 prosent, og at salget på elbiler har doblet seg i samme periode.
Dette har allerede ført til betydelige besparelser. Overgangen til elbil i Kina sparer landet for 28 milliarder dollar i ekstrakostnader i året, mens overgangen til vind og solkraft fører til reduksjoner på 60 milliarder.
I Europa er de samme besparelsene på henholdsvis 8 milliarder for elbiler, mens Tyskland alene har spart 9 milliarder dollar på å bytte til sol og vindkraft.
Mener Europa bør jobbe for iransk toll i Hormuzstredet
En annen løsning som kan gi lettelser i energiprisene er å gjenopprette tilliten til trygg ferdsel i Hormuzstredet. 20 prosent av verdens olje og gassressurser strømmer gjennom det trange stredet.
Iran har selv foreslått at de vil sikre trygg ferdsel dersom oljetankerne som passerer betaler en toll til den iranske revolusjonsgarden. Forslaget har allerede blitt avvist av Singapores utenriksminister, som mener et slikt forslag vil undergrave den internasjonale havretten.
Men det kan til tross for mange motargumenter være i Europas interesse å akseptere tollen, skriver analytiker ved Bruegel, Guntram B. Wolff.
Han argumenterer med at det finnes få andre løsninger som er bedre. For det første vil ekstrainntektene til det russiske krigsmaskineriet i den nåværende situasjonen langt overgå eventuelle tollinntekter til Iran.
Dessuten vil det være de oljeproduserende Gulflandene, og ikke Europa, som ender opp med å bære mesteparten av kostnadene ved tollen.
Samtidig vil det være vanskelig for Europa og Gulflandene å bygge opp ny infrastruktur og hindre asymmetriske angrep fra Iran.