– Vi må være klare for mulig langvarige forstyrrelser i den internasjonale energihandelen, sier energikommissær Dan Jørgensen.

Han har levert en meny med handlingsalternativer i forkant av et uformelt møte blant EUs energiministere tirsdag ettermiddag.

EU-kommisjonen ber nå medlemslandene vurdere konkrete krisetiltak for å sikre tilgangen på olje og raffinerte produkter etter krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet.

Dermed kan det bli aktuelt med tiltak som likner de fra 1970-tallets oljesjokk, da mange land innførte bensinrasjonering, og Norge innførte forbud mot fly-, bil-, og sjøtransport på søndager.

– Krigen i Iran påvirker energiprisene også her i Europa, og det er et kjempeproblem. Befolkningen vår sliter med å betale regningene sine, og industrien vår sliter med å konkurransekraften, sier Jørgensen i en videobeskjed.

Har gjort det før

Kommisjonen åpner nå for tiltak som reduserer energibruken, særlig i transportsektoren.

Dette bygger på anbefalinger fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som tidligere har foreslått blant annet lavere hastighetsgrenser på veiene, mer hjemmekontor og mindre flytrafikk.

Dette har EU erfaring med. Sommeren 2022, noen måneder etter Ukraina-invasjonen, innførte unionen et frivillig mål om å redusere gassforbruket med 15 prosent. Tiltakene gikk blant annet på lavere oppvarming av offentlige bygg og energieffektivisering.

I tillegg ble det opprettet støtteordninger der bedrifter fikk kompensasjon for redusert forbruk, og industri og kraftsektorene fikk støtte til å bytte brennstoff fra gass til olje eller kull. Årsaken var høye olje- og gasspriser som følge av sanksjonene mot Russland.

Tiltakene, sammen med overgangen til fornybar energi og elektrifisering, bidro til at EUs gassforbruk i dag er omtrent 20 prosent lavere enn i 2022.

Vil holde raffineriene i gang

Et annet inngripende tiltak er en oppfordring til å holde produksjonen oppe i europeiske raffinerier, der råolje omformes til bensin eller annet drivstoff.

– Ikke-kritisk vedlikehold av raffinerier bør utsettes, skriver Jørgensen i brevet til energiministrene.

Målet er å unngå produksjonsstans i en situasjon der særlig diesel og flydrivstoff er under press.

Samtidig advarer kommisjonen mot politikk som kan redusere tilbudet:

– Landene bør unngå tiltak som svekker raffinerienes produksjon eller begrenser flyten av petroleumsprodukter i det indre markedet.

Vil erstatte olje med biodrivstoff

Kommisjonen ber landene forsøke å erstatte noe av forbruket med biodrivstoff, som produseres av planter, resirkulert frityrolje eller animalsk avfall.

– Økt bruk av biodrivstoff kan bidra til å erstatte petroleumsprodukter og lette presset i markedet, heter det i brevet.

Dette kobles særlig til transportsektoren, som står for en stor del av etterspørselen etter olje. EU har allerede flere mål om å øke bruken av biodrivstoff, som skal bidra til å redusere utslippene i transportsektoren med 29 prosent innen 2030. Dette følger av EUs fornybardirektiv.

Innen luftfarten og maritim sektor er det gjennom forordningene ReFuelEU Aviation og Fuel EU Maritime satt mål om at seks prosent av drivstoffet skal være biodrivstoff innen 2030. Innen 2050 er målet henholdsvis 70 og 80 prosent.

Roper ikke varsku enda

Selv om anbefalingene fra kommisjonen er ganske drastiske, forsikrer Jørgensen om at situasjonen ikke enda er akutt. EU har beredskap gjennom krav om oljelagre og kriseplaner, mener han.

Medlemslandene bidrar også ved å slippe over 400 millioner fat olje på markedet, koordinert av IEA.

– EUs forsyningssikkerhet er fortsatt garantert, sier Jørgensen.

Samtidig har han vært opptatt av å understreke at EU må holde kursen mot utfasing av fossil energi.

– Den eneste langsiktige strategien for oss er å kvitte oss med avhengigheten av fossil energi. Vi importerer for mer enn 370 milliarder euro hvert år. Det er mindre enn det var før, men fortsatt altfor mye, sier den danske kommissæren.