EU-parlamentariker og sosialdemokrat Bruno Tobback vil at EU skal motarbeide nye olje- og gassprosjekter i Arktis.
– Det har aldri vært tydeligere at vi må komme oss bort fra fossil energi, sier EU-parlamentariker Bruno Tobback. Han ser ikke på framtidig energi fra Arktis som en løsning for Europa. (Foto: Europaparlamentet)
– Kanskje man finner noe mer olje og gass i Arktis om 10-20 år, men vi ønsker å bli så uavhengig av olje og gass som mulig – så fort som mulig. Tidsmessig vil det ikke gi mening med mer leting. Dessuten blir det veldig dyrt, sier belgiske Bruno Tobback, som sitter i energikomiteen i Europaparlamentet.
Han støtter EU-kommisjonens mål om et fossilmoratorium i Arktis. Dette politiske målet ligger i dagens Arktis-strategi fra 2021. Der står det at Kommisjonen ønsker en multilateral innsats for å stoppe utvikling av nye olje- og gassprosjekter i Arktis, alternativt at EU skal slutte å kjøpe olje og gass fra dette området.
Ny Arktis-strategi
EU-kommisjonen jobber med en ny Arktis-strategi, som i stor grad vi være knyttet til sikkerhetspolitiske vurderinger. Strategien er ventet å komme i sommer eller til høsten.
EU definerer Arktis som området nord for Polarsirkelen, og for Norges del betyr det at toppen av Norskehavet og hele Barentshavet regnes som arktisk.
Norske myndigheter og oljebransjen jobber aktivt for å få Kommisjonen til å legge målet om fossilmoratorium dødt.
De peker på at norsk Arktis er isfritt, at det allerede er aktivitet i området, og at norsk olje og gass er viktig for europeisk energisikkerhet.
– Det blir ingen europeisk energisikkerhet uten energi fra Arktis, skrev oljenettverket KonKraft i et innspill til Kommisjonen.
Farlig fossil avhengighet
Bruno Tobback, som har vært miljøminister i Belgia og leder av det flamske, sosialdemokratiske partiet Vooruit, har et helt annet syn på hvordan EU kan sikre seg energi. Han mener at den geopolitiske situasjonen tilsier en raskere overgang til fornybar energi.
– Akkurat nå er avhengigheten av olje og gass vår farligste avhengighet, sier Tobback til Energi og Klima.
– For oljeselskapene er det gode tider nå, men jeg tror det aldri har vært tydeligere at vi på sikt må komme oss bort fra fossil energi. Fossil energi er en blindvei.
I en debatt i Europaparlamentet tidligere i vår sa Tobback at «kappløpet mot uavhengighet, sikkerhet og konkurranseevne er for lengst avgjort. Ren energi er den klare vinneren».
9 prosent av norsk gass fra Arktis
Norsk gass fra Arktis kommer fra to felt: Aasta Hansteen i Norskehavet, og Snøhvit i Barentshavet. Totalt utgjør leveransen fra disse feltene 8-9 prosent av den norske gasseksporten til EU og Storbritannia.
Den estiske EU-parlamentarikeren Urmas Paet er tydelig på at EU trenger alt det Norge kan levere, både av strøm og gass.
– Den tryggeste energien kommer fra Europa, og gass vil være en del av miksen i noen få tiår til. Nå har vi utviklet en ny avhengighet, av LNG fra USA, sier Paet til Energi og Klima.
– Det er dessverre ikke så lett å redusere avhengigheten av import, så vi trenger de ni prosentene fra Arktis. Nylig sa dessverre også Belgias statsminister at vi må revurdere russisk gass, fortsetter han.
Det siste ble kraftig avvist av energikommissær Dan Jørgensen, som sier at EU står fast ved planen om grønn omstilling og utfasing av russisk gass i 2027.
Urmas Paet er tidligere utenriksminister i Estland og representerer den liberale partigruppen Renew i Parlamentet. I fjor ledet han arbeidet med en Arktis-rapport som anbefalte en mer aktiv rolle for EU i Arktis. Han er sterkt kritisk til et fossilmoratorium i Arktis:
– Jeg mener det var tåpelig fra starten av. Det har vært noen grupperinger som sier at Norge ikke bør drive med olje og gass i Arktis, men Russland, Kina og andre bryr seg ikke om hva EU ønsker i denne sammenhengen. Så det betyr at Russland og andre vinner på det om EU krever et moratorium fra norsk side. Men etter mitt syn er dette i ferd med å endre seg nå, sier han.
I januar sa EU-kommisjonens talsperson for energi- og klimasaker, Anna-Kaisa Itkonen, at Kommisjonen fortsatt ønsket et moratorium. Hun viste til strategisk og miljømessig sårbarhet i Arktis, og EUs klimamål.
Ifølge anonyme kilder Financial Times har snakket med, ligger det likevel an til at fossilmoratoriet vil bli myknet opp, kanskje også fjernet. Men noen kilder Energi og Klima har snakket med i Kommisjonen mener fortsatt at det kan komme et slags moratorium-mål for nye prosjekter i Arktis.
Hvorvidt det opprettholdes et mål om et fossilmoratorium eller ikke, vil trolig få liten betydning for Norge på kort sikt. EU kjøper gass fra norsk Arktis i dag. EU har heller ingen formell mulighet til å nekte Norge utvinning i de delene av Arktis som Norge har råderett over. Men debatten om fossilmoratorium skaper kontrovers og negativ omtale.
Spørsmålet er hvordan et politisk press kan fungere på sikt, og hvorvidt Arktis-problematikken lager riper i det bildet mange prøver å male av Norge – som et skinnende lys i den internasjonale petroleumssektoren.
Det viktigste for norsk olje og gass fra både Arktis og sørligere områder på sokkelen er hvordan det europeiske energimarkedet vil utvikle seg.
Raskere bort fra fossil energi
Denne uka har EU-kommisjonen lagt fram en forslagspakke kalt Accelerate EU, som skal bidra til å hjelpe befolkningen og bedrifter i fossilpris-krisen, akselerere energiomstillingen og gi mer energisikkerhet.
Kommisjonen viser til at markedet for olje og gass er «volatilt», altså utsatt for store svingninger og uforutsigbarhet, og at Europa er altfor avhengig av importert fossil energi. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er tydelig på hva som trengs:
– Vi må akselerere skiftet over til hjemmelaget ren energi, sier hun.
Da USAs satsing på skifergass begynte å gi resultater, begynte landet samtidig å trekke seg tilbake fra verdensscenen.
En rekke bransjeorganisasjoner for olje- og gassnæringen anbefaler flere endringer i EUs metanforordning for å hindre at store deler av energiforsyningen blir gjort ugyldig i starten av 2027.
Oljealderen vil vare tilnærmet evig, mens klima er borte fra dagsorden. Det er «etterlatt inntrykk» fra Barentshav-konferansen i Hammerfest, forteller Lars-Henrik Paarup Michelsen.
Den ideelle organisasjonen Nordic Center for Sustainable Finance er kritisk til at EU-kommisjonens nye spesialrådgiver Jyrki Katainen skal skrive ny Arktis-strategi samtidig som han er en del av ledelsen i Nordea.
