USAs adferdsendring under Trump kan skyldes én faktor

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 skjedde det en revolusjon innen utvinning av olje- og gass i USA. Hittil utilgjengelige olje- og gassressurser kunne takket være ny og forbedret teknologi hentes ut på lønnsomt vis. Ved å sprekke opp lag med skiferstein og å drille horisontalt fremfor vertikalt, ble USA på få år selvforsynt med energi.

Revolusjonen har ført til store miljøødeleggelser og helseskader for befolkning som bor i nærheten av utvinningen. Men samtidig har USA kvittet seg med sin kanskje største geopolitiske sårbarhet: Avhengigheten av fossil energi.

– Amerikanske presidenter trenger ikke å være redde for å havne i en situasjon der man går tom, eller der det ikke er mulig å få drivstoff ved bensinstasjonene i USA, forklarer Varg Folkman.

Analytikeren ved Brussel-tankesmien European Policy Centre tror skifergass-revolusjonen har vært med på å endre amerikansk politikk i retning av å bli mer innadvendt. Og at det er med på å skyve USA vekk fra Europa.

– Prisene kan gå opp fordi de er internasjonalt bestemt. Men grunnleggende sett betyr det at amerikanske presidenter ikke er i en posisjon der de sliter med å få tak i nok ressurser sånn som tidligere, og som er situasjonen Europa befinner seg i nå.

– Det endrer helt hvordan de tenker på utenrikspolitikken. Det betyr at de egentlig ikke trenger å gå til kriger eller koordinere seg med andre land, med sikte på å sikre seg petroleumsressurser, sier Folkman.

Alenegang i Iran

Hendelsene i starten av 2026 understreker poenget. Donald Trumps USA vurderer å trekke seg ut av Nato. Den amerikanske presidenten rakker ned på vindturbiner og presser EU til å kjøpe mer amerikansk fossil energi. Krigføringen i Iran har skapt nok en kile mellom USA og de europeiske allierte. Nå er det til og med USA som stanser skipene i Hormuzstredet, ikke bare Iran.

USAs handlinger slår hardt inn på europeiske konsumenter og avdekker strategiske sårbarheter, men europeiske ledere har hverken blitt orientert i forkant eller inkludert i forhandlinger underveis.

Prishoppet på olje og gass rammer både det europeiske kontinentet og det amerikanske. Men bekymringene om forsyningssikkerhet, rammer Europa hardt. Og viser tydelig frem hvordan eksportører og importører av fossil energi må forholde seg til svært forskjellige hensyn når de opptrer på verdensscenen.

– Det skapes skjeve avhengighetsforhold der den ene parten har et veldig stort tvangsmiddel mot den andre parten, hvis de er villige til å bruke den. Det så man for eksempel at Russland var villig til å gjøre med gassleveranser og petroleumsleveranser til Europa.

USA på vei ut av Midtøsten?

Mange eksperter har tidligere pekt på tilgangen på olje som en forklarende faktor til USAs engasjement i Midtøsten. USA har blant annet intervenert i Iran i 1953, i Irak og Kuwait i 1991, i Afghanistan mellom 2000 og 2021, i Irak mellom 2003 og 2011, Libya i 2011, og vært en viktig forsyner av våpen for Israel og Saudi-Arabia.

– Nå står jo USA midt i nok en krig i Midtøsten, Kan man virkelig si at amerikansk utenrikspolitikk er endret?

– Det er vanskelig å si at de har ført en helt annen politikk samtidig som de står i en krig i Midtøsten. Men jeg vil si at det kommer mer indirekte gjennom for eksempel handelspolitikken. Der er det lettere for USA å trekke seg tilbake og bli isolasjonistisk, ettersom de ikke trenger å bekymre seg for energiforsyningen, sier Folkman.

President Donald Trump er svært opptatt av å gjenopprette USAs handelsbalanse, altså sikre at eksporten er høyere enn importen. I februar økte dette underskuddet med 4,9 prosent sammenliknet med måneden før, til totalt 57 milliarder dollar. Samtidig har petroleum gått fra å være en negativ til en positiv faktor i det regnestykket. Mange økonomer mener USAs økonomi fungerer godt selv med handelsunderskudd og kritiserer Trumps besettelse av handelsbalansen.

I februar eksporterte USA petroleumsvarer for 21 milliarder dollar, mens landet importerte til en verdi av 17 milliarder, ifølge Argus Media.

– Tidligere var store deler av handelsunderskuddet til USA basert på kjøp av petroleumsprodukter fra utlandet, mens det nå er andre ting som fører til det underskuddet. Det gjør at de nå fokuserer på andre ting, forklarer EU-analytikeren.

En villet svekkelse av dollaren

En annen årsak til at USA har hatt en negativ handelsbalanse, er at dollaren siden 1960-tallet har vært den desidert største sparevalutaen i verden. Dollarens stabilitet og sikkerhet har i stor grad vært underbygget av bruken av dollar til å kjøpe og selge olje og gass, en praksis oppsummert som «petrodollar». USA inngikk på 1970-tallet en forsvarsavtale med Saudi-Arabia mot at all saudisk olje ble solgt for dollar.

Dollarens sterke posisjon som sparevaluta har også ført til at internasjonale transaksjoner i hovedsak har blitt gjort i dollar. Dette har gitt USA evnen til å håndheve svært harde økonomiske sanksjoner i hele verden. Men det har også ført til at amerikanske varer relativt sett har blitt dyrere, som i tur bidrar til å gi en negativ handelsbalanse. Dermed flytter bedrifter ut av USA for å drive med industri og produksjon av varer. Og for vanlig folk i USA blir alt dyrere.

Donald Trump har derfor ønsket å endre dette ved å svekke dollaren. Siden han ble president for andre gang, har den amerikanske dollaren sunket i verdi med om lag 15 prosent.

Planen til Trumps rådgiver Stephen Miran, kjent som Mar-a-Lago-avtalen, går ut på å presse USAs allierte til å kjøpe svært langvarige amerikanske statsobligasjoner, noe som i praksis vil minske etterspørselen etter dollar. Men siden ingen av USAs allierte har vært interesserte i dette, har det ikke blitt gjort så mye med Mirans planer.

Kina vinner

Her slår angrepene mot Iran og blokkeringen av Hormuzstredet inn. Allerede før konflikten har landene i Midtøsten begynt å selge oljen sin i andre valutaer enn dollar, som den kinesiske valutaen yuan. Nå som trafikken gjennom stredet er stengt, brukes enda færre petrodollar.

I et nylig forskningsnotat forklarer analytiker Malika Sachdeva i Deutsche Bank hvordan USAs krig i Iran bidrar til å svekke dollaren ytterligere:

«Skadene på gulflandenes økonomier kan bidra til et nedsalg vekk fra utenlandsinvesteringene deres, som først ble gjort med dollar. Konflikten kan bli husket som nøkkelhendelsen som startet eroderingen av petrodollarens dominans, og begynnelsen av petroyuan», heter det i notatet.

Med andre ord kan Kinas valuta innta en viktigere posisjon i verdensøkonomien. Det skjer samtidig som Kina dominerer innen elektroteknologier som batterier og elbiler. Det er nettopp den typen teknologier oljeavhengige land nå investerer i, for å minske effekten av fremtidige pris- og forsyningssjokk.

Som tankesmien Ember skriver i en analyse fra mars – så kan det være en fordel for Europa, ettersom man kan eie elektrotek i mange år, mens fossil energi fungerer som en abonnementsordning. Der ligger veien ut av avhengighet, ifølge Folkman.

– For Europas del så må de fortsette og fremskynde det de holder på med allerede: Forbedre energieffektivitet, senke det behovet man har, fortsette overgangen fra gass og olje til fornybare energikilder. Hvis man skal lykkes med det, så er det helt utenkelig at man skal klare det uten å kjøpe storstilt fra Kina også. Det er ikke bare et klimapolitisk argument, men det er helt klart et sikkerhetspolitisk argument, sier han.