Mer fornybar energi styrker norsk sikkerhet
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Norges bidrag til Europas energisikkerhet gjennom gasseksport og kraftutveksling er uomtvistelig. Sinne ved bensinpumpene og uro over gasslagrene grunnet krigen i Midtøsten kan gjøre kortsiktige valg fristende – og farlige. Det kan påføre oss et større uføre på lang sikt.
Energipolitikk er blitt sikkerhetspolitikk, og Norges viktigste handelspartner og allierte er Europa. Våre energiveivalg i dag vil kaste lange skygger frem i tid. Tre grunner gjør at vi må unngå å falle for kortsiktige veivalg:
En god alliert leverer energien Europa primært ønsker
Europa har lært på den harde måten: Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har Europas viktigste sikkerhetsstrategi vært å akselerere produksjonen av fornybar energi for å styrke energiuavhengigheten. Mens det har vært tilnærmet full stopp i fornybarutbygging i Norge, har Europa slått rekorder år etter år. 2025 ble det første året hvor produksjon av strøm fra fornybare kilder oversteg strøm produsert av fossile kilder i EU.
Landene som har bygget ut mest fornybar energi, er nå mindre sårbare for galopperende gasspriser. I Spania har gass bare satt prisen på strøm 15 prosent av timene hittil i år, noe som har gitt blant Europas laveste kraftpriser – og lavere kraftpriser enn i Sør-Norge.
Selv i møte med dagens energikrise kan ferske uttalelser fra EUs energikommisær Dan Jørgensen ikke misforstås: «I fremtiden må vi kvitte oss helt med avhengigheten av gass».
Equinors oljetåkete verdensbilde
Mer norsk gass øker risikoen for å havne i «gassfellen»
Akutt uro over europeiske gasslagre gjør det nærliggende å diskutere økt gassproduksjon, og i Norge øker presset på gassutvinning i Barentshavet.
Men når Europa bygger ut mer fornybar energi, øker risikoen for at vi investerer oss inn i «gassfellen»: Mer infrastruktur og produksjon låst til fossil økonomi lenger enn markedet, klimapolitikken og sikkerhetspolitikken tillater, slik forskerne Bård Harstad og Katinka Holtsmark har advart mot.
Å bli fanget i «gassfellen» er dobbelt uheldig for Norge, som også flommer over av Europas beste fornybare energiressurser i vann- og vindkraft. «Gassfellen» forsinker investeringer i fornybar energi. For hver krone investert i fornybar energiproduksjon, ble det investert 26 kroner i olje og gass i Norge i 2025.
Klimaendringene er allerede en sikkerhetstrussel
I møte med energikriser, må vi ikke glemme det store bildet: Klima- og naturkriser topper listen over de største risikoene vi står overfor det neste tiåret, i følge World Economic Forum.
2025 ble det varmeste året i Norge noensinne. Natoøvelsen Cold Response måtte tilpasses fordi bakken ikke var frosset. I nord endres spillereglene når isen trekker seg tilbake i Arktis, der den globale oppvarmingen går dobbelt så fort: Stormaktsrivaliseringen flytter inn, og nye sårbarheter oppstår.
Norge er en energinasjon, men også en kyst- og polarnasjon. For oss er klima og sikkerhet allerede samme sak. Å øke utvinningen av fossil energi risikerer å bli et langsiktig tap for egen sikkerhet.
EU-kommisjonen anbefaler tiltak som reduserer etterspørsel etter olje og gass
Et valg vi fortsatt kan ta
Den viktigste lærdommen i møte med energikrisen er at raskere dekarbonisering er sikkerhetsstrategi. Norge har alle forutsetninger for å trygge oss selv og Europa – raskere. Med over 50 prosent av all magasinert vannkraft i Europa og de beste vindressursene, kan få andre land fase inn rimelig fornybar energi raskere og billigere enn Norge.
Likevel ble 2025 det svakeste året på over ti år for installert ny fornybar energi i Norge. Ikke grunnet mangel på prosjekter, teknologi, kapital eller egnede areal – men som en konsekvens av valg vi som samfunn har tatt.
Energipolitiske valg i dag får langsiktige konsekvenser. Norge bør velge den linjen som gjør oss og våre allierte mindre sårbare: Mer fornybar energi, mer robust strømnett og høyere tempo i omstillingen – ikke en ny runde med økt fossil innlåsing.
Energikrisen er en fossil krise
