De siste ukene har det igjen vært debatt i det ganske land om utbygging av vindkraft. Denne gangen er det kommunenes vetorett som er under angrep. Noe alle burde være enige i, er Byglands ordfører Granheims beskrivelse av et polarisert debattklima.

Det er synlig i lokalaviser landet rundt at flere som er imot vindkraft både kan rope høyt, bruke skremselsteknikker og svært tvilsom forskning for å spre sine budskap.

Vi må bygge mer fornybar kraft i Norge, både for klima, ny industrivekst og for å komme videre i det grønne kappløpet hvor vi allerede halter med oljeskoa på. Det kan skje ved at private selskaper stikker av med fortjenesten for vår natur. Eller det kan skje ved at staten tar mer ansvar for lokalisering og fordeling av godene.

Må bygge ut mer kraft

Grunnen til at vindkraft har gått så bra i Danmark, er at de har et system hvor fordelene faktisk tilfaller lokalsamfunnet. Dette kan minne om hvordan vannkraften ble stor i Norge: Nemlig gjennom offentlig eierskap og at ressursene kom fellesskapet til gode. Også den gang manglet regjeringen et helhetlig syn på arealbruken, og utbyggingen tok ikke slutt før det meste var bygget ut.

Det gikk på enorm bekostning av naturverdier, for eksempel i Mardøla og Alta. Det er det ingen som ønsker en gjentakelse av den historien. Ingen vil at naturen vi er glade i skal tapetseres med vindmøller. Men vi må ha mer kraft.

All kraftutbygging har konsekvenser

Vi må tørre å anerkjenne at all kraftutbygging har konsekvenser. For å sørge for at den bygges der det er best, må det offentlige ta større ansvar for å kartlegge hvor den bør lokaliseres. I dag har utbygger ansvar for å foreslå hvor vindkraftverkene skal ligge.

Hvis kommunene heller hadde utredet områder som egner seg for utbygging, kunne vi sikret flere møller på arealer som allerede er bygget ned. I tillegg må fordelene tilfalle lokalbefolkningen, for eksempel gjennom statlig eierskap eller fellesskapsfinansiering.

Løsninger folk kan akseptere

Undersøkelser viser nemlig at endring av plassering er den største faktoren som kan gjøre folk mer positive til vindkraft. Flertallet av norsk befolkning har vist at vi ikke kan ofre naturen ved kraftens alter. Men konsekvensene av å ikke erstatte fossil energi vil bety mer økosystemødeleggelse, som også vil ramme norsk natur. Nå er det staten og kommunenes rolle å finne løsninger som folk kan akseptere.

Utbyggingen må komme i gang igjen

Naturen har en kostnad som ikke kan måles i inntekter til private selskaper og kommunene. I tillegg til å satse på havvind og sol, må vi tørre å se helhetlig på vindkraftutbyggingen. Noen steder må den bygges. Allerede nedbygd natur må utredes før man vurderer å rasere nye områder.

Det offentlige har sjansen til å ta kontroll over arealpolitikken med et helhetlig syn og et bedre konsesjonssystem. Det ansvaret må de ta, for å sikre at utbyggingen kan komme i gang igjen.