I stadig flere politiske prosesser behandles energi som et investeringsobjekt som først og fremst må bestå testen om kortsiktig lønnsomhet. Det kan høres fornuftig ut. Men når dette prinsippet gjøres styrende for energipolitikken, risikerer vi å ta beslutninger som er direkte i strid med både energifaglig kunnskap, historisk erfaring og våre langsiktige samfunnsmål.

Et ferskt eksempel finner vi i min kommune – Drammen. I arbeidet med ny temaplan for energi ble det flertall, etter forslag fra Jon Helgheim i Fremskrittspartiet, for et prinsipp om at alle energitiltak i kommunal regi må være økonomisk lønnsomme for å kunne gjennomføres.

Samtidig ble forslag fra oss i Venstre om tydeligere kobling mellom energi, areal og næringsutvikling ikke vedtatt. Resultatet er en plan som på papiret er ambisiøs, men som i praksis kan bli vanskeligere å følge opp.

Les også:

Når mer vind og sol gir lavere verdi: Hva skjer med strømprisene?

Reduseres til et snevert regnestykke

Problemet er ikke at økonomi vektlegges. Det må vi naturligvis gjøre. Problemet oppstår når energipolitikk reduseres til et snevert, bedriftsøkonomisk regnestykke – ofte basert på metoder som er utviklet for å sammenligne enkeltteknologier, ikke for å styre komplekse energisystemer.

Den mest brukte av disse metodene er LCOE (Levelized Cost of Energy). LCOE har verdi som et sammenligningsgrunnlag for produksjonskostnader på anleggsnivå. Men som stadig flere fagmiljøer har påpekt, sier metoden lite om de faktiske kostnadene ved å bygge og drifte et robust energisystem.

LCOE fanger verken opp behov for nettutbygging, fleksibilitet, systemtjenester, beredskap, effekt eller samfunnsøkonomiske konsekvenser av manglende forsyningssikkerhet.

Kan føre til systematisk feilinvestering

Det er nettopp derfor UNECE, i samarbeid med blant annet IEA, akademia og energibransjen, nå arbeider med å utvikle mer helhetlige beregningsrammeverk for energisystemer.

I desember 2025 lanserte UNECE et initiativ for å gå fra LCOE til det de kaller en full system cost approach – der også nett, balansering, fleksibilitet, systemtjenester og eksterne kostnader inngår i analysene.

Dette arbeidet er ytterligere utdypet i rapporten Understanding the Full System Costs of the Electricity System, utarbeidet for UNECE av Quantified Carbon.

Her vises det hvordan ensidig bruk av LCOE kan føre til systematisk feilinvestering: teknologi kan fremstå som billig på papiret, samtidig som de samlede systemkostnadene øker – særlig i kraftsystemer med høy andel variabel produksjon og stramme nett.

Konsekvenser for kommunene

Norsk energihistorie viser at energisystemer ikke bygges gjennom kortsiktige regnestykker alene. Strømnett, fjernvarme, vannkraft og industriell energiinfrastruktur har gitt enorm verdiskaping over tid, men sjelden rask avkastning i tidlig fase. De ble realisert fordi man vurderte helheten: forsyningssikkerhet, konkurransekraft og regional utvikling.

Overført til kommunal energipolitikk blir dette svært konkret. Mange energitiltak i kommunal regi – som lokal energiproduksjon, energilagring, fjernvarme, nettforsterkning eller tilrettelegging i næringsområder – har høy samfunnsnytte, men begrenset eller forsinket bedriftsøkonomisk avkastning.

Hvis slike tiltak stoppes av et absolutt krav om kortsiktig lønnsomhet, er risikoen stor for at kommunene i praksis fraskriver seg muligheten til å bidra aktivt til energiomstillingen.

Kartlegging av grå arealer

Venstre har valgt en annen tilnærming – både lokalt og nasjonalt.

I Drammen fremmet Venstre til den nevnte temaplanen, sammen med MDG og Pensjonistpartiet, forslag om å koble energiplanlegging tettere til areal og næring, og om å sikre at kartlegging av grå arealer faktisk brukes videre i kommuneplanleggingen.

Dette ble dessverre nedstemt. Kartleggingen av gråarealene skal heldigvis gjennomføres uansett. Vi i Venstre kommer til å være pådrivere for at denne kunnskapen aktivt brukes og innlemmes når vi om kort tid skal rullere kommuneplanens arealdel, med fokus på nye arealer til energi og næring.

Nasjonalt har Venstre også vært blant pådriverne for en energipolitikk som vurderer samfunnsøkonomisk nytte, forsyningssikkerhet, naturhensyn og langsiktig konkurransekraft i sammenheng.

Å bygge systemer for morgendagen

Det samme perspektivet deles av brede aktørallianser som Kraftløftet, der både LO og NHO understreker behovet for å planlegge energi, areal og industri mer helhetlig – og for å ta i bruk verktøy som faktisk reflekterer hvordan energisystemer fungerer i praksis.

Energipolitikk handler i bunn og grunn om mer enn hva som er billigst i dag. Det handler om hvilke systemer vi bygger for morgendagen. Hvis vi kun spør om et tiltak er lønnsomt på kort sikt, risikerer vi å svare nei på løsninger som er helt nødvendige på lang sikt.

Det er en risiko Norge – og norske kommuner – ikke har råd til å ta.

Alle aktører – både små kommuner og store stater – spiller en rolle i å drive innovasjonen av morgendagens energiløsninger videre, gjennom en riktig blanding av risikovilje og investeringskløkt.