Kilder til Energi og Klima: EU vil forby olje og gass fra Arktis

20. oktober legger EU-kommisjonen frem sin nye Arktis-strategi. Det ser ut til at den vil inneholde en bitter pille for den norske oljelobbyen. Brussel vil ha et såkalt moratorium på olje og gass produsert nord for polarsirkelen, ifølge en talsperson i kommisjonen.

– Vår tilnærming til moratoriet forblir uendret: vår politikk har som mål å møte klimaendringene og beskytte miljøet, samt å støtte bærekraftig økonomisk utvikling, sier talspersonen til Energi og Klima.

Opplysningen bekreftes også til Energi og Klima av en annen kilde i EU-kommisjonen. Det var Euronews som først skrev om at planene består.

Aasland: – EU bestemmer ikke

Energiminister Terje Aasland (Ap) er misfornøyd med beslutningen.

– Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU, sier han til Energi og Klima.

Han viser til at Norge står for om lag 30 prosent av EUs gassimport.

– Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende. Norge er en stabil og pålitelig leverandør av olje og gass, og det gjelder også vår produksjon i Barentshavet.

Bransjeorganisasjonen Offshore Norge deler Aaslands oppfatning. Equinor opplyser til Energi og Klima at de stiller seg bak Offshore Norge i denne saken.

– Det er Norge som styrer norsk olje- og gasspolitikk, og det vil vi fortsette å gjøre. I dag kommer omlag 30 prosent av gassen som Norge leverer til Europa fra nord. Om få år vil 50 prosent av gassen vi leverer til Europa komme fra nord, sier Offshore Norge-leder Hildegunn Blindheim.

Hun understreker at EU trenger all norsk gass, også den fra Arktis.

– På åtte måneder har EU brukt mer på russisk gass fra Arktis enn i hele 2025. Det understreker behovet for norske leveranser i lang tid fremover, sier Blindheim.

EU vil fase ut all olje og gass

Beslutningen fra kommisjonen samsvarer med tidligere retorikk fra energikommissær Dan Jørgensen, som i januar slo fast at det er EUs mål å fase ut all import av olje og gass.

– I fremtiden har vi ikke råd til å være avhengig av noen som helst. Vi må kvitte oss med avhengigheten av gass, og med avhengigheten av fossil energi, sa Jørgensen til EU-parlamentet.

Nyheten blir mottatt med jubel fra Bellona-stifter Frederic Hauge:

– EU avviser Norge og norsk oljelobby kontant. Selv i en knalltøff energiskvis, med intens lobby fra norske myndigheter, prioriterer EU klima og arktisk natur. Det står det stor respekt av, sier han.

Også Natur og Ungdom gleder seg, og ber regjeringen forholde seg til beskjeden fra Brussel:

– Norge kan ikke borre etter olje uten et europeisk marked som vil kjøpe. Natur og Ungdom forventer at regjeringen respekterer EUs tydelige beskjed, sier sentralstyremedlem i organisasjonen, Kristin Carelius.

Lobbykamp

Helt siden i fjor høst har det vært spenning knyttet til hvorvidt den oppdaterte versjonen fortsatt vil ta til orde for å forby utvinning av olje og gass i Arktis, slik tidligere versjoner har gjort.

Den norske regjeringen har nemlig lagt frem store planer om å utvide norske petroleumsaktivitet nord for polarsirkelen, spesielt i Barentshavet. Det siste året har en rekke norske politikere og lobbyister tatt opp Arktis-moratoriet i møter med kommisjonen.

Den norske siden har vært opptatt av å belyse at det allerede i dag importeres olje og gass fra Arktis til EU, blant annet fra Equinors LNG-anlegg i Hammerfest.

– Hvis svaret er at man i Arktis, som er en enorm region, skal ha et moratorium for all energiutvikling, da er ikke Europa, mener jeg, oppdatert på kunnskapen, sa Støre til Energi og Klima i juni.

EU har også fått sterk kritikk for å øke importen fra Russlands arktiske gassanlegg, Yamal LNG, i forkant av at et fullt forbud mot russisk gassimport trer i kraft i 2027.

Bakgrunnen for EUs forbudsønske er at Arktis er en region som rommer spesielt sårbare økosystemer. Disse er sårbare for endringer forårsaket av petroleumsaktivitet. Fiskebestander er for eksempel utsatt for seismiske undersøkelser i letefasen, mens sot som legger seg på snø fører til raskere smelting. Det er også vanskeligere å rydde opp oljesøl ved en ulykke i islagte havområder.

«For lite, for sent»

I en fersk rapport advarer miljøorganisasjonen WWF mot den norske retorikken, som har presentert ny norsk olje- og gassaktivitet som et svar på Europas utfordringer med energisikkerhet.

WWF mener de nye norske prosjektene er «for lite, for sent», og peker på at det historisk har vært lang utbyggingstid for plattformer og infrastruktur i det høye nord. De mener ny produksjon realistisk kan komme i drift i 2045, på et tidspunkt hvor store deler av EUs energiforsyning vil komme fra fornybare kilder.

Ifølge WWF får EU kun 1,4 prosent av sin gassimport fra den norske delen av Arktis. Det står i kontrast med uttalelser fra både utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre (begge Ap), som tidligere har hevdet at tallet er nærmere seks-åtte prosent.

Varsler sterkere sikkerhetsfokus

EUs nåværende Arktis-strategi, som ble vedtatt i 2021, har klima- og miljø som et hovedfokus. Det ser ut til at den kommende oppdateringen heller vil fokusere primært på sikkerhet.

I en felles uttalelse fra 12 av EUs regjeringssjefer heter det at «Arktis gjennomgår raske og dype endringer, med konsekvenser for europeisk sikkerhet».

Lederne, som møttes i Rovaniemi nord i Finland, lover investeringer i infrastruktur og militært samarbeid.

– Denne delen av det europeiske kontinentet er den aller viktigste delen når det kommer til vår sikkerhet. Tiden der det høye nord har fått lav oppmerksomhet er forbi, sier Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.

Arbeidet med en ny strategi fikk forhøyet prioritet da Donald Trump gjentok truslene om å bruke militær makt for å ta over Grønland i januar i år.