8

Stillinger
8
Klimakalender
Klimadesken
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin er Energi og Klimas EU-korrespondent, med base i Brussel. Han har tidligere jobbet i VG og NRK. Kontakt: philippe@energiogklima.no
Publisert 16.09.2026, 11:57
EU-korrespondenten

Fra brann­slukking til mineral­selskap – her er de nye prosjektene Von der Leyen vil satse på

Under sin tale om unionens tilstand lovet kommisjonspresident Ursula von der Leyen å fortsette «uavhengighetskampen» med flere nye klimaprosjekter. Her er de viktigste punktene i hennes slagplan.
Ursula von der Leyen taler fra en talerstol med EU-flagget i bakgrunnen.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har gjort sin tale om unionens tilstand til en viktig arena for å lansere nye politiske prosjekter. Foto: EU-kommisjonen
Publisert 16.09.2026, 11:57
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin er Energi og Klimas EU-korrespondent, med base i Brussel. Han har tidligere jobbet i VG og NRK. Kontakt: philippe@energiogklima.no

Med Canadas statsminister Mark Carney ved sin side, beskrev EUs mest sentrale politiske leder et Europa som både er mer sårbart og sterkere enn noensinne.

– Disse to utsagnene kan virke motstridige, men er begge sanne. Og de reflekterer de ekstraordinære tidene vi opplever. En kompleks tidsalder med store muligheter og store farer, som alle land må navigere, sa Ursula von der Leyen.

Den svært etterlengtede talen i Strasbourg vil bli lagt merke til for å ha lansert en rekke nye initiativer. For eksempel idéen om et eget europeisk sikkerhetsråd, som skal kunne møte sammensatte trusler som ikke helt når opp til definisjonen av krig, som sabotasje og valgpåvirkning. Ikke minst inviterte hun Carneys Canada inn i unionen som «assosiert medlem», en hittil uprøvd tilknytningsform.

I tillegg skal kloke hoder samles til en ny Europeisk kongress, som skal tenke ut en ny visjon som kan inspirere nye generasjoner av europeere. Kongressen er inspirert av samlingen filosofer, forskere og politikere som ble holdt i 1948.

Selv om sikkerhet og geopolitikk var den klare røde tråden, betyr det på et mer operasjonelt nivå å løse utfordringer knyttet til klima, miljø og energi.

– Europa kan ikke forbli en industriell stormakt dersom energiprisen forblir strukturelt for høye, sa kommisjonspresidenten.

– For klimaendringene var dette sannhetens sommer. Nesten ingen deler av kontinentet vårt ble skånet. I Belgia ble en flere århundrer gammel myr brent til en ødemark av aske, fortsatte hun.

Hetebølgeplan og brannslukkingsflåte

Blant de fremmøtte i parlamentet i Strasbourg var familien til den danske piloten Rune Kyndal. Piloten døde mens han bekjempet skogbrann i Hellas.

– Rune ga sitt liv for å redde andre. I dag står hele Europa i hans gjeld, sa Von der Leyen til Runes mor og brødre.

Hun har bedt flere av kontinentets mest erfarne brannmannskaper og redningsarbeidere om å komme med nye forslag for å styrke europeisk respons på den økende skogbrannfaren. Et forslag er å danne en egen europeisk brannslukkingsflåte, som kan flyttes dit det er behov. Europa har i dag en mindre slik flåte som bistår land som trenger det, og den består av flere fly og helikoptre.

Von der Leyen listet også opp de voldsomme konsekvensene av hetebølgen som rammet Europa i sommer. 12 millioner tonn med avlinger ble tapt, og mer enn 35.000 mennesker døde tidligere enn ventet som følge av ekstremvarmen.

– Det kan ikke bli noen gjentakelse av denne sommeren. Det er hvorfor vi snart vil presentere en europeisk hetebølgeplan, kunngjorde hun.

Denne planen skal sikre bedre varslingssystemer, bedre helseberedskap og tilpasning av bylandskap og kjøleinfrastruktur.

Les også:

Dette er regningen for Europas hetesommer

En enorm søyle av vann og sedimenter eksploderer opp fra en elv.

Vanninitiativ og klimaforsikring

Planene vil bygge videre på arbeidet med klimatilpasning som kommisjonen er i gang med. I slutten av oktober skal det legges frem et nytt rammeverk for hvordan Europa skal tilpasse seg og bygge beredskap.

En del av arbeidet handler om å sikre tilgang på vann.

– Vi kjenner risikoen som vannmangel utgjør for våre bønder, energi og verdikjeder. Allikevel så går nesten en av fire liter tapt på grunn av lekkasjer fra europeiske rør. Så bortkastet, sa Von der Leyen, og lovet et eget europeisk vanninitiativ.

Hun understreket videre at konsekvensene av klimaendringene setter forsikringssystemet vårt på prøve. Kun 25 prosent av tapene fra ekstremvær er dekket av private forsikringsselskaper. For å adressere dette problemet vil kommisjonen sette opp en egen «klimaforsikringsallianse».

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.

Vi deler aldri din e-postadresse med tredjeparter.

Kritiske råvarer og Arktis

Kommisjonspresidenten var også opptatt av å håndtere den voksende avhengigheten av kinesiske varer.

– Noen sier at det andre Kina-sjokket kommer. Men det er allerede her, sa Von der Leyen.

Kommentaren setter tonen for de pågående handelsforhandlingene mellom Kina og EU. Flere tunge aktører i Brussel har tatt til orde for at EU må sette makt bak kravene, og i praksis risikere en tollkrig med verdens nest største økonomi.

Et av de mest akutte punktene er Kinas dominans av verdikjedene for kritiske råvarer.

– Vi er mer enn 80 prosent avhengig av Kina for mange kritiske råvarer. 90 prosent for noen sjeldne jordarter, advarte den tyske toppolitikeren.

Hun lover nå å etablere et eget europeisk selskap for kritiske råvarer. Det vil i så fall være første gang på lang tid at europeiske land går sammen for å etablere en felles statlig bedrift. Selskapet skal bidra med å få tilgang på og lagre kritiske råvarer som trengs for elbil-, databrikke- og batteriindustrien.

Canada blir en svært viktig partner i det arbeidet. Verdens nest største land er rikt på ressurser. Von der Leyen håper de kan bruke den nye tilnærmingen til Arktis i EU som ett springbrett.

– Vi skal gjøre Arktis til vårt flaggskip-prosjekt, sier hun.

Samtidig konkretiserer hun planene for Europas store infrastrukturprosjekt, Global Gateway. Det skal bygges en såkalt «Midtkorridor» gjennom Kaukasus til Sentral-Asia. Prosjektet likner på en europeisk rival til det kinesiske Belte og vei-initiativet.

ANNONSE
Bluesky

Hjelp oss å bli mer synlige på Google!

Den aller enkleste måten å støtte Energi og Klima på, er å legge oss til som en av dine foretrukne kilder når du søker på Google. Dette bidrar til synlighet for journalistikken vår på Googles plattformer. Slik bidrar du til at vi kan nå enda flere lesere som er interessert i nyheter om energi og klima. Tusen takk!

Legg til i Google Discover

Les også

En enorm søyle av vann og sedimenter eksploderer opp fra en elv.
16. september 2026

Dette er regningen for Europas hetesommer

Portrettbilder av en mann og en kvinne, et mikrofonikon med teksten «ENERGI OG KLIMA» og et kart over Europa med EU-stjerner.
16. september 2026

Nå går debatten om EUs kvotesystem

Utsnitt av EU-flagget med tre gylne stjerner på blå bakgrunn, ved siden av en mønstret blå vegg.
10. september 2026

EU vil bli en stormakt, hvorfor vil ikke Island være med?

Et tett bylandskap med terrakottatak, et høyt, utsmykket tårn og bygninger med blå- og hvitflislagte fasader under en klar, blå himmel.
9. september 2026

Europa har et boligproblem – Kommisjonen åpner døren for å forenkle regelverk

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere