De økonomiske konsekvensene kan merkes på europeiske gårder. EU-kommisjonens forskningssenter JRC anslår at maishøsten 2026 vil bli den dårligste på nesten 20 år.
I Frankrike anslår myndighetene tapene i jordbruket til minst ti milliarder euro. Staten har varslet over én milliard euro i støtte, og opptil 35.000 gårder vurderes som økonomisk vanskeligstilt, skriver Reuters.
Les også:
Franske bønder venter svakeste maisavling på 50 år
De tapte avlingene rammer ikke bare folk flest. Fiffen må belage seg på at champagneåret 2026 blir et svært lite produktivt ett. Ifølge Politico er produksjonen av den sprudlende vinen redusert med 50 prosent i år.
Tørken og varmen rammet også kraftsystemet.
I Frankrike reduserte energiselskapet EDF i juli kjernekraftproduksjonen med totalt 6,3 gigawatt ved åtte reaktorer. Årsaken var at elvene var blitt for varme til at kraftverkene kunne slippe ut kjølevann uten å overskride miljøskadelige nivåer, meldte Reuters.
I Romania ble begge to reaktorer stengt midlertidig på grunn av den ekstremt lave vannføringen i Donau. Det krevde at militæret kom inn for å sprenge løs steinmasser og øke vannføringen. Reaktorene er på 706 megawatt hver og dekker normalt rundt en femdel av Romanias strømbehov.
Tørken reduserte også vannføringen til europeiske vannkraftverk, mens høye vanntemperaturer begrenset kjølingen ved gass- og kullkraftverk, og solcellepaneler produserer mindre effektivt i sterk varme. Totalt var nedgangen på over to prosent av EUs årlige kraftproduksjon.
Les også:
Franske atomkraftverk stenger på grunn av hetebølge
Isolert sett kan slike effekter av et varmere klima være store problemer. Ser man samlet sett på kostnadene, er bildet enda mer dystert. En analyse fra nederlandske Triodos Bank anslår at ekstremvarme og tørke kan redusere EUs bruttonasjonalprodukt i 2026 med rundt én prosent, tilsvarende 180 milliarder euro, eller et snaut norsk statsbudsjett.
Banken anslår at lavere produksjon i landbruket og høyere matpriser reduserer BNP med rundt 0,15 prosent. Begrenset kraftproduksjon og høyere strømpriser koster rundt 0,15 prosent, mens problemer for skipsfart, jernbane og annen transport bidrar med omtrent 0,15 prosentpoeng nedgang.
Den største posten er imidlertid redusert arbeidsproduktivitet, anslått til et saftig minus på rundt 0,6 prosent. Sterk varme gjør fysisk arbeid tyngre, gir flere pauser og kortere arbeidsdager. Varmen kan også svekke konsentrasjon og søvn.
Dødsfall, tap av natur og mye av kostnadene ved skogbranner er ikke inkludert i anslaget på 180 milliarder euro.
Analysen fra Triodos bygger på solid vitenskap. Den fagfellevurderte studien «Going NUTS» publisert i fjor sommer tyder på at kostnadene ikke forsvinner når temperaturen faller. Forskerne har analysert 1160 regioner i 27 EU-land fra 1995 til 2022.
De sammenlikner utviklingen etter hetebølger, tørke og flom med utviklingen i tilsvarende regioner som ikke ble rammet. På denne måten forsøker de å se på hvordan økonomien sannsynligvis ville ha utviklet seg uten ekstremværet.
To år etter en sommer med hetebølge var produksjonen i den rammede regionen 1,5 prosent lavere, viser studien. Fire år etter en tørke var gapet på 3 prosent. Fire år etter en flom var det 2,8 prosent.
Les også:
Frp vil se kostnadene før de bestemmer klimapolitikken
Kostnadsanslagene setter tonen for en høst hvor flere sentrale energi- og klimasaker står på dagsorden i Brussel. En sammenlikning med nyere energikriser tyder på at klimakrisen er enda mer akutt for den europeiske økonomien.
EUs samlede utgifter for importert energi var på 604 milliarder euro i 2022, mot 427 milliarder euro i 2024. Altså var ekstrakostnaden på omtrent 180 milliarder under den verste delen av Europas verste energikrise.
Som følge av krigen rundt Hormuzstredet i år anslår Centre for Research on Energy and Clean Air at EU fra mars til august betalte 78 milliarder dollar mer for fossil energi. Det er under halvparten av Triodos’ estimater for årets ekstremsommer.
Les også:
Europa varmes opp raskere enn resten av verden
Tallene og bildene fra i sommer ser ut til å gi EU-kommisjonens «grønne giv» ny vind i seilene. Etter planen skal visepresident for grønn omstilling Teresa Ribera og klimakommissær Wopke Hoekstra presentere sitt forslag til et rammeverk for klimatilpasning 28. oktober.
En studie bestilt av Kommisjonen anslår at EU, medlemslandene og privat sektor samlet må investere rundt 70 milliarder euro årlig frem til 2050 for å dekke behovene for klimatilpasning. Av dette trengs omkring 30 milliarder til infrastruktur, 21 milliarder til å bevare og restaurere økosystemer og 12 milliarder til matsikkerhet.
Les også:
Klimaregningen vokser i Europa – i Norge vet ingen hvor stor den er
Ribera har åpnet for at dette kan finansieres gjennom mer felles EU-gjeld og en skatt på ekstraordinære inntekter hos selskapene som selger fossil energi.
– Vi har fått nok realitetssjekker til å forstå at utgifter til klimatilpasning ikke er luksus. Det er en krystallklar nødvendighet, sier klimakommissær Wopke Hoekstra til Politico.
