Frp vil se kostnadene før de bestemmer klimapolitikken
– Norge skal ikke være en gratispassasjer som sier at alle andre skal kutte. Men vi skal kutte det vi får alle andre med på å kutte.
Det sier Fremskrittspartiets Tor Mikkel Wara i intervju med Energi og Klima.
Partiet står fortsatt ved både Parisavtalen og EUs kvotesystem, til tross for at Wara retter kraftig kritikk mot begge.
– Vi må erkjenne at Parisavtalen ikke har fungert. Utslippene har økt hvert år. Jeg skulle ønske Parisavtalen fungerte bedre, men den gjør altså ikke det, sier Wara.
Også EUs kvotesystem mener han har blitt for hardt, særlig for europeisk industri.
Nå skal CO2-krana stenges saktere
– Jeg deler den bekymringen som nå også kommer fra Kommisjonen, nemlig at kvotesystemet er for hardt og for brutalt, og holder på å ødelegge europeisk industri, sier han.
Samtidig mener Wara at prinsippet bak kvotesystemet er godt, fordi utslippskuttene skjer der de koster minst.
Hvordan skal kuttene tas?
Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å kutte utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Norge har samtidig knyttet seg til EUs klimaregelverk, som består av tre deler: kvotesystemet, innsatsfordelingen og regelverket for skog og arealbruk.
Hvordan Norge skal oppfylle klimamålet, avhenger dermed av kombinasjonen av utslippskutt hjemme, deltakelsen i EU-regelverket og eventuelle kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU.
Det er foreløpig ikke avklart om EU-samarbeidet alene vil være nok til å nå Norges Paris-mål. Derfor kan det også bli nødvendig å kjøpe klimakvoter utenfor EU/EØS.
I april stilte Wara selv klima- og miljøministeren spørsmål om hvordan utslippskuttene frem mot 2030 skulle fordeles mellom nasjonale tiltak, EU-samarbeid og kjøp av kvoter i og utenfor EU.
På spørsmål om hvilken fordeling han selv ønsker, svarer Wara:
– Nei, jeg vet ikke. Men jeg vil gjerne vite kostnadene ved de ulike fordelingene. Mitt problem er at jeg ikke kan svare på spørsmålet uten å ha fått et bedre kunnskapsgrunnlag.
– Vi må forstå hva ting koster
Det er først og fremst én ting Wara mener mangler i klimapolitikken: regnestykkene.
– Vi må forstå hva ting koster. Det gjør vi på alle andre områder av politikken.
Med kostnadene på bordet mener Wara det blir mulig å sammenligne ulike klimatiltak og vurdere hvilke klimamål som faktisk er realistiske.
– Vet vi ikke stort sett hva ting koster, da?
– Vi har ikke gjort det for 70-prosentmålet, som er målet i klimaloven. Det er der kritikken vår ligger, sier han og legger til:
– Når det kommer konkrete tiltak, ser vi også at slike beregninger ikke alltid er gjort. I vår hadde vi to tiltak. Det ene gjaldt offshorefartøy, hvor det ikke lå en slik beregning ved. Det andre var 30 milliarder kroner i lån til et fond i Brasil, hvor det heller ikke lå en slik beregning.
Hva vil Frp gjøre i Norge?
– Men vi skal kutte utslipp også i Norge?
– Ja, men det er vanskelig å si hvilken klimapolitikk som er best når vi ikke får regnestykkene og ikke får satt tiltakene opp mot kostnadene.
– Så inntil vi får en fullstendig kartlegging av kostnadene, skal vi ikke kutte noe i Norge? Er det Frps posisjon nå?
– Nei. Vi har jo også støttet andre ting. Vi har blant annet støttet elbilpolitikken i Norge. Vi satt i regjering da den ble ført.
– Men fremover?
– Foreløpig står vi på elbilpolitikken. Og historisk har vi vært med på ganske mye klimapolitikk.
– Men hva skal Frps klimapolitikk konkret være for å kutte utslipp i Norge fremover?
– Vi har jo ikke foreslått å øke elbilavgiftene. Men problemet er at da vi vedtok dette og var med i regjering, visste vi heller ikke kostnadene.
Mindre bekymret
Wara sier selv han har blitt mindre bekymret for konsekvensene av klimaendringene etter å ha satt seg grundigere inn i Klimapanelets rapporter.
Han mener mediene lenge har overdrevet konsekvensene av klimaendringene, blant annet gjennom fremstillinger han sammenligner med «en fullskala atomkrig».
– De bildene har også jeg levd med. Men da jeg begynte å gå gjennom Klimapanelets rapporter, ble jeg mindre bekymret, sier Wara.
Gjennom sommeren har han selv vist til Klimapanelets rapporter for å argumentere for at konsekvensene av klimaendringene er mindre dramatiske enn det inntrykket han mener ofte skapes. Flere har imidlertid kritisert han for å være for selektiv i sin fremstilling av rapportene.
På spørsmål om han ikke er litt vel selektiv, svarer Wara:
– Det kan du si. Jeg kjøper den. Men min jobb er å nyansere det bildet som andre skaper. Og det bildet som andre skaper, er ikke nyansert. Jeg klarer ikke hele tiden å tegne hele bildet selv, det ville blitt veldig lange artikler, men det viktige for meg er å løfte frem ting som ikke har blitt sagt, sier han, og legger til:
– Men jeg kan bli flinkere til å nyansere, også jeg.