Nå skal CO₂-krana stenges saktere

EU-kommisjonen har lagt frem sitt forslag til en oppdatering av EUs kvotesystem, ETS. Det skjer etter hard kniving internt blant kommissærene, helt til målstreken.

Det er en megareform av EUs klimapolitikk som helhet, og vil gjelde også for norske aktører når den endelige vedtatte teksten blir en del av EØS-avtalen. Forslaget skal sendes på høring i Norge med frist i midten av september.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) bekrefter at Norge vil forbli en del av ETS etter 2030, og roser EU for sin «offensive klimapolitikk».

– Vi har valgt en mer næringsvennlig linje, sier klimakommissær Wopke Hoekstra, som likevel lover at forslaget er helt i linje med EUs klimamål.

Oppdateringen vil dramatisk endre rammevilkårene for europeisk kraftproduksjon, industri, luftfart, sjøfart og avfallsforbrenning. Disse sektorene må kjøpe kvoter basert på hvor mye klimagasser de slipper ut.

Én kvote, som i dag koster rundt 80 euro, gir retten til å slippe ut ett tonn CO₂-ekvivalenter. Men for alle sektorer utenom kraft, har 85 prosent av kvotene hittil blitt delt ut gratis.

Samlet har systemet likevel vært vellykket, og omtales som «hjørnesteinen i klimapolitikken». EU har et av verdens strengeste og dyreste kvotemarkeder.

Gir mange millioner ekstra tonn utslipp

Nå går systemet mot en ny fase, der mengden kvoter og gratiskvoter trappes ned. Det har vært mye spenning rundt detaljene for denne nedtrappingen. Naturligvis, ettersom et desimal kan bidra til flere titalls millioner tonn CO₂-utslipp ekstra, og koste selskaper milliarder euro.

De foreslåtte endringene skaper bekymring for om klimamålene vil være innen rekkevidde.

–  Det kan bli unødvendig dyrt å nå 2040-målet, og de sårt tiltrengte investeringene i innovasjon står i fare, sier leder for tankesmien Strategic Perspectives, Linda Kalcher.

Det reduserte ambisjonsivået står i kontrast med de akutte konsekvensene av klimakrisen som rammer det europeiske kontinentet.

– De siste månedenes hetebølger har krevd rundt ti tusen menneskeliv. At EU-kommisjonen vil svekke sitt viktigste våpen mot klimaendringene betydelig midt i denne hetebølgekrisen, er fullstendig uforståelig, sier EU-parlamentariker Sara Matthieu fra De grønne.

Les også:

EU-landene enige: Klamrer seg til skjørt klimamål for 2040

Svarer på «utfordringer»

Forslaget til kommisjonen fortsetter kursen mot færre kvoter og høyere karbonkostnader, men i et saktere tempo enn tidligere.

Årsaken er at EUs tidligere mer ambisiøse planer har støtt på tre utfordringer, sier Hoekstra.

– Den første er den urettferdige konkurransen europeiske selskaper møter på det globale markedet. Den andre er at mange selskaper ikke har investert nok i utslippskutt enda, og for det tredje har ikke medlemslandene brukt en stor nok andel av kvoteinntektene på å finansiere utslippskutt, skisserer han.

Gratiskvotene skal fases ut først i2040, og i 2030 kommer fremdeles 78 prosent av kvotene til å deles ut gratis.

Også den totale mengden kvoter skal begynne å gå mot null. Mengden kvoter reduseres først med 3,7 prosent årlig inn mot 2036, og så 1,7 prosent etter det.

Inntil to prosent av reduksjonene i ETS kan nås ved hjelp av internasjonale klimakvoter, som kommisjonen skal kjøpe inn på vegne av alle aktørene.

Les også:

Nesten halvparten av EUs klimakvoter deles ut gratis – slik fungerer det

Avviser urettferdig behandling av selskaper

Analyseselskapet Veyt anslår at disse endringene samlet sett vil føre til at det blir 450 millioner flere kvoter tilgjengelig i markedet mellom 2030 og 2040. Altså kan selskaper slippe ut 450 millioner tonn mer CO₂, eller ti ganger så mye som Norges utslipp.

Samtidig nedjusterer de sine anslag for gjennomsnittlig kvotepris i perioden, ned fra 395 euro per tonn til 227 euro per tonn.

Halvparten av kvoteinntektene til medlemslandene skal øremerkes til investeringer i elektrifisering og utslippskutt, og de gjenværende gratiskvotene skal gjøres betinget på at selskapene legger planer for og investerer i utslippskutt. Flere selskaper som har ligget foran i avkarboniseringen har uttalt seg kritisk til at konkurrentene som ikke har kuttet utslipp likevel har blitt belønnet.

De nye betingelsene skal sikre at de som har somlet med å kutte utslipp, ikke kan gjøre som de vil lenger, sier Hoekstra.

– Dette forslaget styrker klimainnsatsen, samtidig som kvotesystemet gjøres til en reell drivkraft for innovasjon og investeringer og Europa reindustrialiseres for fremtidens rene økonomi, sier han.

Samtidig ønsker man å holde kvoteprisen stabil og forutsigbar, så man styrker den såkalte markedsstabiliseringsreserven som gir kommisjonen evnen til å slippe nye kvoter ut i markedet når prisen svinger oppover, eller kutte flere kvoter når prisen svinger nedover.

Klimamål i fare

Det kan bety at mer utslipp må kuttes i andre sektorer enn tidligere antatt.

Talsperson for klima i EU-kommisjonen, Anna Kaisa Itkonen, opplyser at forslaget skal redusere de faktiske utslippene i ETS med 85 prosent innen 2040 sammenlignet med 2005.

Når permanent CO₂-fjerning regnes med, blir nettoreduksjonen 87 prosent. Det tilsvarer rundt 61 prosent lavere utslipp i 2040 enn i 2030, dersom målene sammenlignes direkte.

EU vedtok i år etter intense debatter å kutte utslippene sine med 90 prosent innen 2040, sammenliknet med 1990. Inntil 5 prosent kan kuttes ved hjelp av internasjonale klimakvoter, og dermed er målet for Europa på minst 85 prosent. Det betyr også at 2 prosent av utslippsmålet for ETS kan nås med internasjonale kvoter.

Sektorene som omfattes av ETS står i dag for rundt 40 prosent av utslippene i EU, og når de reduseres med 87 prosent betyr det at de to andre søylene i EUs klimapolitikk kollektivt må kompensere for at ETS ikke bidrar til mer enn 90 prosent utslippskutt.

– Tallene vi har foreslått i dag er totalt sikret for å nå 90 prosent, sier Hoekstra.

Men han ville ikke svare på spørsmål om hva den faktiske utslippsreduksjonen for ETS i 2040 blir, og hvordan det påvirker resten av klimapolitikken. Målet var ikke en del av kommisjonens konsekvensanalyser, og detaljene ble endret i siste liten.

De to andre delene av klimapolitikken er medlemslandenes nasjonale mål, innsatsfordeling (ESR), og skog- og arealbrukssektoren (LULUCF). Men utslippskuttene og karbonopptaket i disse sektorene har foreløpig levert under forventning. Det er dermed uklart hvor stort bidraget fra disse sektorene kan bli.

Kvotesystemet er i dag satt opp for å redusere utslippene med 62 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005, mens ESR skal kutte 40 prosent. Målet for skog- og arealbrukssektoren er å nå et netto karbonopptak fra natur på 310 millioner tonn CO₂ innen 2030. Et slikt opptak vil redusere EUs nettoutslipp med 6,7 prosent sammenliknet med 2005.

Steile fronter

Forslaget var en hard kamp for de 27 kommissærene å bli enige om. Først ble forslaget utsatt med to dager. Så ble pressen kalt inn til pressekonferanse fredag morgen, men måtte vente i snaue to timer mens debattene fremdeles pågikk, før det endelige forslaget ble vedtatt.

Og uenighetene stopper ikke nå. Forslaget må fortsatt debatteres av medlemslandene og EU-parlamentet. Der er det også ventet opphetede diskusjoner, da konservative politikere stadig oftere truer med å finne sammen med ytre høyre-siden for å vanne ut klimapolitikk og miljøstandarder.

Blant medlemslandene er det en stor koalisjon som har uttalt seg skeptisk til kvotesystemet som helhet, og Italia har til og med foreslått å sette hele systemet på pause.

Ekspertene i de mange grønne organisasjonene i Brussel er ikke fornøyde.

– Det er fortsatt bekymring for om de foreslåtte endringene bevarer kvotesystemets langsiktige investeringssignal og i tilstrekkelig grad anerkjenner selskaper som allerede har forpliktet seg til ambisiøse planer for utslippskutt, sier Dr. Kirsten Scholl i klimatankesmien Epico.

–  EU risikerer å svekke grønne investeringer og skyver en større del av målet om 90 prosent utslippskutt over på sektorene utenfor kvotesystemet, uttaler Andrea Spignoli i Bellona Europa.

Les også:

Varmepumper, elbiler og lavere skatter – Slik vil EU doble strømandelen