Verdikjedene for blant annet fornybar energi, strømnett, batterier og varmepumper sysselsetter over fire millioner mennesker. Ren energi sto ifølge planen for 30 prosent av veksten i EUs økonomi i 2023.
Det er ikke første gang EU satser på elektrifisering. Men de siste årene har andelen av energiforbruket ligget stabilt på rundt 23 prosent.
Den største hindringen er prisen. Strøm er i gjennomsnitt nesten tre ganger dyrere enn gass for bedrifter og to og en halv ganger dyrere for husholdninger, målt per energienhet.
– Dette er et grunnleggende hinder, sier en embetsperson i kommisjonen.
Sammen med planen kommer et lovforslag som slår fast at avgiftene på strøm ikke skal være høyere enn på gass. Det er et kontroversielt forslag, ettersom skatter og avgifter er blir bestemt nasjonalt.
Kommisjonen kan likevel presentere forslag om skattepolitikk dersom de er «underordnet» et annet lovforslag, og bidrar til å oppnå et større mål. Da må de voteres over, under krav om forsterket flertall.
– Det er en forpliktelse. Landene må gjennomføre prinsippet i nasjonal lov, understreker EU-embetspersonen.
Les også:
Stoltenberg vil forsyne EU med trygg olje og gass – ny EU-plan kan få markedet til å krympe med 60 prosent
Kommisjonen vil ifølge utkastet også oppfordre medlemsland til å redusere merverdiavgiften på elbiler, varmepumper, batterier og elektrisk industriutstyr. Den er også ofte høyere for elektriske løsninger enn for eksempel gassfyring.
Et annet tiltak er såkalt «sosial leasing». Her oppfordrer kommisjonen medlemslandene til å subsidiere langtidsleie av for eksempel en elbil eller varmepumpe. Tiltakene skal være målrettede for husholdninger med lave og middels inntekter. Planen anslår at det å leie en elbil til rundt 100 euro i måneden kan spare en husholdning med stort transportbehov for 1800 euro årlig i Spania og 1300 euro i Tyskland. For varmepumper foreslås også billige lån og nedbetaling over strømregningen.
Dette står i kontrast med subsidiene mange land har gitt til bensin eller gass for å lette på trykket i lommeboken. Disse ordningene ønsker kommisjonen på lengre sikt å fase ut.
Pengene kan blant annet komme fra EUs sosiale klimafond, som skal hjelpe sårbare husholdninger. Inntektene til fondet kommer fra det nye kvotemarkedet for drivstoff og oppvarming, kalt ETS 2.
Les også:
Deltagelse i EUs sosiale klimafond satt på vent – igjen
Tiltakene er målrettet mot tre ulike sektorer: industri, transport og bygg. For industrien mener kommisjonen at 60 prosent av energibruken som i dag dekkes av brensler, teknisk sett kan elektrifiseres. Derfor må insentivene skrus til.
EUs kvotesystem (ETS) bidrar til å gjøre fossile utslipp dyrere. I revisjonen av kvotesystemet, som også presenteres fredag, vil kommisjonen knytte gratiskvoter tettere til investeringer i utslippskutt.
Les også:
Megareform av EUs klimapolitikk kommer fredag – vil bremse kvotekutt
For å sikre investeringer deles det ut store summer: EUs bank for industriell avkarbonisering setter av 100 milliarder euro. I tillegg settes det til side 30 milliarder av inntektene fra ETS, og EUs innovasjonsfond skal støtte innovative løsninger for elektrifisering.
Når det gjelder transport vil kommisjonen styrke kravene til utslippsfrie kjøretøy i offentlige innkjøp, bygge flere ladere for lastebiler og bruke bilbatterier til å levere strøm tilbake til nettet.
For bygninger, som står for halvparten av EUs gassbruk, er målet å doble installeringen av varmepumper innen 2030. Kommisjonen vurderer krav om varmepumpe i offentlige bygg. Støtten skal kombineres med oppussing av de dårligste byggene. Dette skal blant annet hjelpe europeiske borgere med å overleve de stadig hyppigere hetebølgene, på en mer energieffektiv måte enn gjennom klimaanlegg.
Til disse formålene mobiliseres penger fra EUs regionalmidler, moderniseringsfondet og landenes egne gjenreisningsplaner etter koronapandemien.
Handlingsplanen kommer samtidig som stadig flere aktører advarer om en uforutsett stor økning i energiforbruk knyttet til bygging av datsentre i Europa. Debatten har rast om sentrene skal få prioritert tilgang på strøm, og om de bør få lettelser i miljøkrav.
Dette håper kommisjonen å begrense ved å integrere datasentrene i strømplanene. Datasentrene skal tilpasse forbruket til tider og steder med ledig kapasitet, bygge egen kraftproduksjon og levere overskuddsvarme.
Sentrene skal energimerkes, og det settes minstekrav til hvor fleksible datasentrenes energiforbruk skal være.
Les også:
Datasentre kan sprenge Irlands utslippsbudsjett
Handlingsplanen henger også sammen med utbyggingen av strømnett. Nettpakken som allerede forhandles i EU, skal gi raskere tillatelser, bedre nettplanlegging og mer åpen informasjon om ledig kapasitet.
Les også:
EU-landene enige om ny nettpakke
Der nettpakken bidrar til å forbedre strømsystemet ved å bygge bedre infrastruktur, skal elektrifiseringsplanen bidra med å løse problemene ved å tilpasse forbruket bedre til infrastrukturen som er der. Det vil kommisjonen gjøre ved å endre prinsippene for hvordan nettleien skal fastsettes.
Nettleien skal i større grad variere med tid og sted. Det skal bidra til at det lønner seg å lade bilen, varme huset eller produsere varer i en fabrikk når nettet har god kapasitet, og helst ikke når det er forbrukstopp.
Det er fortsatt nasjonale reguleringsmyndigheter som skal fastsette nettleien, forsikrer en embetsperson. De får samtidig flere verktøy til å prioritere modne prosjekter i nettkøen etter faktisk behov.
Nettselskapene skal også belønnes for å bruke batterier, digitale styringsverktøy og andre alternativer til nye kraftlinjer.
– Når de ser et problem, svarer de noen ganger med en kabel. Vi vil få dem til å vurdere smarte nettløsninger, sier embetspersonen.
