Ble sett på som klimaproblem – nå vil EU satse på kua
EU løfter frem kyr som viktig for matberedskap, sikkerhets og distriktspolitikk. Norges Bondelag mener Norge bør la seg inspirere av EU.
Disse damene har blitt mer attraktive for politikerne som styrer EUs landbrukspolitikk. Foto: NTB/AP Photo/Michael Probst
For få år siden diskuterte flere EU-land hvordan de kunne få ned antallet kyr. Nå advarer EU-kommisjonen mot at det kan bli for få husdyr og bønder i deler av Europa.
I sin nye husdyrstrategi presentert 7. juli gir Kommisjonen husdyrhold en langt mer positiv rolle. Kyr, sauer, griser og fjørfe skal sikre mat, holde bygder levende og gjøre EU mindre avhengig av andre land.
– For å få til dette, må vi komme oss forbi polariserende debatter og jobbe med praktiske løsninger. Vi vil at EUs bønder skal tjene penger og være forberedt på kommende risikoer, sier landbrukskommissær Christophe Hansen.
Husdyrhold, en sektor som i EU er verdt 400 milliarder euro og sysselsetter 7 millioner mennesker, «er viktig for EUs matsikkerhet, strategiske selvstendighet og livskraftige bygder», heter det i strategien. EU vil også hindre at jordbruksarealer blir forlatt.
Det er en tydelig endring i retorikk og politikk.
EU har fortsatt som mål å kutte utslippene, men denne strategien sier ikke at antallet dyr skal ned. Kommisjonen vil i stedet støtte bøndene som kutter utslipp gjennom bedre fôr, avl, teknologi og behandling av husdyrgjødsel.
Vil sette færre krav og gi mer belønning
Strategien kunngjør at det skal lages en ny metode for å kunne regne ut utslipp på hver enkelt gård.
Dagens klimaregnskap bygger ofte på gjennomsnittstall for ulike dyr og produksjonsformer. EU mener disse tallene ikke alltid fanger opp tiltak som gjøres på gården.
Landbrukskommissær Christophe Hansen presenterte den nye strategien i Strasbourg, der det har vært flere store bondedemonstrasjoner før. Foto: EU-kommisjonen.
En bonde som bruker bedre fôr, får friskere dyr eller avler fram kyr som slipper ut mindre metan, skal synliggjøres i regnskapet.
EU vil også lage et frivillig «bærekraftskompass». Det skal hjelpe bonden med å måle egen framgang. Det kan bidra til å gi bonden forhandlingsmakt overfor meierier eller slakterier som vil markedsføre bærekraftige produkter. Slik kan man få avtaler som gir bedre betalt for utslippskutt, dyrevelferd og andre miljøtiltak.
Kommisjonen vurderer også om kutt i utslipp fra husdyr kan godkjennes gjennom EUs ordning for karbonfjerning og -landbruk, CRCF. Det kan gjøre at bønder som binder opp mer CO₂ gjennom dyreholdet sitt kan få betalt for sertifikater, og motta mer offentlig støtte.
Målet er å gå fra støtte som belønner at bonden følger krav, til støtte som i større grad belønner resultater.
Kommisjonen ønsker blant annet å belønne mer presis foring, avl, oppsamling av biogass og bedre lagring av gjødsel. Kommisjonen anslår at slike tekniske tilpasninger kan redusere utslippene fra husdyrhold med minst 16 prosent innen 2040.
Regjeringen mener Norge allerede er på ballen
Første nestleder Bodhild Fjelltveit i Norges Bondelag mener Norge bør hente inspirasjon fra den nye EU-strategien.
– Norsk landbruk må ta utgangspunkt i det ressursgrunnlaget vi faktisk har. Store deler av arealene våre egner seg kun til gras, beite og utmark, ikke til korn eller grønnsaker, sier hun.
Hun mener beitedyr må få en tydeligere plass i norsk beredskap.
– Beitedyra er en del av matberedskapen, fordi de bruker ressurser vi mennesker ikke kan spise selv.
Landbruks- og matdepartementet mener at norsk landbrukspolitikk allerede bygger på det samme premisset: Korn og grønnsaker skal produseres der forholdene er egnet. Husdyr skal utnytte graset i andre deler av landet.
– Dette bidrar til økt samlet jordbruksproduksjon, opprettholdelse av jordbruksarealer og et aktivt jordbruk i hele landet, skriver departementet til Energi og Klima.
Departementet mener at årets jordbruksavtale tar hensyn til nettopp dette, og gir støtte til husdyr, beite, utmark og produksjon i distriktene.
Bodhild Fjelltveit er nestleder i Norges Bondelag. Foto: Norges Bondelag.
Fjelltveit mener likevel at ordningene må styrkes. Det gjelder driftstilskudd, husdyrtilskudd, beitetilskudd, utmarksbeitetilskudd og distriktstilskudd.
– Det viktigste er økonomien i produksjonen. Skal vi ha storfeproduksjon i hele landet, må virkemidlene treffe brukene som faktisk utnytter gras, beite og utmark, sier nestlederen i Bondelaget.
En stor utslippskilde
Kommisjonens nye strategi møter også sterk kritikk for å ignorere en av EUs største utslippskilder.
– Kommisjonens husdyrstrategi synes å unngå de vanskelige spørsmålene og tar ikke tak i det akutte behovet for å stanse intensiveringen av EUs husdyrsektor, sier Marco Contiero, som leder Greenpeace EUs arbeid med landbrukspolitikk.
Landbruket står for om lag 12 prosent av EUs samlede utslipp. Metan fra fordøyelsen til kyr og andre drøvtyggere utgjør nær halvparten av utslippene fra landbruket. Metan fra gjødsel står for ytterligere 17 prosent.
Samtidig går antallet dyr går ned. I 2025 hadde EU 72 millioner storfe, 131 millioner griser, 55 millioner sauer og 10 millioner geiter. Alle bestandene falt fra året før.
Kommisjonen ser dette som en mulig trussel mot matproduksjon og utsatte bygder.
Ifølge det europeiske miljøbyrået (EEA), kan beitedyr holde landskapet fra å gro igjen og redusere skogbrannfare. Rundt en tredel av naturtypene som er beskyttet av EUs habitatregler, er avhengige av beiting. Samtidig advarer organet om at intensivt husdyrhold kan gi store utslipp og forurense jord og vann.
Miljøorganisasjonen European Environmental Bureau mener strategien går for langt i å forsvare dagens produksjon.
De kritiserer EU for å ikke sette bindende mål for metankutt eller reduksjon i antallet dyr.
– Den eneste særbehandlingen metanutslipp bør få, er at de må kuttes raskt, sier Mathieu Mal i organisasjonen.
Fortsatt skeptisk til EU-styring
Landbruksdepartementet understreker at selv om Norge og EU ikke deler en felles landbrukspolitikk, så er det rom for samarbeid.
– Innenfor rammene av EØS-avtalen, deltar Norge aktivt på møter i Kommisjonen der forslag til regelverkstekster for dyrehelse og dyrevelferd blir diskutert. Norge har også vært medlem av EUs dyrevelferdsplattform siden denne ble opprettet i 2017, skriver departementet.
Bondelaget støtter EUs satsing på beredskap og nye støtteordninger, og ønsker mer samarbeid velkommen.
– Vi bør samarbeide tett med EU der det er klokt, blant annet om forskning, dyrehelse, beredskap, klimamåling, teknologi og kunnskapsutvikling, sier Fjelltveit.
– Men samarbeid er noe annet enn å gi fra seg styringen og verktøyene som gjør det mulig å produsere mat i hele Norge.
Den nye kursen gjør altså ikke at Bondelaget ønsker EUs felles landbrukspolitikk inn i Norge.
– Norge trenger nasjonal styring, jordbruksavtale, importvern og virkemidler tilpasset norske forhold. Landbrukspolitikken er i hovedsak utenfor EØS, og det er en viktig grunn til at Norge fortsatt kan ha en landbrukspolitikk som er laget for norske jorder, norske fjøs og norske beiteområder, sier Fjelltveit.
