Les også:
Tilliten til fossil energi er borte – kanskje for godt
EU-kommisjonen har respondert på krisen med politikk-pakken Accelerate EU, som skal gi mer fornybar energi raskere, og flere europeiske land har varslet at de vil trappe opp energiomstillingen.
Klimastiftelsen: – Kommer omstillingen til å gå raskere nå?
Korpås: – Omstillingen har jo ikke gått raskt nok så langt, ikke i forhold til 1,5-gradersmålet, sannsynligvis ikke 2-gradersmålet heller, så omstillingen må gå fortere for at vi skal klare de lavutslippsscenariene som vi så for en stund tilbake.
– Noen av de europeiske energiscenariene så for seg flere hundre gigawatt med havvind i Nordsjøen og Østersjøen, og det tar tid å levere dette når det er høye kostnader i verdikjeden og politisk usikkerhet. Dessuten har jo optimismen rundt hydrogen dempet seg. Men hendelsene i Midtøsten i år kan bidra til å få energiomstillingen tilbake på det sporet den bør være på.
Klimastiftelsen: – Tror du vi kan komme tilbake på et spor der togradersmålet kan nås?
Korpås: – Det jeg tenker er at Hormuzstredet og energisikkerhetssporet kan få oss tilbake på et spor som er tilstrekkelig for å nå klimamålene, i alle fall i Europa.
Det jeg tenker er at Hormuzstredet og energisikkerhetssporet kan få oss tilbake på et spor som er tilstrekkelig for å nå klimamålene.
– Europa har vært en fanebærer for å bygge ut fossil energi med fornybar energi og til dels også atomkraft, med klima og miljø som begrunnelse. Nå er Europa blitt veldig opptatt av energisikkerhet, og for tiden trumfer det klimaargumentet, på godt og vondt. Man må rope høyt om klima for å bli hørt, men hvis man sier «energisikkerhet», så nikker alle overalt. Når du da kobler redusert fossil import til energisikkerhet, så har du det.
– Dette har vi sett i flere store studier jeg har vært med på, blant annet et europeisk samarbeid kalt Sustainable Energy Security for Europe som ble ledet av det europeiske vitenskapsakademiet. Og vi kom med en ganske omfattende rapport i fjor, der det var to bærebjelker: Den ene var redusert fossil import i bytte med mer fornybar energi og til dels atomkraft. Og det andre var økt nettutbygging for å kunne få mer fleksibilitet i kraftoverføringen mellom land. Dette er en pakke som Europa trenger for å bli mer klimavennlig og for å ha energisikkerhet.
Man må rope høyt om klima for å bli hørt, men hvis man sier «energisikkerhet», så nikker alle overalt.
Klimastiftelsen: – Og det er vel i stor grad den veien det har gått?
Korpås: – Ja, til dels. I Sverige ble jo plutselig hele havvindsatsingen lagt på is på grunn av interferens med forsvarsinteresser, men det er en annen historie.
Uten å gå for langt ned den avstikkeren, kan det nevnes at det også her i Norge kan være en konflikt mellom forsvarsinteresser og havvind. Montel skrev nylig at Forsvaret mente havvind-prosjektet Utsira Nord kan gi vesentlige, negative konsekvenser for militær virksomhet.
Energiprofessoren peker på at Europa har mye sol- og vindkraft, som når det ikke blåser eller er sol, må kombineres med regulerbare energikilder eller andre løsninger.
– For å få akselerert energiomstillingen må det bygges ut mer fleksibilitet. Og vi trenger mer fleksibel energibruk. Det kan være politisk og samfunnsmessig vanskelig å innføre, selv om det ikke er teknologisk vanskelig. Man kan for eksempel erstatte naturgass med varmepumper, ikke sant? Da får du fleksibilitet i temperaturreguleringen, og det finnes masse smart hardware og software som kan styre varmepumpenes forhold til kraftnettet på en smart måte. Dette er enkle løsninger som det er forsket på i tjue år.
Les også:
Sverige setter nye kraftkabler på vent i EU-strid
Klimastiftelsen: – Ja, smarte styringssystemer, mener du? De er jo ikke alltid så brukervennlige, det er kanskje mest folk som deg som forstår seg på dem?
Korpås: – Jeg tenker på styringssystemene, ja, for varmepumper og alle mulige elektriske apparater. Det finnes masse bra løsninger, men det er tydelig vanskelig å få noe volum på det. Og her er jeg teoretiker, for i praksis har jeg den dummeste varmepumpa i hele Norge. Jeg må skru opp og ned selv, manuelt.
Klimastiftelsen: – Jeg har en smart varmepumpe, men jeg vet jo ikke hvor smart den egentlig er, for jeg har ikke noen app, og forholder meg ikke til den.
Korpås: – Nei, men de beste løsningene er jo de du ikke forholder deg til. Du bare aksepterer at den er smart for deg.
– Her finnes det mange muligheter til å spare penger på smart styring av forbruk, men i Norge kom strømstøtten og norgespris og tok knekken på det.
Les også:
Feilinformasjon fra Aasland om Norgespris
Den europeiske varmepumpeforeningen (EHPA) kom nylig med en markedsanalyse som viser at varmepumper erstatter store mengder flytende gass (LNG) og kutter europeiske utgifter til energiimport. Ifølge analysen erstatter varmepumper nå dobbelt så mye energi som Europas gassimport fra Midtøsten i 2025.
Etter Hormuz-krisen har Frankrike meldt at landet dobler den økonomiske innsatsen for å erstatte fossil energi med ren elektrisitet. Samtidig møter bilforhandlere i Europa og ellers i verden langt større interesse for elbiler etter krisen.
I juli skal EU-kommisjonen komme med en handlingsplan for elektrifisering. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har sagt at «Hvis vi vil ha reell uavhengighet, må vi få fart på elektrifiseringen».
Klimastiftelsen: – Har det begynt å få utslag på noe statistikk ennå, eller er det foreløpig mer snakk om signaler om at det vil skje, at energiomstillingen skal gå raskere?
Korpås: – Installasjon av batterier ser i alle fall ut til å gå veldig raskt nå, og det vil måtte bli økt etterspørsel etter batterier som en match til sol. Det er jo helt nødvendig, med de prisvariasjonene som Europa har nå. Men for elbiler går det foreløpig altfor tregt. Det tar tid før det blir noe du ser tydelig på volumstatistikken, men jeg har stor tro på både varmepumper og elbiler for Europa.
Les også:
Europeere kjøper mer varmepumper igjen
– Ellers forventer jeg at EU vil få en del voksesmerter i forbindelse med at kraftnettet i mange land gjerne ikke er bygd for så store laster, altså så store mengder med kraft. Men her kan også distribuerte batterier komme inn som nettstøtte, mens man bygger ut mer nett. Bedre nett og større fleksibilitet er jo noe kraftselskapene, bransjen og forskning egentlig har jobbet med i mange år, men implementering har tatt tid.
– Kanskje krisen med Hormuzstredet, og olje og gass, får opp farta på den praktiske gjennomføringen av ting som egentlig allerede er tilgjengelig. Jeg tror det, da.
Elektrifisering er et internasjonalt «buzzord» i energiomstillingen for tida. For å vise til IEA-sjefen igjen, så har Fatih Birol sagt at «elektrifisering av alt er nøkkelen til Europas framtid».
Klimastiftelsen: – Det virker som om man snakker mer om elektrifisering enn man snakker om fornybar energi nå?
Korpås: – De europeiske energiscenariene som jeg har forholdt meg til, og for så vidt delvis også vært med å jobbe fram, har snakket om dette i årevis, men nå har elektrifisering fått en ny oppmerksomhetsbølge, ja.
– Og det er jo veldig positivt, at man faktisk erstatter flytende gass med elektrisitet. Men uten et forsterket kraftnett, så blir det vanskelig å få til den elektrifiseringen som alle snakker om. Det er ikke så teknisk vanskelig, men det tar tid.
Klimastiftelsen: – Kan du si litt mer om hvorfor nettet er så viktig for energiomstillingen i Europa nå?
– Mye av det nye forbruket som kommer i forbindelse med energiomstillingen krever veldig høy effekt: Det trengs mye strøm momentant. Et godt eksempel på dette er strøm til opplading av ferger. Det nettet vi har i dag er ikke alltid dimensjonert for å takle en så stor belastning. For å bøte på problemet i påvente av mer nett, kan vi drifte strømnettet en god del smartere enn vi gjør i dag, ved å styre noe av forbruket til tidspunkter der belastningen er lav. Men vi kommer ikke i mål med elektrifiseringen uten mer nett lokalt og sentralt.
Les også:
Høyre-seier for raskere nettutbygging
Klimastiftelsen: – Vil du si at energiomstillingen står og faller på nettet framover?
Korpås: – Kapasiteten til nettet kommer til å styre mye av elektrifiseringen. Særlig utviklingen av distribusjonsnett, altså de lave spenningsnivåene, blir viktig når det handler om boliger og bygg og den slags. Når det kommer til industrien, så kreves det nett der også. Men det er andre faktorer som i større grad bremser omstillingen. Det ene er økonomi, og det andre er innovasjonsgraden. Man må få elektrifiseringsløsninger i industrien til å virke, og man må ta seg råd til det.
Før jul i fjor la EU-kommisjonen fram forslag til en nettpakke med politikk der målet er å bygge ut og modernisere Europas strømnett raskere. I slutten av juni ble EU-landene i Det europeisk råd enige om sine mål for nettpolitikken, og 2. juli ble det enighet i Europaparlamentet. Nå gjenstår forhandlinger mellom de tre EU-institusjonene EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Det europeiske råd, for å lande nettpakken.
Les også:
EU-parlamentet vil at nytt nett og ny kraft oftere overkjører andre hensyn
Klimastiftelsen: – Hvis nettet styrkes kraftig og raskt, vil forutsetningene for fornybar energi endres veldig. Tror du det er mulig med en disruptiv, eller eksplosiv, vekst i Europas energiomstilling, eller vil det gå jevnt og trutt?
Korpås: – Hvis man nå får en kraftig oppgradering av nettet, vil det likevel ta noen år før det begynner å komme ordentlig på plass, så det vil kanskje ikke komme veldig mye ny kapasitet på én gang. Men samtidig kan man løse noe av utfordringene med for lite nett gjennom praktiske løsninger som smart styring og batterier. Og da får man mulighet til å installere langt mer solcellepaneler enn i dag, fordi det vil være mer plass i nettet. Så kanskje vi kan si at omstillingen framover vil gå i trappetrinn.
