EU-parlamentet vil at nytt nett og ny kraft oftere overkjører andre hensyn

Vil begrense nasjonale unntak

Et av de viktigste grepene er at byggingen av kraftnett og fornybarprosjekter i større grad skal regnes som «tvingende allmenn interesse».

Prosjektene skal ikke godkjennes automatisk, men de kan veie tyngre når myndigheter og domstoler vurderer energiutbygging opp mot andre hensyn, som natur, arealbruk, lokal motstand og bevaring av kulturminner.

I motsetning til EUs medlemsland i Rådet, ønsker komiteen å gjøre det vanskeligere å lage nasjonale unntak fra reglene. Ifølge Parlamentet skal unntak bare kunne brukes i særskilte tilfeller, der det er nødvendig for å beskytte viktig kulturarv.

For Fuglsang handler dette om å gjøre energiutbygging til et tydeligere samfunnshensyn.

– For meg er det klart: Europaparlamentet mener alvor med å få fart på utfasing av importert fossil energi, skriver han på LinkedIn etter avstemningen.

Han skriver samtidig at målet er «mer nett, mer fornybar energi og raskere», men «uten å ofre Europas høye miljøstandarder».

Strammere frister – men mer sosial fordeling

Komiteen vil også innføre kortere tidsfrister og mer bruk av stilltiende godkjenning. Det betyr at enkelte prosjekter eller deler av saksbehandlingen kan regnes som godkjent dersom myndighetene ikke svarer innen fristen.

Tilhengerne mener det er nødvendig for å hindre at prosjekter blir liggende fast i forvaltningen. Kritikere frykter at det kan svekke nasjonal kontroll og presse fram godkjenninger uten tilstrekkelig behandling.

Parlamentets industrikomité vil at selve saksbehandlingen for nettilknytning som hovedregel ikke skal ta mer enn tre måneder, mens maksfristen for at prosjektene kobles opp til nettet blir på mellom seks og ni måneder.

I tillegg foreslår parlamentarikerne å heve grensen for når små solkraftanlegg, energilagring og ladestasjoner trenger tillatelse, fra 100 til 200 kilowatt.

Forslaget har en mer sosial profil enn kommisjonens versjon. Parlamentarikerne mener at enda flere prosjekter skal få et krav om å gi tilbake en del av inntektene sine til lokalbefolkningen. Kommisjonen har foreslått at en slik regel skal gjelde for prosjekter med kapasitet større enn 10 megawatt, men parlamentet mener den nedre grensen skal være 7 megawatt.

Svensk gjennomslag i Rådet

Parlamentets vedtak kommer bare dager etter at EUs energiministre ble enige om Rådets forhandlingsposisjon til nettpakken.

Pakken består av to lovforslag: en revisjon av TEN-E-forordningen, som regulerer transeuropeisk energiinfrastruktur, og et direktiv om raskere konsesjonsbehandling.

Det mest politisk følsomme punktet i Rådet handlet om bruken av flaskehalsinntekter. Kommisjonen hadde foreslått at en del av ubrukte flaskehalsinntekter skulle øremerkes grensekryssende infrastrukturprosjekter.

Det møtte sterk motstand i Sverige, som har store inntekter fra slike flaskehalser. Også Norge har støttet den svenske linjen.

Rådets kompromiss innebærer at en andel av ubrukte flaskehalsinntekter skal brukes på prosjekter som reduserer flaskehalser mellom land. Men kravet skal ikke gjelde inntekter fra prisområdegrenser innad i ett land. Det skal heller ikke gjelde inntekter som er samlet inn før de nye reglene trer i kraft.

Andelen skal starte på 10 prosent fra 2028 og øke til 25 prosent i 2031.

Dermed tegner det seg et tydelig bilde av forhandlingene som venter: Medlemslandene har dempet deler av Kommisjonens forslag, og ønsker å beholde mer nasjonal kontroll. Parlamentets industrikomité gjør det motsatte, og vil presse hardere på for raskere tillatelser og for at nett og fornybar energi skal ha sterkere forrang.

Nordiske EU-politikere mener Arktis-olje fører til økt risiko og sårbarhet