Feilinformasjon fra Aasland om Norgespris
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
I sitt motinnlegg til Kristine Johanne Viddal Moen, Synne Lefdal og Karen Byskov Lindberg ved NTNU, forsøker Aasland å så tvil om resultatene fra en grundig studie.
Resultater fra en fersk masteroppgave viser imidlertid at husholdninger i Sør-Norge som har valgt Norgespris har økt strømforbruket sitt mer enn husholdninger som har den vanlige strømstøtteordningen.
Dette resultatet burde ikke overraske noen. At en lav og fast strømpris gir høyere etterspørsel, er grunnleggende økonomisk teori. Da forslaget om å innføre Norgespris var på høring advarte en rekke av tunge faginstitusjoner mot akkurat dette: Konkurransetilsynet, SSB, NVE, Statnett, Nordpool og NHO.
Grunnen til situasjonen i dag er at energiminister Terje Aasland (Ap) og regjeringen ikke har utredet modeller som både skjermer husholdningene mot høye strømpriser og samtidig ivaretar insentivene til energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring.
Slike modeller er allerede foreslått av blant andre Lund og Rosendahl og Samfunnsøkonomisk analyse, med bred støtte i ulike fagmiljøer.
Vi kan ikkje frede noregspris
Kirsebærplukking
Aaslands argument om at enkelte grupper med Norgespris har lavere gjennomsnittsforbruk enn grupper uten, forteller oss ingenting om den faktiske virkningen av ordningen.
Her svarer han i realiteten på feil spørsmål ved å presentere en analyse som kun viser nivåforskjeller mellom grupper i dag, fremfor å undersøke effekten av selve ordningen. Dette er et klassisk eksempel på å forveksle nivåforskjeller med årsakssammenhenger og gir et misvisende bilde av virkeligheten.
Med en prislapp på 21,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte i 2026, er det avgjørende at debatten om Norgespris bygger et best mulig faktagrunnlag.
Den sentrale problemstillingen er ikke hvem som bruker mest strøm i absolutte tall, men hvordan valget av Norgespris påvirker forbrukeratferden over tid sammenlignet med tidligere år.
Ved å fokusere på at noen Norgespris-kunder kan ha hatt lavere forbruk i utgangspunktet, bidrar statsråden til å tåkelegge det sentrale poenget om at de samme kundene nå viser en tydelig økning i forbruket etter at de tegnet avtalen.
Temperaturkorrigering kan være et nyttig verktøy
Temperaturkorrigerte forbrukstall brukes for å gjøre strømbruk i bygninger sammenlignbar over tid, uavhengig av naturlige værvariasjoner.
Siden romoppvarming utgjør den største delen av energibruken i norske husholdninger og påvirkes direkte av utetemperaturen, vil ukorrigerte tall i stor grad være drevet av temperatursvingninger.
Uten temperaturkorrigering risikerer man at effektene av både atferdsendringer og energieffektivisering blir skjult av variasjoner i været.
Aasland legger stor vekt på at husholdninger bruker mer strøm når det er kaldt ute, noe alle er enige i. Han overser imidlertid at både analyser fra NTNU, landets største strømselskap, Fjordkraft, og seks nettselskaper i Norge har tatt høyde for nettopp dette.
Forbrukstallene fra Elvia, Norges største nettselskap, illustrerer effekten tydelig:
- Desember (mildere enn normalt): Strømforbruket falt for alle, men det falt med 3,1 prosent for kunder med Norgespris, mot 5,7 prosent for kunder uten. En differanse på 2,6 prosentpoeng.
- Januar (kaldere enn normalt): Forbruket økte for alle, men Norgespris-kundene økte med 15,5 prosent, mens kunder uten økte med 10,6 prosent. En forskjell på 4,9 prosentpoeng.
Fjordkraft rapporterer om en tilsvarende temperaturjustert «Norgespris-effekt» på mellom 3,9 og 5,1 prosent økt forbruk i årets første måneder.
Det mest urovekkende er at forbruket øker mest i topplasttimene på ettermiddagen – akkurat når strømnettet er mest presset fra før.
Fjordkrafts data viser at Norgespris-kunder i større grad flytter elbilladingen til ettermiddagen i stedet for å lade om natten. Fast og lav strømpris reduserer motivasjonen til å flytte forbruk.
Teori og virkelighet hånd i hånd
Flere studier viser at lave strømpriser påvirker forbrukernes atferd både på kort og lang sikt.
Når kostnaden ved å bruke strøm reduseres, blir mange mindre opptatt av energisparing og vedfyringen erstattes oftere av elektrisk oppvarming. Når prisen i tillegg er den samme hele døgnet, forsvinner mye av motivasjonen til å flytte forbruk bort fra periodene med høy belastning på nettet.
Økt strømforbruk er derfor ikke overraskende, men et forventet resultat av ordningen.
De langsiktige effektene av dagens Norgesprisordning er mer alvorlige.
Interessen for å etterisolere, skifte vinduer eller investere i varmepumper og solceller blir mindre. Resultatet er høyere strømkostnader, større press på strømnettet og økt risiko for kraftunderskudd i årene som kommer.
Bommer på egne sparemål
Aasland påstår også at husholdningens strømbruk gikk ned i 2025 sammenlignet med 2024. Det er ikke korrekt hvis vi forholder oss til temperaturkorrigerte tall.
Ifølge tall fra NVE økte det temperaturkorrigerte strømforbruket med 0,3 TWh (fra 63,7 til 64 TWh). Utviklingen er dermed ikke i tråd med Stortingets vedtatte mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Vi har faktisk kun spart 1 TWh siden 2015.
Det er fullt mulig å justere Norgespris-modellen slik at den fortsatt skjermer husholdningene mot høye priser.
Med en prislapp på 21,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte i 2026, er det avgjørende at debatten om Norgespris bygger et best mulig faktagrunnlag.
Argumentene fra Aasland fremstår som faglig svake. Det er urovekkende at energiministeren velger å angripe forskere og studenter som leverer grundige analyser, fremfor å ta innover seg at politikken hans svekker insentivene til helt nødvendig strømsparing og fleksibilitet.
Aasland bør nå erkjenne svakhetene ved dagens ordning. Det er fullt mulig å justere Norgespris-modellen slik at den fortsatt skjermer husholdningene mot høye priser, samtidig som den gir tydelige insentiver til smart energibruk.
På den måten belønnes de som tar grep i egne hjem, noe som kan redusere det samlede forbruket og gi lavere strømregninger.
- Vil du dele et debattinnlegg eller en kronikk? Send gjerne en epost til energiogklima@energiogklima.no.