Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energi
Saken oppdateres.
Arbeiderparti-regjeringen legger 12. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. I denne saken samler vi budsjettnyhetene på klima- og energifeltet.
Regjeringen skal forhandle om det reviderte budsjettet på Stortinget med sine budsjettpartnere Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt.
10 milliarder mer til Norgespris
Med Norgespris koster strømmen 50 øre per kilowattime (inkludert merverdiavgift) for husholdninger. Staten dekker mellomlegget hvis markedsprisen er høyere. I tillegg kommer nettleie og avgifter.
Ap kan slippe unna med minimale klimatiltak
Antallet husholdninger som benytter seg av Norgespris, øker. Samtidig har det vært høy markedspris på strøm i Sør-Norge hittil i år. Det betyr at utgiftene til ordningen – og den generelle strømstøtten som ble innført i 2021 – øker kraftig.
I statsbudsjettet for 2026 ble det satt av 11,5 milliarder kroner til ordningene. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 10 milliarder ekstra for å dekke de økte kostnadene.
– En gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge som velger Norgespris vil kunne motta støtte på om lag 10.000–11.000 kroner i 2026 sammenlignet med spotpris, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
I dag er tre firedeler av strømforbruket i husholdninger og fritidsboliger i Sør-Norge dekket av Norgespris, viser tall fra Elhub. Andel strømmålere som har Norgespris i de tre sørlige prisområdene, har økt fra 58 prosent ved nyttår til 67 prosent i dag. I prisområdet NO2 (Sørvest) har 76 prosent av strømmålerne nå Norgespris.
Dekker inn klimautslipp – på en måte
I budsjettenigheten før jul, fikk miljøpartiene på rødgrønn side et løfte om klimakutt på 400.000 tonn CO₂-utslipp som plaster på såret for at Senterpartiet fikk gjennomslag for å hindre en økning i veibruksavgiften.
Til NRK sier MDGs Ingrid Liland at dette er de nå «i boks» med. Hun viser til at regjeringen sender et forslag om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygg- og anleggsprosjekter på høring.
Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høst
Når dette kravet etter planen skal tre i kraft 1. januar neste år, vil det tilsvare 400 000 tonn CO₂-utslipp over de fire neste årene ifølge beregninger fra regjeringen. Men kun hvis regjeringen faktisk velger å innføre de mest ambisiøse kravene.
Regjeringen kommer ikke med egne tiltak for å kompensere for økning i klimagassutslipp som følge av de nye kuttene i drivstoffavgifter fra i våres. Det var Høyre og Sp som gikk i bresjen for å fremme kutt i drivstoffkostnadene som følge av de økte drivstoffprisene etter at USA og Israel angrep Iran og førte til innestengte oljetankere i Hormuzstredet.
Drivstoffdramaet: – Forventer at de ikke øker utslippene nok en gang
Miljøstiftelsen Zero er blant dem som reagerer på dette. De mener regjeringen burde møtt den ekstra fossilstøtten med mer klimapolitikk.
– Vi kan ikke slutte å forvente at regjeringen tar klima på alvor. Nå bruker regjeringen veldig mye penger på å gi folk billigere strøm og fossilt drivstoff, mens det er få grep i klimapolitikken, sier Zero-leder Stig Schjølset.
Nye klimakrav til offshore fartøy skaper splittede reaksjoner
Regjeringen innfører også nye klimakrav til offshorefartøy som brukes i olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Kravene skal gjelde fra 2029.
Kravene innebærer at fartøyene må redusere klimagassintensitet:
- Fra 10 prosent i perioden 2029-2031
- Til 40 prosent innen 2038-2040
Målet er å kutte utslipp, stimulere til utvikling av lav- og nullutslippsteknologi og styrke norsk grønn skipsfart.
Tiltaket kan redusere utslippene med totalt 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter frem mot 2040, anslår regjeringen.
Deler av bransjen reagerer sterkt på kravet. Knut Arild Hareide, leder av Rederiforbundet, mener tiltaket er dårlig næringspolitikk – og klimapolitikk. Offshore Norge og Sjøoffisersforbundet har i tillegg til Rederiforbundet levert kritiske innspill til forslaget da det var på høring.
– Norsk offshoreflåte er allerede blant verdens mest klimaeffektive. Rederiene har store ambisjoner for videre kutt, men det kan ikke skje gjennom dyre særnorske krav som svekker konkurransekraften, skriver Hareide på LinkedIn.
Til VG sier Offshore Norge-direktør Hildegunn Blindheim at det er alvorlig at ikke regjeringen har lyttet til dem i høringsrunden.
Miljøstiftelsen Zero mener derimot det er et godt klimatiltak.
– Det er bra at regjeringen legges frem klimakrav til offshorefartøy. Dette har vi ventet lenge på. Offshoreflåten har store utslipp, og kravet vil føre til mer energieffektivisering, elektrifisering, biogass og andre løsninger vi trenger i skipsfarten, sier Schjølset.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) utdyper tiltaket i E24:
– Det er ikke ubetydelig. Mange næringer vil ønske at de skal få lavere krav om kutt, men da vil andre måtte kutte mer. Dette er et bidrag til prinsippet om at ikke alle kan gjøre alt, men at alle må bidra med sitt, sier Eriksen til avisen.
Ingen penger til Stad skipstunnel
Regjeringen stopper bevilgningene til prosjektet med Stad skipstunnel. Det kan ikke forsvares å bruke milliarder på et prosjekt med så usikker samfunnsnytte, sier finansminister Jens Stoltenberg til NRK.
Han lover penger til rassikring, vedlikehold og andre samferdselsprosjekter på Vestlandet.
