Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energi
Arbeiderparti-regjeringen la tirsdag 12. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. I denne saken samler vi budsjettnyhetene på klima- og energifeltet.
Regjeringen skal forhandle om det reviderte budsjettet på Stortinget med sine budsjettpartnere Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt.
10 milliarder mer til Norgespris
Med Norgespris koster strømmen 50 øre per kilowattime (inkludert merverdiavgift) for husholdninger. Staten dekker mellomlegget hvis markedsprisen er høyere. I tillegg kommer nettleie og avgifter.
Ap kan slippe unna med minimale klimatiltak
Antallet husholdninger som benytter seg av Norgespris, øker. Samtidig har det vært høy markedspris på strøm i Sør-Norge hittil i år. Det betyr at utgiftene til ordningen – og den generelle strømstøtten som ble innført i 2021 – øker kraftig.
I statsbudsjettet for 2026 ble det satt av 11,5 milliarder kroner til ordningene. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 10 milliarder ekstra for å dekke de økte kostnadene.
– En gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge som velger Norgespris vil kunne motta støtte på om lag 10.000–11.000 kroner i 2026 sammenlignet med spotpris, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
Revidert budsjett: – Vi kommer med viktige tiltak
I dag er tre firedeler av strømforbruket i husholdninger og fritidsboliger i Sør-Norge dekket av Norgespris, viser tall fra Elhub. Andel strømmålere som har Norgespris i de tre sørlige prisområdene, har økt fra 58 prosent ved nyttår til 67 prosent i dag. I prisområdet NO2 (Sørvest) har 76 prosent av strømmålerne nå Norgespris.
Svalbardpris: Regjeringen vil innføre en «Svalbardpris» på strøm og fjernvarme til husholdninger og frivillige organisasjoner. Strømmen skal koste maks. 1,2 kr/kWh og fjernvarme 0,6 kr/kWh.
Dekker inn klimautslipp – på en måte
I budsjettenigheten før jul fikk miljøpartiene på rødgrønn side et løfte om klimakutt på 400 000 tonn CO₂-utslipp som plaster på såret for at Senterpartiet fikk gjennomslag for å hindre en økning i veibruksavgiften.
Til NRK sier MDGs Ingrid Liland at dette er de nå «i boks» med. Hun viser til at regjeringen sender et forslag om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygg- og anleggsprosjekter på høring.
Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høst
Når dette kravet etter planen skal tre i kraft 1. januar neste år, vil det tilsvare 400 000 tonn CO₂-utslipp over de fire neste årene, ifølge beregninger fra regjeringen. Men kun hvis regjeringen faktisk velger å innføre de mest ambisiøse kravene.
Regjeringen kommer ikke med egne tiltak for å kompensere for økning i klimagassutslipp som følge av de nye kuttene i drivstoffavgifter fra i våres. Det var Høyre og Sp som gikk i bresjen for å fremme kutt i drivstoffkostnadene som følge av de økte drivstoffprisene etter at USA og Israel angrep Iran og førte til innestengte oljetankere i Hormuzstredet.
Regjeringen skriver i budsjettet at effekten på utslippene av reduksjonen i drivstoffavgifter og veibruksavgiften samlet sett vil være begrenset. Da forutsetter regjeringen at avgiftene går tilbake til normalt nivå 1. september.
Drivstoffdramaet: – Forventer at de ikke øker utslippene nok en gang
Miljøstiftelsen Zero er blant dem som mener regjeringen burde møtt den ekstra fossilstøtten med mer klimapolitikk.
– Vi kan ikke slutte å forvente at regjeringen tar klima på alvor. Nå bruker regjeringen veldig mye penger på å gi folk billigere strøm og fossilt drivstoff, mens det er få grep i klimapolitikken, sier Zero-leder Stig Schjølset.
Også miljøorganisasjonen Bellona etterlyser klimahandling fra regjeringen.
– Dette reviderte budsjettet viser at klimaet taper så fort det butter imot, sier Bellona-leder Sveinung Rotevatn.
Han beklager at satsingene på utslippskutt i industrien – karbonfangst og -lagring (CCS) og Enovas ordninger – ikke får et løft.
– CCS er ikke en nisjeløsning, det er en bærebjelke i norsk klimapolitikk. At regjeringen heller ikke i dette budsjettet følger opp med nye virkemidler, er uforståelig. Norsk industri og norske velgere fikk et løfte om at klimamålene skulle tas på alvor, men regjeringen ser ut til å fokusere på alt mulig annet, sier Rotevatn.
Kutter i klimasatsinger
Regjeringen foreslår i revidert kutt i en rekke viktige klimasatsinger, blant annet i kollektivsatsingen.
- Kollektivsatsingen kuttes med 510 millioner kroner. Store kollektivprosjekter kuttes med 290 millioner kroner og tilskudd til tiltak for fotgjengere, syklister og kollektiv i byene kuttes med 220 millioner kroner. Dette begrunnes med forsinkelser, lavere fremdrift i prosjektene og kan derfor utbetales senere.
- Klimasats kuttes med 123,7 millioner kroner. Dette begrunnes som følge av avlysninger av prosjekter som skulle fått tilskudd. Regjeringen foreslår også endringer i ordningen – se nedenfor.
- Klima- og skoginitiativet (regnskogsatsingen) kuttes med 65,2 millioner kroner
- I tillegg kuttes ytterligere 255 millioner kroner i klima- og miljøbistand. Det skjer gjennom kutt i støtten til miljø- og klimatiltak (kuttes med 55 millioner), tiltak for å redusere marin forsøpling og styrke bærekraftige hav (kuttes 100 millioner kroner) og tiltak for matsikkerhet, fiske og landbruk (kuttes med 100 millioner kroner)
- Klima- og miljøforskning i Forskningsrådet kuttes med 47,8 millioner kroner. Dette begrunnes med forsinkelse i ulike prosjekter og at pengene derfor kan komme senere istedenfor.
- Internasjonale, meteorologiske samarbeidsprosjekter kuttes med 9,1 millioner kroner. Dette begrunnes med lavere kontingent for norsk deltakelse via EUMETSAT.
Øker kvotekjøp og styrker nytt regnskogfond
Kvotekjøp under Parisavtalen (artikkel 6) økes med 215 millioner kroner.
Under fjorårets klimatoppmøte (COP30) lovet Norge 30 milliarder kroner til det nyopprettede regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility, TFFF på kort.
Allerede da innrømmet klimaministeren at noen av disse pengene vil gå fra bistandsbudsjettet og tas fra det såkalte klima- og skoginitiativet (KOS), til tross for advarsler fra Regnskogfondet. KOS vært regjeringens regnskogsatsing i årevis, men det ser nå ut til at en del av potten omdirigeres til det nye TFFF.
KOS kuttes i revidert budsjett med 65,2 millioner kroner, mens TFFF får en fullmakt på lån opptil 30 milliarder kroner frem til 2035.
Nye klimakrav til offshore fartøy skaper blandede reaksjoner
Regjeringen innfører nye klimakrav til offshorefartøy som brukes i olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Kravene skal gjelde fra 2029 og det er operatørene som er ansvarlige for å følge det opp.
Kravene innebærer at operatørene må redusere klimagassintensitet:
- Fra 10 prosent i perioden 2029-2031
- Til 40 prosent innen 2038-2040
Målet er å kutte utslipp, stimulere til utvikling av lav- og nullutslippsteknologi og styrke norsk grønn skipsfart.
Tiltaket kan redusere utslippene med totalt 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter frem mot 2040, anslår regjeringen.
Deler av bransjen reagerer sterkt på kravet. Knut Arild Hareide, leder av Rederiforbundet, mener tiltaket er dårlig næringspolitikk – og klimapolitikk. Offshore Norge og Sjøoffisersforbundet har i tillegg til Rederiforbundet levert kritiske innspill til forslaget da det var på høring.
– Norsk offshoreflåte er allerede blant verdens mest klimaeffektive. Rederiene har store ambisjoner for videre kutt, men det kan ikke skje gjennom dyre særnorske krav som svekker konkurransekraften, skriver Hareide på LinkedIn.
Til VG sier Offshore Norge-direktør Hildegunn Blindheim at det er alvorlig at ikke regjeringen har lyttet til dem i høringsrunden.
Miljøstiftelsen Zero mener derimot det er et godt klimatiltak.
– Det er bra at regjeringen legger frem klimakrav til offshorefartøy. Dette har vi ventet lenge på. Offshoreflåten har store utslipp, og kravet vil føre til mer energieffektivisering, elektrifisering, biogass og andre løsninger vi trenger i skipsfarten, sier Zero-leder Stig Schjølset.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) utdyper tiltaket i E24:
– Det er ikke ubetydelig. Mange næringer vil ønske at de skal få lavere krav om kutt, men da vil andre måtte kutte mer. Dette er et bidrag til prinsippet om at ikke alle kan gjøre alt, men at alle må bidra med sitt, sier Eriksen til avisen.
Utsetter CO₂-avgift på LPG og naturgass
Regjeringen varslet tidligere i år at det ville bli innført CO₂-avgift fra 1. juli på naturgass og LPG (petroleumsgass) for bedrifter som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. I revidert budsjett foreslår regjeringen å utsette innføringen til 1. januar 2027.
I dag er det fritak for CO₂-avgift for kjemiske og metallurgiske virksomheter. Det dreier seg om rundt 30 bedrifter, og det er stor variasjon i størrelsen på bedriftene. Dette er den eneste sektoren igjen som ikke betaler for utslipp fra forbrenning av mineralske produkter – det vil si bensin, mineralolje, naturgass og LPG.
Innføringen av CO₂-avgift er også del av en omlegging der bedrifter enten skal betale for utslippene gjennom CO₂-avgift eller utslippskvoter i EUs kvotesystem, ikke begge deler.
Frp og Sp ønsker omkamp om innføringen av avgiften, skriver E24.
Slår sammen klima- og naturordninger for kommunene
I dag kan kommuner og fylkeskommuner søke støtte til klima- og naturtiltak fra tre tilskuddsordninger: klimasats, natursats og klimatilpasning. Kommunekommisjonen foreslo å slå disse ordningene sammen til én større øremerket tilskuddsordning, og regjeringen følger opp dette.
En sammenslått ordning legger til rette for å se klima- og naturtiltak i sammenheng lokalt, fremholder regjeringen i kommuneproposisjonen for 2027. «Kommunene er best egnet til å prioritere mellom klima- og naturtiltak i tråd med lokale forutsetninger og behov», skriver regjeringen. Den kommer tilbake til innretningen på den nye tilskuddsordningen i statsbudsjettet for 2027.
Ingen penger til Stad skipstunnel – frykter prosjektdød
Regjeringen stopper bevilgningene til prosjektet med Stad skipstunnel. Det kan ikke forsvares å bruke milliarder på et prosjekt med så usikker samfunnsnytte, sier finansminister Jens Stoltenberg til NRK.
Han lover penger til rassikring, vedlikehold og andre samferdselsprosjekter på Vestlandet.
Innsatsgruppen for Stad skipstunnel frykter at dette er kroken på døra for prosjektet. Innsatsgruppen består av representanter fra kommunene nord og sør for Stad, næringsforeningene i regionen, Maritimt Forum og Kystrederiene.
«Uten 100 millioner kroner i RNB og en tydelig bestilling om videreføring fra 2027, har ikke Kystverket grunnlag for å inngå kontrakt før vedståelsesfristen går ut i august. Da dør prosjektet på dato,» heter det i en pressemelding fra innsatsgruppen.
Nytt statlig fond for villrein
Regjeringen oppretter et nytt, statlig villreinfond og pålegger utbyggere med konsesjon til utbygging av vannkraft å betale 54 millioner kroner til kontoen. Fondet er opprettet for å ta bedre vare på villrein.
Pengene skal altså komme fra utbyggere av vannkraft der villreinen påvirkes negativt. Samtidig flytter regjeringen 10,1 millioner kroner i tiltak som skulle gått til verneområder, villrein og naturrestaurering til nye stillinger i Statens naturoppsyn og kostnader knyttet til EUs «karbontoll» CBAM.
Men i tillegg kommer 7 millioner kroner ekstra til villreintiltak.
Vind-millioner til kommunene, Norwep, klimaforskning, småkraft-skatt
Flere klima- og energinyheter fra budsjettet:
332 vindkraftmillioner til vertskommunene: Produksjonsavgiften på vindkraft som ble innført i 2022, vil gi vertskommunene for vindkraftanlegg 331,8 millioner kroner på deling i år. Beløpet ble betalt inn av vindkraftprodusentene til staten i fjor. Inntektene fordeles til vertskommunene året etter avgiftsåret. Den nøyaktige fordelingen av pengene blir klar i høst.
Støtter Norwep likevel: I budsjettenigheten fra desember 2025 ble hele støtten på 45 millioner kroner til Norwep fjernet. Organisasjonen har som formål å støtte internasjonaliseringen av norsk energiindustri. I revidert foreslår regjeringen å bevilge 20 millioner kroner for å sikre driften i 2026. I tillegg fikk Norwep 25 millioner i tilskudd i desember 2025. Ansvaret for Norwep overføres fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.
Styrker klimaforskning i havet: Havforskningsinstituttet skal få 10 millioner kroner til innkjøp av Argo-bøyer som samler inn viktige data om havet. Regjeringen viser til store kutt i amerikansk finansiering av havforskning. Dette gjør det enda viktigere at Europa og Norge bidrar til å opprettholde og videreutvikle forskningen på feltet, skriver regjeringen.
Dropper lavere grense for grunnrenteskatt på småkraft: Finansdepartementet foreslo høsten 2025 å senke den nedre grensen – innslagspunktet – for vannkraftverk som må betale grunnrenteskatt, fra 10 000 til 1500 kVA. Småkraftbransjen advarte mot store verditap og konkurser. I mars 2026 fikk Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre flertall på Stortinget for å be regjeringen sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt ikke blir endret i denne stortingsperioden. I forslaget til revidert budsjett lover regjeringen å ikke fremme noe slikt forslag i resten av perioden.
Tjener mindre på EU-kvoter: Staten vil i 2026 ha inntekter på 1,226 milliarder kroner fra auksjonering av utslippskvoter under EUs kvotehandelssystem (EU ETS), anslår regjeringen i revidert. Dette er 392 millioner kroner mindre enn det tidligere anslaget. Dette skyldes både at Norge får auksjonere færre kvoter samt at flere kvoter skal tas ut av markedet og settes inn i den såkalte markedsstabiliseringsreserven.
Mer til grønne hurtigbåter: Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Hurtigbåtprogrammet med 22,4 millioner kroner. Ordningen delfinansierer prosjekter som gir flere null- og lavutslipps hurtigbåter. Fylkeskommunene kan søke på midlene, som forvaltes av Miljødirektoratet.
Erstatning til godstogselskaper: Et kvikkleireskred ved Levanger stengte Nordlandsbanen i august i fjor. I revidert vil regjeringen bevilge 150 millioner kroner til godstogselskaper som kompensasjon for økonomiske tap. Ordningen må også godkjennes av Eftas overvåkningsorgan Esa.
(Artikkelen ble utvidet 19. mai med informasjon om CO₂-avgift på LPG og naturgass. Red.anm.)