Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høst
Saken oppdateres.
Tirsdag formiddag la finansminister Jens Stoltenberg (Ap) frem revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Etter den turbulente budsjettprosessen før jul og drivstoffdrama på stortinget, har det vært knyttet spenning til om de rødgrønne blir enige om tiltak som faktisk kutter utslipp.
Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energi
Det skjedde ikke i fjor. Etter at de rødgrønne partiene i høst forhandlet frem statsbudsjettet, viste beregninger fra Klima- og miljødepartementet (KLD) at utslippene de neste fem årene vil bli om lag 700 000 tonn høyere enn det regjeringen opprinnelig la opp til.
Hovedforklaringen er to Senterparti-seire. 400 000 tonn røyk med til å droppe den planlagte økningen i veibruksavgiften, mens 300 000 tonn røyk da den planlagte avgiften på mineralgjødsel ble droppet.
Budsjettpartnerne ble enige om at regjeringen måtte komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til virkemidler som gir utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.
Det har regjeringen nå åpnet for at kan bli gjort.
Regjeringen sender nå på høring et forslag om krav til nullutslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser i bygg- og anleggsbransjen. Det er anslått at kravet ved innføring av inngangen til 2027 vil gi utslippsreduksjoner på omlag 0,4 milliarder tonn (eller 400 000 tonn) over perioden 2027–2030.
En utslippsreduksjon på 400 000 tonn er imidlertid bare tilfellet om forslaget lander på øvre grense. Det går frem av høringen. Lander man på nedre grense er utslippskuttene beregnet til omtrent halvparten, altså 200 000 tonn.
Mdg har fra før vært tydelige på at denne enigheten må innfris.
– Det er det grønne lysglimtet i et budsjett som ellers er kjedelig på klimafronten.
Det sier MDGs Ingrid Liland til Energi og Klima.
– Nå får vi gjort grep for at bygg- og anleggsbransjen får omstilt seg. Vi har gjort det i Oslo og fått flere fossilfrie anleggsbransjer. Nå får vi også gjort det nasjonalt.
– Men er enigheten møtt når forslaget vel så gjerne kan ende med å kutte bare halvparten av det budsjettenigheten la opp til?
– Ja, nå er forslaget der. Så må det jo ut på høring når man innfører nye krav til offentlige innkjøp.
Utfordrende bakteppe
Forhandlingene om statsbudsjettet for 2026 var preget av stor uenighet. Mot slutten brøt MDG ut av forhandlingene med Ap, Sp og Rødt, mens SV sa nei til å støtte budsjettenigheten mellom de tre partiene. Det ble spekulert i regjeringskrise dersom regjeringen ikke klarte å samle flertall.
Da de rødgrønne likevel kom til enighet var det med et budsjett som kuttet mindre utslipp, enn det regjeringen i utgangspunktet la opp til.
Siden har samarbeidet blitt satt på nye prøver da Sp og høyresiden like før påske tvang regjeringen til å bruke 5,5 milliarder kroner på å kutt i drivstoffavgiftene.
Finansministeren har fra før varslet at det ikke ville komme noen store endringer i revidert budsjett.
Det har likevel ikke stoppet budsjettpartnerne fra å fremme krav.
