Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høst
Tirsdag formiddag la finansminister Jens Stoltenberg (Ap) frem revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Etter den turbulente budsjettprosessen før jul og drivstoffdrama på Stortinget, har det vært knyttet spenning til om de rødgrønne blir enige om tiltak som faktisk kutter utslipp.
Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energi
Det skjedde ikke i fjor. Etter at de rødgrønne partiene i høst forhandlet frem statsbudsjettet, viste beregninger fra Klima- og miljødepartementet (KLD) at utslippene de neste fem årene vil bli om lag 700 000 tonn høyere enn det regjeringen opprinnelig la opp til.
Hovedforklaringen er to Senterparti-seire. 400 000 tonn røyk med til å droppe den planlagte økningen i veibruksavgiften, mens 300 000 tonn røyk da den planlagte avgiften på mineralgjødsel ble droppet.
Budsjettpartnerne ble enige om at regjeringen måtte komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til virkemidler som gir utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.
Det har regjeringen nå åpnet for at kan bli gjort.
Regjeringen sender nå på høring et forslag om krav til nullutslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser i bygg- og anleggsbransjen. Det er anslått at kravet ved innføring av inngangen til 2027 vil gi utslippsreduksjoner på omlag 0,4 millioner tonn (400 000 tonn) over perioden 2027–2030.
Risikerer å bare kutte halvparten
En utslippsreduksjon på 400 000 tonn er imidlertid bare tilfellet om forslaget lander på øvre grense. Det går frem av høringen. Lander man på nedre grense, er utslippskuttene beregnet til omtrent halvparten, altså 200 000 tonn.
– Nå får vi gjort grep for at bygg- og anleggsbransjen får omstilt seg. Vi har gjort det i Oslo og fått flere fossilfrie anleggsbransjer. Nå får vi også gjort det nasjonalt, sier MDG-nestleder Ingrid Liland til Energi og Klima.
MDG har fra før vært tydelige på at denne enigheten må innfris.
– Det er det grønne lysglimtet i et budsjett som ellers er kjedelig på klimafronten.
– Men er enigheten møtt når forslaget vel så gjerne kan ende med å kutte bare halvparten av det budsjettenigheten la opp til?
– Ja, nå er forslaget der. Så må det jo ut på høring når man innfører nye krav til offentlige innkjøp.
Utfordrende bakteppe
Forhandlingene om statsbudsjettet for 2026 var preget av stor uenighet. Mot slutten brøt MDG ut av forhandlingene med Ap, Sp og Rødt, mens SV sa nei til å støtte budsjettenigheten mellom de tre partiene. Det ble spekulert i regjeringskrise dersom regjeringen ikke klarte å samle flertall.
Da de rødgrønne likevel kom til enighet, var det med et budsjett som kuttet mindre utslipp enn det regjeringen i utgangspunktet la opp til.
Siden har samarbeidet blitt satt på nye prøver da Sp og høyresiden like før påske tvang regjeringen til å bruke 5,5 milliarder kroner på kutt i drivstoffavgiftene.
Finansministeren har fra før varslet at det ikke ville komme noen store endringer i revidert budsjett.
Det har likevel ikke stoppet budsjettpartnerne fra å fremme krav.
Fremdeles stort utslippsgap
Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU som førte til at vi fikk et bindende utslippsbudsjett for utslippene som ikke inngår i kvotemarkedet.
Disse utslippene, i hovedsak utslipp fra transport og jordbruk, regnes med under EUs innsatsforordning der land med høyest BNP per innbygger må kutte mest, mens land med lavest BNP per innbygger må kutte minst.
Ap kan slippe unna med minimale klimatiltak
Da avtalen ble inngått, fikk Norge et mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005. Senere har både Norge og EU skjerpet klimamålene sine, og det er nå ventet at Norge må redusere utslippene med 50 prosent innen 2030.
Avtalen innebærer ikke bare at Norge må nå et mål i 2030. Vi må også holde oss innenfor et samlet utslippsbudsjett for hele perioden fra 2021 til 2030, med årlige utslippsrammer underveis.
Norges utslippsbudsjett er på drøyt 204 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for årene 2021-2030. Per nå er Norge ikke i rute til å nå målet.
I Regjeringens klimastatus og -plan for 2026 er det beregnet et utslippsgap på 13,3 millioner tonn.
Med budsjettenigheten for 2026 økte utslippsgapet ytterligere til 13,8 millioner tonn. Hovedgrunnen var Senterpartiets gjennomslag for å redusere veibruksavgiften og skrote innføring av avgift på mineralgjødsel.
Dette var før Senterpartiet dannet flertall med høyresiden om midlertidige reduserte avgifter på drivstoff. Klimaeffekten av disse vedtakene er derfor ikke inkludert i utslippsgapet på 13,8 millioner tonn.
Med et forbehold om det, ligger utslippsgapet med RNB, slik det nå foreligger, på 13,4 og 13,65 millioner tonn.
– Det er rett og slett for dårlig.
Det er beskjeden fra Venstres Grunde Almeland.
– Norge skal kutte 13,8 millioner tonn innen 2030, og regjeringens svar i dag er en høring om et forslag som maksimalt kutter 3 prosent av dette innen 2029.
Det kommer likevel ikke som en overraskelse på Almeland at regjeringen ikke vil kutte mer.
– Men jeg forventer at både MDG og SV stiller tydelige krav til større utslippsforpliktelser i de kommende forhandlingene.