I dag la rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, også kjent som Finanspolitikkutvalget, frem sin årlige uttalelse om hvordan den norske stat bør bruke pengene sine. Totalt foreslås det kutt som kunne spart staten for over 40 milliarder kroner per år.

– Jeg kan ikke love at vi skal følge opp alle utvalgets anbefalinger og forslag, men jeg skal love at vi skal gå grundig gjennom det og vurdere det, sa finansminister Jens Stoltenberg under fremleggelsen av uttalelsen tidligere i dag.

Vil endre strømstøtten

Flere av kuttforslagene utvalget kommer med, berører klima- og energifeltet.

Det klart mest innsparende tiltaket her er en endret strømstøtte. Her mener utvalget det er mulig å spare inn 11,5 milliarder årlig.

«Strømstønadsordningen og spesielt norgespris virker uheldig inn på kraftmarkedet. De bidrar til økt forbruk av kraft og økte markedspriser. De svekker prissignalene og fører til at husholdningene i for liten grad flytter forbruket fra perioder med høy pris til perioder med lav pris», heter det i uttalelsen.

– Strømstøtte bør man bare ha når det er ekstra høye priser. Der er vi ikke nå. Det å tilbakeføre inntekter til husholdningene når strømprisen er veldig høy er fornuftig. Men det må gjøres på en mer effektiv måte enn i dag. Å få mer støtte desto mer strøm du bruker bidrar til sløsing med strømmen og gjør investeringer i energisparinger mindre effektivt, sier Ragnar Torvik, leder for Finanspolitikkutvalget, til Energi og Klima.

Utvalget tar heller til orde for en strømstøtte der støtten frikobles fra den enkelte husholdnings kraftforbruk.

– Det gir husholdningene et mye bedre insentiv til å tilpasse eget forbruk til knappheten i markedet, sier Torvik.

Utvalget tar også til orde for å avvikle CO₂-kompensasjonsordningen for industrien. Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, og med det bidra til såkalt karbonlekkasje.

Utvalget har anslått at om denne ordningen fjernes vil det kunne spare staten for 7,3 milliarder årlig.

– Produktivitetsveksten har vært mye høyere i USA enn i Europa. Hvorfor? USA, før Trump vel og merke, har omstilt seg til nye næringer. I Europa subsidierer vi det bestående. CO₂-kompensasjonen er et eksempel på det. Vi subsidierer arbeidskraft til å være i gammeldagse næringer og vi subsidierer slik at næringer får mer penger desto mer strøm de bruker, sier Torvik.

Det er ifølge Torvik dårlig politikk hvis man mener det er mangel på strøm og arbeidskraft.

Et siste kuttforslag på energi- og klimafeltet går på regjeringens batterisatsning. Her er anslaget en årlig besparelse på 0,2 milliarder.

– Investorer er langt bedre til å spå hva som er fremtidens næringer enn staten. Det at staten må bruke penger på å få investorer interesserte er en god indikasjon på at det ikke er lønnsomt. I tillegg er det masse andre land som er fremme i skoa her. Så hvis staten skulle brukt noen penger, burde vi ikke brukt dem her, sier Torvik.

Elbilstøtte får kritikk

I tillegg til kuttforslag kommer utvalget med flere råd og andre kritiske merknader.

Utvalget anslår at bilparken i 2024 var om lag 40 prosent større enn nødvendig som følge av elbilsubsidier.

«Avgiftsfordelene for elbiler har gitt den ønskede omleggingen av bilparken, men har samtidig bidratt til økt bilsalg og trafikk med tilhørende køproblemer, særlig i byer. Slike vridninger kunne vært unngått om en hadde økt avgiftene på biler med forbrenningsmotor, heller enn å gi nullutslippsbiler fordeler i avgiftssystemet», heter det i uttalelsen.

– Ser vi på de siste 25 årene så har en tredjedel av oljepengene vi har faset inn i statsbudsjettet, gått til skatte- og avgiftslettelser. Halvparten av disse igjen er elbilsubsidier. Det er en inefektiv måte å gi skattelette på. Da gir du skattelette som du bare får om det kjøpes mange biler. Da er det bedre med skatteletter som stimulerer verdiskapning, heller enn en stor bilpark, sier Torvik.

Skatt på vannkraft hindrer utvikling

Utvalget peker også på at den nåværende nedre grensen for grunnrenteskatten på vannkraft er til hinder for videre investeringer. I dag må et vannkraftverk ha kapasitet på 10 000 kVA for å treffes av skatten.

Torvik synes det er synd at Stortinget i fjor ikke valgte å tilbakeføre grensen til sitt opprinnelige nivå i 1997. Da var den på 1 500 kVA.

–  Sånn som den er nå bidrar den til at den som eier kraftverk, forsøker å legge produksjonen under grensa for skatten. De har med andre ord mindre incentiver for å bygge ut, sier Torvik.