Spår elektroboom – men det er ikke nok til å nå klimamålene

Uavhengig av politiske løfter og planer, kommer kostnadsreduksjoner innen såkalt elektrotek til å føre til et massivt, globalt energiskifte inn mot 2050.

Det går frem av Bloomberg NEFs siste rapport, New Energy Outlook 2026. BloombergNEF er et analysemiljø for energi, klima og ny teknologi. De lager betalte analyser for selskaper, investorer og myndigheter. Rapporten New Energy Outlook har i over ti år sett på hvordan verdens energisystem kan utvikle seg fram mot 2050.

– De beste vekstutsiktene for anvendelse av ren energiteknologi fortsetter å komme fra elektriske kjøretøy, vind, sol og batterier. Til tross for nåværende politiske tilbakeslag, holder vi generelt på vår forrige prognose, skriver forfatterne.

Elektrotek er teknologier som muliggjør skiftet vekk fra fossile energikilder, som vindturbiner, varmepumper eller elbiler. Disse teknologiene bidrar til å produsere strøm, lagre energi og erstatte forbrenning som sluttbruk, og blir stadig billigere.

I 2025 sto olje alene for 38 prosent av sluttbruken av energi, og et flertall av verdens land var sterkt avhengige av å importere energi. Strøm sto kun for 21 prosent av sluttbruken, men kommer til å bli viktigere.

Kun basert på antakelser om videre investeringer og skaleringer av grønne teknologier, spår Bloomberg at strøm vil bli den viktigste energikilden til sluttbruk i 2047. Dette kaller forfatterne «scenario for økonomisk transisjon» – videre referert til som SØT.

Dersom det leveres sterkere politiske ambisjoner i tråd med målene i Paris-avtalen, kan denne overgangen til strøm som den viktigste energikilden skje allerede i 2037, heter det i rapporten. Forfatterne kaller dette scenariet for «scenario for null utslipp» – vi kaller det SNU herfra.

Figur 4: To linjediagrammer som viser globalt sluttforbruk av energi etter energibærer fra 2000 til 2050 under et økonomisk overgangsscenario og et netto null-scenario, og som illustrerer et langt mer dramatisk skifte fra fossile brensler til elektrisitet og fornybar energi i netto null-framskrivningen. — I løpet av de neste tiårene kommer strøm til å bli den største kilden til energi ved sluttbruk. Grafikk: BloombergNEF

Veiskille for gass

Disse scenariene har flere viktige implikasjoner. For det første blir både olje og kull mindre etterspurte ressurser, uavhengig av scenario. Gass, som er Norges fremste eksportvare, står overfor et veiskille.

I SØT fortsetter etterspørselen etter gass å vokse sterkt, drevet fremover av kraftproduksjon til datasentre, industri og transport. I midten av 2040-årene kan gass bli verdens viktigste primærkilde for energi og gå forbi olje. Flere land er allerede i ferd med å investere i mer utvinning av gass, deriblant Argentina, Brasil, Canada, Guyana og Mosambik. Også den norske regjeringen ønsker å utvikle norsk petroleumssektor for å hindre et produksjonsfall i tiårene som kommer.

Men i SNU går gass mot et brått fall, ned til en halvering av etterspørselen i 2050 sammenliknet med 2025.

Stablet diagram som viser globale CO₂‑utslipp fra fossile brensler fra 2000–2025, med en topp på 34 gigatonn, deretter tre framskrevne utviklingsbaner fram til 2050: økende til over 40 gigatonn (3,6 °C global oppvarming), moderat nedgang (2,4 °C) eller kraftig nedgang til nær null (1,81 °C). — Dersom verden ikke investerte i noen nye rene energiteknologier fremover, så ville global oppvarming økt med 3,6 grader innen 2050. Grafikk: BloombergNEF.

Klimamål fremdeles oppnåelige – men krever taktskifte

Rapporten vurderer at muligheten for å begrense global oppvarming til 1,5 grader er over. Partene til FNs klimaavtale fra Paris forpliktet seg i 2015 til å begrense oppvarmingen til maks 2 grader, og helst 1,5 grader. Snittet for oppvarming var allerede på 1,3 grader i 2025.

Ifølge Bloomberg innebærer SØT et moderat utslippskutt på 21 prosent innen 2050. Dette setter verden på en kurs mot global oppvarming på 2,4 grader over gjennomsnittet for førindustriell tid innen 2100.

SNU, derimot, innebærer et nærmest totalt utslippskutt, og setter verden på en kurs mot 1,8 graders oppvarming. Dette scenariet er likevel mindre ambisiøst enn i 2024-utgaven og tillater større karbonbudsjetter. Elektrifisering og energilagring spiller en større rolle, mens andre teknologier som hydrogen, karbonfangst og lagring og biodrivstoff spiller en mindre viktig rolle enn i 2024-utgaven

Forskjellen mellom SØT og SNU i form av investeringer er massivt. I 2025 ble det investert rekordmye i energitransisjonen: 2300 milliarder dollar. Dersom SNU skal være oppnåelig må de årlige investeringene dobles i perioden 2026-2030, og opp mot 7700 milliarder dollar årlig mellom 2031 og 2035.

Land blir energiuavhengige

En annen viktig utvikling i både SØT og SNU er at alle land blir mindre avhengige av energiimport.

– På lang sikt styrker skiftet mot nye energiteknologier enkeltlands motstandsdyktighet overfor fremtidige prissjokk, skriver forfatterne.

For et land som Vietnam betyr dette at andelen av brutto nasjonalprodukt som går til innkjøp av energi reduseres kraftig, fra 6 prosent i 2025, til enten 2,6 prosent eller 1 prosent i 2050, henholdsvis under SØT og SNU.

Det samme skiftet skjer i Kina, India, og i Japan, som i dag er svært eksponerte for prissjokk. EU reduserer halverer sin avhengighet fra to prosent av bnp i 2025 til nærmere 0,8 prosent i 2050 under SØT. I SNU reduseres avhengigheten til tilnærmet null.

Horisontalt stolpediagram som viser forventede energiimporter som andel av BNP for flere land fra 2025 til 2035, og som indikerer en generell nedgang i avhengigheten av energiimport. — Samtlige store land kommer til å bli mindre avhengige av energiimport fremover. Grafikk: BloombergNEF.

– Noe av dette kan bli erstattet av import av grønn teknologi som solceller eller batterier, heter det i rapporten.

Men det er en stor forskjell mellom elektrotek og import av fossil energi som kull, olje og gass.

– Ren teknologi innebærer mindre sikkerhetsrisiko. Fra det tidspunktet utstyret er på ditt territorium, så er det ditt, skriver forfatterne.