I fjor sprakk «hydrogen-boblen» – nå spår DNV stor vekst

«Hydrogen-boblen har endelig sprukket», skrev den anerkjente forskeren Jan Rosenow i et innlegg i desember i fjor.

Oxford-professoren kommenterte en nyhetssak fra avisen Financial Times om at flere store olje- og gassprodusenter som Exxon Mobil og BP ga opp planer om å bygge ut hydrogenfabrikker.

Hydrogen kan levere utslippsfri energi og oppbevares over lengre tid. Det skiller den fra strøm fra nettet og batterier, som fungerer i kortere tidsperioder. Derfor har grunnstoffet lenge blitt pekt på som en viktig teknologi for fremtidens energisystemer, spesielt innen transport og varmeintensiv prosessindustri.

Men som Rosenow og Financial Times-artikkelen påpeker, står tilhengerne av hydrogen fremdeles overfor store materielle utfordringer. Blant annet mangler det infrastruktur som lagre, rørnett og lasteskip, og energikostnadene er høye.

Investeringene som vil være nødvendige for å få på plass et velfungerende hydrogenmarked, har avskrekket politiske ledere de siste årene. Statsminister Jonas Gahr Støre og Ap-regjeringen har knapt tatt opp hydrogen de siste årene, til tross for at dette var et av flaggskip-prosjektene da EU og Norge inngikk en «grønn allianse» i 2023.

Nedjustert prognose

Dette er blant årsakene til at DNV har nedjustert sin prognose for hydrogen-markedet med 35 prosent sammenliknet med den fra 2022. Likevel anslår klasseselskapet at det totale volumet hydrogen produsert kommer til å øke med 170 prosent innen 2060. Tallene er særlig optimistiske for volumene av grønt hydrogen, som DNV anslår kommer til å ganges med 100 over de 34 neste årene.

– Hydrogenindustrien er disponert for vekst, men det er en skjør posisjon. Hydrogen kan brukes til å gjennomføre de vanskeligste delene av utslippskuttene som mange land har forpliktet seg til. Ved å fjerne avhengighet av fossil energi i viktige sektorer, så bidrar også hydrogen til energisikkerhet, sier direktør for energisystemer i DNV, Ditlev Engel.

Billig fornybar gir billig hydrogen

Mesteparten av hydrogenet som produseres i dag, bruker den «grå» metoden, mens grønt, utslippsfritt hydrogen og blått, lavutslipps hydrogen kun står for en liten brøkdel av produksjonen i Kina og Europa. I 2060 blir situasjonen snudd på hodet: 90 prosent av global hydrogen kommer til å være blått eller grønt.

Driverne bak dette skiftet handler hovedsakelig om takten i det grønne skiftet generelt: Fornybar strøm laget med vind, sol, eller vannkraft vil drive ned energikostnadene i Europa og i Kina. Allerede på starten av 2030-tallet vil det være aller mest lønnsomt med hydrogenanlegg med en direktekobling til lokal fornybar kraftproduksjon, anslår DNV.

I Kina vil det etter 2040 være lønnsomt med hydrogenanlegg påkoblet strømnettet med en langsiktig strømavtale, heter det i rapporten.

DNVs anslag bygger i stor grad på analyser av vedtatt og planlagt politikk, som Kinas 15. femårsplan og en rekke EU-planer som nettpakken, RePowerEU, det oppdaterte fornybardirektivet og FuelEU Maritime.

Norske selskaper får milliardstøtte

Rapporten publiseres en snau uke etter at EUs hydrogenbank delte ut over en milliard euro til europeisk hydrogenindustri. Blant annet fikk de norske selskapene GreenH og Gen2 Energy til sammen 1,35 milliarder kroner for å lage hydrogen som drivstoff til skip. Bedriftene holder til på Sola i Rogaland og i Mosjøen i Nordland.

– Dette er veldig gode nyheter for norsk hydrogenindustri. Når norske selskaper når opp i konkurransen om EU-midler, viser det at vi har kompetanse og teknologi som er etterspurt i Europa. Prosjektene vil kunne bidra til utslippskutt og industriutvikling i Norge, kommenterte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.