Idretten trenger hjelp til å kutte utslipp og energiforbruk
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Energikostnadene for norske idrettsanlegg i januar og februar alene var på svimlende 1,4 milliarder kroner. Det er enormt mye penger for en bevegelse som i stor grad er drevet av frivillige ildsjeler.
Dette er ikke bare tapte kroner for idretten. Det er også et unødvendig høyt forbruk av energi, som kunne gått til andre formål. En kartlegging fra Hafslund Rådgivning viser at idrettsanlegg kan redusere det totale årlige forbruket med cirka 2 TWh. Det er omtrent like mye kraft som alle datasentre i Norge bruker, og vil være et viktig bidrag mot Norges strømsparingsmål på 10 TWh innen 2030. I tillegg vil det spare idretten mye penger i strømkostander.
Varmer opp baner med gass
Løsningen er å investere i energitiltak i idrettsanleggene. Dårlig isolering, vinduer som lekker og gamle styringssystemer gjør at mange anlegg har et unødvendig høyt energiforbruk.
Det er ikke bare strømforbruk som gir høye kostnader i idrettsanlegg. Gjennom prosjektet Energismarte idrettsanlegg har Zero kartlagt at det finnes rundt 30 baner i Norge som varmes opp med gass på vinteren.
En av disse er fotballbanen på Konnerud i Drammen, som bruker minst en halv million kroner på dette hver vinter. Gass til oppvarming er ikke bare ekstremt dyrt, men gir også store klimagassutslipp.
Alternative løsninger, som energibrønner og varmepumper, kutter gassforbruket og gir betydelig lavere driftskostnader. Men selv om tiltakene ofte betaler seg ned på kort sikt, er utfordringen likevel at lagene ikke har mulighet til å ta investeringen.
Hverdagen i et idrettslag er ofte preget av frivillig drift, pressede budsjetter og lite ressurser. Da er det lite rom for nye investeringer som krever arbeidsinnsats og kompetanse for å realiseres.
Trenger eget Enova-program
Støtte gjennom Enova kan ta ned barrieren med høye investeringskostnader, men dagens støtteordninger treffer ikke godt nok. Idrettsanlegg faller under kategorien «næringsbygg», og må konkurrere på kostnadseffektivitet mot profesjonelle næringslivsaktører.
I tillegg oppleves ordningene som vanskelige å forstå og lite forutsigbare. Det gjør det vanskelig for idrettslag å ta dem i bruk.
Kun et fåtall idrettslag har søkt og fått innvilget støtte gjennom ordningene. Idrettsanleggene som har fått innvilget støtte, er ofte eid og driftet av kommuner. De mindre anleggene som er driftet av frivillige, faller utenfor.
Dette viser at Enova må tilpasse seg den virkeligheten idrettslagene står i. Enova bør opprette et eget støtteprogram for idretten, der ordningene er rettighetsbaserte, forutsigbare og enkle å navigere i.
Her er det mye å vinne og lite å tape. Det er nødvendig med tverrpolitisk samarbeid, og både klima- og miljøministeren, kulturministeren og Enova må på banen for å sikre et smartere energiforbruk, lavere strømregninger og økt aktivitet for barn og unge i årene fremover.
