– Vi hører gang på gang at klimaomstillingen gjør livene til folk vondt å vanskelig. Da skulle det bare mangle at vi blir med på initiativ som sikrer at omstillingen blir enklere å gjennomføre på en rettferdig måte.

Det sier klima- og energipolitisk talsperson for MDG, Frøya Sjursæther, til Energi og Klima.

Fra og med 2028 utvider EU kvotesystemet til også å gjelde blant annet transport og bygg. Dette er anslått å øke kostnadene for både husholdninger og små og mellomstore bedrifter.

Akkurat hvor mye mer det vil koste per husholdning, er usikkert. Samlet kan en gjennomsnittlig husholdning få om lag 250–400 euro høyere energikostnader i året, ifølge en beregning fra Bloomberg.

Noe som vil spille inn, er støtteordninger i hvert enkelt land – og hvilke ordninger EU selv innfører for å begrense utgiftene.

– Må åpne for hjelp

Et slikt tiltak er at EU har opprettet et sosialt klimafond som skal hjelpe lavinntektsfamilier og små bedrifter med å håndtere de økte prisene.

Norge har forpliktet seg til å bidra til finansieringen av fondet, og skal betale inn til sammen 5,5 milliarder kroner til fondet over perioden 2025-2033.

Men det er ennå ikke tatt stilling til om Norge skal søke om penger fra fondet – altså få tilbake noe for det vi betaler inn.

Det er nå på høy tid at vi tar stilling til det, mener MDG.

– Vi vet at mange her hjemme ikke har råd til å for eksempel energieffektivisere boligene sine. Når det kommer nye krav fra EU som virker her hjemme, må vi åpne for hjelp.

Usikker på hva Norge får igjen

Om Norge skal delta i fondet, har lenge vært et omstridt spørsmål i regjeringen. For å kunne få penger ut fra fondet, forplikter det at Norge melder inn en sosial klimaplan til EU. En slik plan må vise hvordan staten vil skjerme og omstille sårbare grupper når de nye klimakostnadene slår inn.

I et svarbrev fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til MDGs forslag, skriver ministeren at det er flere spørsmål knyttet til deltakelse i fondet regjeringen fremdeles må ta stilling til. Det overordnede spørsmålet er om Norge vil få nok igjen for å delta.

– At Norge er et av landene i Europa med høyest velferd og minst forskjeller kan tilsi at vi vil få en relativt liten andel av vårt bidrag tilbake. Det er imidlertid ikke kjent hvor stor den potensielle allokeringen til Norge kan være, og om tidspunktet for deltagelse på noen måte vil påvirke allokeringen mellom stater, skriver Bjelland Eriksen i svarbrevet.

– Må ta dette på alvor

Argumentet fra tilhengere av norsk deltakelse, har vært at vi ikke vet hva vi får igjen om vi ikke faktisk melder oss inn.

LO-topp Are Tomsgaard har blant annet tidligere sagt til Energi og Klima at det er bra om Norge får en sosial klimaplan, som blant annet kan kartlegge hvem som rammes av energifattigdom.

– Vi må ta på alvor at dette også er tilfelle i Norge. Så er det jo ikke snakk om at Norge skal stikke av med alle pengene til EU. Men når vi selv bidrar med penger, mener jeg det er rett og rimelig at vi får litt igjen, sier Sjursæther.

Saken skal stemmes over i stortinget i april. Senterpartiet og Frp oppgir til Energi og Klima at de er kritiske til forslaget, men vil på nåværende tidspunkt ikke si om de vil stemme for eller i mot.

Trenger Ap for flertall

MDG regner med støtte fra Høyre og Venstre. Da mangler de bare Arbeiderpartiet for å få flertall.

– Når Tonje Brenna og resten av gjengen i Arbeiderparpartiet maser om at klimaomstillingen er så vond for folk flest, så skulle det bare mangle at de blir med her.

Arbeiderpartiet vil foreløpig ikke si hvor de lander.

– Jeg er glad for at MDG utfordrer oss. Vi behandler saken nå, så det er foreløpig usikker hvor vi ender. Så kan det jo komme andre forslag underveis, sier klimapolitisk talsperson, Linda Merkesdal, fra Arbeiderpartiet.

• Les også: LO-topp: – Norge bør være med i EUs sosiale klima­fond

SV legger seg på linje med Arbeiderpartiet. Partiets nestleder, Lars Haltbrekken, sier til Energi og Klima at SV fremdeles ikke har tatt stilling til om de er for eller i mot MDGs forslag.

Rødt sier også at de vurderer forslaget og at de vil diskutere det før de går ut i media.

Kristoffer Sivertsen (Frp) sier at partiet hans stiller seg skeptisk til forslaget, først og fremst fordi det betyr tettere bånd til EU.

– Saken skal nå behandles i komiteen, og vi vil behandle den på ordinær måte. Generelt er vi svært skeptiske til å knytte Norge tettere til EU. Vi ser også at EU taper konkurransekraft mot USA og Kina, blant annet som følge av stor reguleringsiver. Per nå har vi derfor ikke konkludert.

For ordens skyld: Oskar Haltbrekken Tveitdal er sønnen til Lars Haltbrekken, som uttaler seg for partiet SV i denne saken. Oskar Haltbrekken Tveitdal har ikke vært i kontakt med hverken Lars Haltbrekken eller partiet SV i forbindelse med arbeidet med denne saken.