Klima- og miljødepartementet vurderer om Norge skal si ja til å delta i EUs sosiale klimafond, som Norge er med å finansiere. Det vil si, hente penger ut av fondet, som skal starte fra 1. januar 2026.

– Ja, jeg mener vi bør være med. Dette ligner litt på det vi har når det gjelder forskning og utvikling. Vi er med å finansiere, og norske bedrifter og institusjoner kan søke om midler. Det bør også være målet her, understreker LO-sekretær Are Tomasgard i et intervju med Energi og Klima.

Norge har allerede inngått avtale med EU om å forsyne fondet med utslippsrettigheter, tilsvarende 5,5 milliarder kroner. Dette var en forutsetning for at Norge kunne være med i utvidelsen av EUs kvotehandelssystem. Dette er godkjent av Stortinget i forbindelse med fjorårets statsbudsjett.

Norge invitert med

Fondet skal brukes til å støtte prosjekter for blant annet energiøkonomisering i boliger til de økonomisk svakest stilte. Opprettelsen av fondet var en forutsetning for at EU-landene skulle støtte at bygg og veitransport ble en del av EUs handel med utslippskvoter.

I utgangspunktet er ikke deltagelsen i fondet EØS-relevant, men ettersom Norge er med å finansiere det, har EU invitert Norge inn. Men skal Norge delta, må det utarbeide sosiale klimaplaner som igjen skal godkjennes av Esa i Brussel. Regjeringen har i et eget EØS-notat redegjort for fondet. Det er Stortinget som til slutt avgjør norsk deltagelse. Men så langt har ikke regjeringen ved Klima- og miljødepartementet konkludert.

• Les også:LO og NHOs høringsuttalelse om klimamålene for 2035

Økt kunnskap

Are Tomasgard mener at det vil være bra om Norge lagde planer eller oversikter, slik EU-reglene krever for støtte fra det sosiale klimafondet. Det ville øke kunnskapene om hvem som er såkalt energifattige. Grupper som ikke har råd til å varme opp boligen og lage et varmt måltid.

Tomasgard har i flere år vært LOs klima- og energimann. Han satt i Energikommisjonen og er medlem av Aps programkomite.

LO-sekretæren mener en har for lite kunnskap om de sosiale utfordringene med det grønne skiftet og de høye energiprisene.

– Strømstøtten er en god ordning som skjermer folk mot for høye priser. Men samtidig er det ikke noe forskning som ligger bak at grensen ble satt på 70 øre. Nå, mer enn tre år etter den ble innført, vet vi lite om de sosiale og fordelingsmessige virkningene av strømstøtten, sier LO-sekretæren.

Han mener at det ikke er bare viktig å samle kunnskap om dette på norsk nivå. De høye, volatile prisene er noe som preger alle land i Europa.

Strømstøtte og distriktspolitikk

Men Norge har noen nasjonale utfordringer der strømstøtte og distriktspolitikk kommer på kollisjonskurs.

Norge har i dag momsfritak på strøm i nord, der prisene er lavest. Mens det betales moms i sør, der prisene er høyest.

– Det er ikke politikken i nord det er noe galt med, men i sør. Vi må se nærmere på virkningene av dette, sier han.

Den folkelige støtten til det grønne skiftet har falt. I 2024 var det rekord i antall valg i veden. Det taper i kampen om oppmerksomheten., viser en oversikt fra tankesmien International IDEA.

Sikkerhetspolitikk og ikke minst bekymring for Europas konkurransekraft topper dagsorden. Hverken i LO eller på årets NHO-konferanse var det grønne skiftet et tema som dominerter.

– Med mye usikkerhet og krig i Ukraina, er det ikke merkelig at dette er tema som også opptar folk. Det griper inn i deres hverdag, sier han.

Rakner støtten til det grønne skiftet?

– Ser vi nå tendenser til at støtten i LO til det grønne skiftet er i ferd med å rakne?

– Jeg vil ikke bruke ordet rakne. Men et sosialt grønt skifte er fundamentalt for at våre medlemmer skal slutte opp om klimatiltakene. De må oppleve at de byrdene som kommer med høye strømpriser og økte avgifter, fordeles rettferdig. Folk må sikres jobb og en rettferdig inntektsfordeling. Dersom folk flest føler at det grønne skiftet skaper usikkerhet rundt forhold som arbeid, inntekt og sosial trygghet, så vil folk vende seg imot det.

Men ifølge Tomasgard er det ikke noe alternativ til å gjennomføre klimatiltak.

– LOs oppgave blir å få en helhetstenkning inn i dette. Det grønne skiftet må preges av en rettferdig omstilling og en tydelig fordelingspolitikk. Den er avgjørende for oppslutningen om det grønne skiftet, og uten et grønt skifte vil de samme verdiene være truet på sikt. Dersom vi ikke kutter utslipp og får frem de grønne produktene og teknologiene som for eksempel eksportindustrien skal leve av i fremtiden, så vil også arbeidsplasser forsvinne. Resultatet er at dette også vil undergrave velferden og hindre en rettferdig omstilling, understreker han.

LO-sekretæren reagerer kraftig på at selskap som for eksempel tjener fett på høye energipriser, deler ut bonuser eller gir skyhøye lederlønninger, mens «vanlig folk» betaler prisen. Føler folk at noen få skor seg på de utfordringene vi har i dag, så vil de vende seg imot systemet.

– Det ser vi der populistiske partier, ikke minst høyrepopulistiske, fosser frem i Europa, sier han.