Et av de neste stegene EU vil ta for å kutte utslipp er å innføre et nytt kvotesystem for transport og oppvarming, ETS2. Dette systemet skal utfylle det eksisterende kvotesystemet for industri, ETS, og trer i kraft fra 2028 av. 

Inntektene fra salg av kvoter skal gå direkte inn i et eget EU-fond, EUs sosiale klimafond,  som mellom 2026 og 2032 skal dele ut 86 milliarder euro. Dette fondet skal sponse energieffektivisering, ladeinfrastruktur for elbiler og solcellepaneler på tak, særlig hos de med minst å rutte med.  

Kvotesystemet ble utsatt under forhandlingene om EUs klimamål for 2040, ettersom det er store bekymringer i flere medlemsland om effekten dette vil ha på pumpeprisene og gassregningene til folk flest.  

Regjeringen har besluttet at Norge skal slutte seg til det nye systemet – og vist til at kostnaden blir relativt liten for oss som allerede har CO₂-avgift og ikke benytter oss av gass til oppvarming. Men deltakelse i det sosiale klimafondet har så langt ligget «til vurdering» i 20 måneder.   

Mener regjeringen sier ja til pisk og nei til gulrot

En gruppe på åtte organisasjoner og bedrifter tar opp  ETS2 og fondet i et brev til regjeringen – og ber om at Norge umiddelbart slutter seg til EUs sosiale klimafond. De mener regjeringen sier ja til «pisken» og nei til «gulroten». 

ETS2 fungerer som «pisken» i omstillingen, mens EUs sosiale klimafond, som finansieres gjennom ETS2-kvotene, er «gulroten» – en ordning som skal lette byrdene for sårbare husholdninger og små og mellomstore bedrifter.  

De advarer om at norske bedrifter og husholdninger kommer til å ende opp med å betale mer, uten å få noe igjen. Det vil skje ved at brennstoffoperatørene, Cirkle K eller Esso, må kjøpe kvoter, og dermed vil måtte øke prisene på drivstoff som resultat.  

Brevforfatterne anslår summen av utbetalinger Norge har forpliktet seg til å betale, til å ligge rundt 5,5 milliarder kroner, basert på det våre naboland Sverige og Danmark betaler. Regjeringen har selv kommet med liknende anslag tidligere.  

5,5 milliarder kroner, som kunne gått til å sette inn varmepumper og solcellepaneler, og bidra til å nå målet om å spare 10 TWh strøm innen 2030 som Stortinget vedtok tidligere i år.  

– Det er et paradoks: Norge har meldt seg inn i en ordning som vil gjøre transport og oppvarming dyrere for folk, men står utenfor ordningen som skal lette byrdene for dem som rammes hardest. I praksis betyr det at husholdninger med minst å rutte med får den største regningen, sier Bård Folke Fredriksen, leder i Norske Boligbyggelags Landsforbund.  

Med seg som medforfattere har han Huseierne, Forbrukerrådet, Naturvernforbundet, Nelfo, Byggevareindustriens forening, Elektroforening, og Norsk Varmepumpeforening. LO har tidligere uttrykt støtte for norsk deltakelse.  

Mange krav knyttet til deltakelse

Også MDG har utfordret regjeringen på nølingen med å slutte seg til det sosiale klimafondet.  

“Hvordan vurderer statsråden den økonomiske og politiske logikken Norge bidrar med 5,5 milliarder kroner til fondet, og vil regjeringen sikre at norske husholdninger og bedrifter får tilgang til midlene?” spurte det nyvalgte medlemmet av energi- og miljøkomiteen, Frøya Skjold Sjursæther i november.  

Svaret fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er at det er en rekke krav som følger av deltakelse i det sosiale klimafondet, og at det er usikkert “hvor stor andel av sitt finansielle bidrag hvert land vil få igjen”.  

I tillegg måtte regjeringen utarbeidet en nasjonal sosial klimaplan, og selv finansiert 25 prosent av beløpet i den innleverte sosiale klimaplanen.  

Les: Det er usikkert om Norge samlet sett får mer igjen ved å være med i fondet, enn ved å stå utenfor.  

Men Sverige ligger an til å få 6 milliarder kroner tilbake gjennom fondet, mens Danmark ligger an til å få 4,9 milliarder. Dermed er det ikke usasnnsylig at Norga kan hente ut 5 milliarder, kontrer organisasjonene. Eller omtrent 91 prosent av det vi ligger an til å betale inn. 

“Det er ikke slik at sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere direkte kan søke om støtte i fondet”, understreker statsråden. Han viser videre til at størrelsen på den tilgjengelige potten for Norge vil nedjusteres fordi Norge har relativt sett få fattige og høy kjøpekraft, sammenliknet med resten av EU. 

Må til for å få fortgang i energisparing

Da Espen Barth Eide var klima- og miljøminister, sammenliknet han deltakelsen i ETS2 uten å bli med i det sosiale klimafondet med en “solidaritetshandling”, ettersom Norge har tjent enorme summer på høye gasspriser i Europa.  

Bård Folke Fredriksen i NBBL mener likevel at det trengs støtteordninger for å få fortgang i energieffektiviseringen og å kutte utslipp innen transport og boligsektorene.  

– Det er viktig at vi gjør et forsøk på å delta i denne ordningen, som vil gi norske husstander og næringer midlene til å spare på verdifulle ressurser. Det vil gi systemgevinster, som at man slipper å bygge like mye nett og kraft, sier Folke Fredriksen til Energi og Klima.  

– Men kan vi ikke vurdere at regjeringen bruker egne penger på støtteordninger i Norge, som gir mest mulig valuta for pengene?

– Jo, det er bra å sikre mest mulig effektivitet i offtenlig pengebruk. Men her har ikke regjerngen helt utesket alle mulighetene som ligger i deltakelse i det sosiale klimafondet, og her er det en klar sammenheng med kvotesystemet og den videre energipolitikken, som bygningsenergidirektivet. 

Han etterlyser forutsigbarhet for boligbyggebransjen, som nå har ventet i over 20 måneder på en beslutning.  

– Det hadde vært lurt med en avklaring. Det gjelder også for investeringsstøtten gjennom Enova, som er lite forutsigbar for de som skal fatte investeringsbeslutninger. Vi trenger forutsigbarhet dersom vi skal skalere opp energieffektiviseringen, sier Folke Fredriksen.