Høyre-seier for raskere nettutbygging
Køen frem til strømnettet er lang. Og den blir stadig lenger.
Særlig stor er den i Nord-Norge, der Statnett nylig så seg nødt til å midlertidig forvise flere aktører fra den.
Regionen er forventet å få en så kraftig økning i strømforbruket at behovet kan overgå det kraftsystemet klarer å levere. Derfor besluttet Statnett å innføre en midlertidig stans i reservasjoner av nettkapasitet til nytt strømforbruk over 5 MW.
Sånt bekymrer energipolitisk talsperson i Høyre, Alekander Stokkebø.
– Alt for mange steder ser vi at mangel på nett stopper nærings- og industrietableringer. Vi må bli flinkere til å planlegge frem i tid og bygge ut mer, og tenke lengre enn neste stortingsperiode.
I dag sikret Høyre gjennomslag for en rekke forslag ment å sikre bedre og raskere utvikling av strømnettet.
Disse forslagene fikk Høyre flertall for:
Disse forslagene fikk Høyre flertall for:
- Regjeringen skal gi Statsforvalteren tydelig beskjed om å støtte utbygging av mer strømproduksjon, strømnett og annen viktig næringsutvikling.
- Regjeringen skal undersøke hvor mye som må investeres i strømnettet fram mot 2035 og 2040, hva det vil koste folk gjennom nettleien, og hvordan kostnadene skal håndteres.
- Regjeringen skal vurdere tiltak som gjør at nettselskapene investerer mer og bygger ut strømnettet raskere, blant annet ved å belønne dem for å bygge ut på forhånd i områder der man forventer økt behov.
- Regjeringen skal sørge for at nettselskapene digitaliserer strømnettet raskere og tar i bruk sensorer og ny teknologi, slik at dagens nett kan brukes mer effektivt.
- Regjeringen skal diskutere med nettselskapene om nettet i perioder kan drives med mindre sikkerhetsmarginer for å få plass til mer strømbruk og redusere prisforskjeller mellom ulike deler av landet.
- Regjeringen skal gjøre det lettere å flytte strømforbruk i tid og balansere strømforbruk lokalt, blant annet ved å videreutvikle markeder for fleksibel strømbruk.
- Regjeringen skal bruke mer «tilknytning på vilkår» – altså at kunder får nettilgang med visse begrensninger – og vurdere ordninger der det koster å reservere nettkapasitet man ikke bruker, for eksempel gjennom en køavgift.
- Regjeringen skal legge til rette for at fjernvarme brukes mer for å frigjøre kapasitet i strømnettet. De skal også se på hvordan fjernvarme kan spille en større rolle i energisystemet, hvordan dette kan finansieres, og hvordan det henger sammen med fleksibel strømbruk og lokal energibalanse.
- Regjeringen bes innføre tiltak med mål om å halvere ledetiden før byggestart og betydelig korte ned konsesjonsbehandlingen for nett, herunder gi tydeligere styringssignaler, tidligere og bedre forankring, forutsigbare og tidsstyrte prosesser med frister og ta i bruk digitalisering, forenkle saksbehandlingen, innføre hurtigspor og mer parallellbehandling i saksbehandlingen.
- Regjeringen skal utrede om det oftere kan gis fritak fra konsesjonsplikt eller gjennomføres forenklede konsesjonsprosesser der linjene som oppgraderes eller fornyes bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område.
- Regjeringen skal åpne for at tilkobling til strømnett på vilkår for næringslivet kan brukes i større grad enn i dag, særlig med henblikk på å sikre tilgjengelig kapasitet for forsvar, forsvarsindustri og andre sikkerhetspolitiske formål.
Bremser omstilling
Utfordringer i strømnettet er ikke nytt.
Riksrevisjonen slo i fjor fast at Norges strømnett var et stort hinder for næringsutvikling og bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Store deler av nettet var allerede fullbooket, særlig for større industriprosjekter, samtidig som utbyggingen ikke hadde holdt tritt med det raskt voksende kraftbehovet.
Riksrevisjonen mente også at reguleringer og økonomiske insentiver i for liten grad sikret at nettselskapene bygget ut nettet tidsnok eller utnyttet kapasiteten godt nok.
– Ting har tatt for lang tid
Per mai 2026 venter prosjekter med et samlet kraftbehov på rundt 20.800 MW på nettilknytning. Det er noe lavere enn rekordforbruket av strøm Norge nådde i januar i år.
Så langt har 7.800 MW av dette kraftbehovet fått reservert kapasitet i eksisterende eller planlagt nett. De resterende 13.000 MW står fortsatt i kø og venter på ledig nettkapasitet.
– Ting har tatt for lang tid. Regjeringens manglende gjennomføringsevne i kraft- og nettpolitikken har vært i ferd med å kortslutte nærings- og klimapolitikken.
Med Høyre-forslagene som nå har fått flertall, mener Stokkebø at man langt på vei har kommet på rett kurs.
– De 11 Høyre-forslagene vi nå har fått vedtatt gir mange viktige svar på den situasjonen vi nå ser i hele landet. Målet er å få lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive klimakutt.
I forslagene finner vi tiltak som skal gi sterkere insentiver for nettselskapene til å bygge tidligere, samt tiltak for bedre utnyttelse av dagens nett gjennom digitalisering og ny teknologi. Det er og åpnet for mer fleksibel bruk av nettet og strengere krav til reservervasjon av kapasitet. Det er og lagt opp til økt bruk av fjernvarme og fleksibelt strømforbruk for å frigjøre kapasitet i nettet.
Energiminister, Terje Aasland (AP), mener selv at nettutviklingen har vært forsømt i over 30 år.
Han mener regjeringen likevel allerede har gjort en rekke gode vedtak for å legge til rette for mer nett.
Regjeringen har blant annet sikret 135 millioner til NVE som skal gå til flere saksbehandlere og digitalisering. Det skal i følge Aasland få ned behandlingstiden av både nytt nett og ny energiporduksjon.
Bygge mer og bruke bedre
For å bedre situasjonen er det ifølge Stokkebø to ting som må på plass: Mer utbygning og mer effektiv bruk av allerede utbygget nett.
– En av de viktigste tingene er å gi nettselskapene tydeligere incentiv til forskuddsvis utbygning i egnede områder. Det kan typisk være industriområder, der det er prognoser som viser at det vil være en tydelig økning i behov.
– Er det ikke en fare for at man ender opp med å bygge ut der det ikke trengs?
– Jo, men det er viktig at man vurderer dette grundig. Derfor er vi veldig glad for at vi også har fått gjennomslag for en full kartlegging av det nødvendige investeringsbehovet.
Kartleggingen skal se frem mot 2030 og 2040. Her vil det ifølge Stokkebø også være naturlig å se på hvor kraftbehovet vil bli størst.
– Statnett er litt vel konservative
Stokkebø er likevel tydelig på at man ikke skal bygge mer enn nødvendig. Vel så viktig er det å bruket nettet vi allerede har mer effektivt.
Høyre har nå fått gjennomslag for at nettselskapene må bruke teknologi mer effektivt.
– Det finnes allerede teknologi som kan måle belastningen i sanntid, dermed kan vi kjøre opp bruken i perioder der vi ser at det er mulig.
Et annet forslag Høyre har fått flertall for, er å be nettselskapene vurdere lavere sikkerhetsmarginer i strømnettet i enkelte perioder. Det skal gi plass til mer strømforbruk og bidra til mindre prisforskjeller mellom landsdelene.
– Har man en grense for hva som er forsvarlig her?
– Nei, det må utredes, men vår oppfatning er at Statnett er litt vel konservative.
Må betale for å stå i kø
Høyre har og fått gjennomslag for å gjøre det vanskeligere å holde av plass i strømnettet uten å bruke den. Det skal med det utredes en avgift for selskaper som reserverer kapasitet som blir stående ubrukt.
– Vi opplever at det er litt for mange rene powerpoint-prosjekter som står i den køen. De må ikke oppta plass på bekostning av prosjekter som er reelle og gjennomførbare.
– Hvordan sikrer man seg da mot at det ikke bare er pengesterke selskaper som får ta plass i køen?
– På dette stadiet vil vi bare utrede. Så får vi se hvor det lander. Men jeg tenker det er viktig at en slik kø-avgift blir på et nivå som ikke gir incentiv til å oppta plass i køen, samtidig som at den ikke blir for høy.
Ny vår for fjernvarme
I både Sverige, Danmark og Finland er det storstilt bruk av fjernvarme. Her blir mer enn halvparten av varmebehovet dekket av fjernvarme. Til sammenlikning dekkes bare 10 prosent av varmebehovet i Norge av fjernvarme.
For å ytterligere frigjøre kapasiteten i strømnettet er det ifølge Stokkebø avgjørende at denne prosentandelen går økes.
– Fjernvarme har et enormt potensial her, særlig i byene. Men nå får vi også en helhetlig gjennomgang som kan frigjøre enda mer potensial.
Daglig leder i interesseorganisasjonen Norsk Fjernvame, Oda Therese Gipling, er glad for at at Stortinget går sammen om en satsning.
– Dette er kjempepositivt. Og på høy tid. Vi ser at landene rundt oss bruker og utnytter fjernvarme i mye større grad enn det vi gjør. I en tid med knapphet i nettet må vi gå i samme retning og flytte energibruken til oppvarming bort fra kraftnettet og ned i fjernvarmestrukturen i bakken.
Ifølge Gipling er fjernvarme godt etablert i overkant av 70 norske kommuner. Samlet sett avlaster de strømnettet med omlag 7,5 TWh.
– Her mener fjernvarmeselskapene selv at de kan doble produksjonen dersom det finnes politisk vilje og blir tilrettelagt for det.