IEA advarer mot EUs metanforordning
For å hindre utslipp av den potente klimagassen metan, har EU innført en egen metanforordning. Den setter strengere krav til metanutslipp fra olje- og gassleverandører som vil selge til EU.
Det internasjonale energibyrået (IEA) advarer i sin oljemarkedsrapport for juli om at EUs nye metanregler kan gjøre det vanskeligere og dyrere å skaffe olje til europeiske raffinerier.
Fra 1. januar 2027 må importører i EU kunne dokumentere at olje og gass er produsert under regler for måling, rapportering og kontroll av metanutslipp som tilsvarer EUs egne krav. Petroleumet kan også godkjennes dersom den møter en FN-standard kjent som OGMP 2.0.
Olje og gassindustrien er sterkt kritisk til kravene om verifikasjon, som de mener foreløpig ikke er mulige å gjennomføre i praksis. Olje og gass blandes ofte sammen når den ankommer en terminal, eller fraktes med skip. Det gjør det vanskelig å bevise at de kommer fra en godkjent plattform eller brønn.
Det gjør at selv norsk olje og gass kan avvises, selv om norske produsenter generelt er blant de beste på å begrense metanutslipp ifølge IEAs Methane Tracker. Selve forordningen er heller ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Kravet gjelder i hovedsak kontrakter som er inngått eller fornyet etter 4. august 2024. Eldre kontrakter omfattes av et svakere krav om at importøren skal gjøre «alle rimelige anstrengelser».
Tilbudet kan halveres
Ved første øyekast avblåser IEA faren. Organisasjonen anslår at rundt 22,5 millioner fat olje daglig vil bli produsert i samsvar med FN-standarden i 2027. Det er mer enn dobbelt så mye som EUs gjennomsnittlige import, som i 2025 var på 9,3 millioner fat per dag.
Men det betyr likevel ikke at all denne oljen er tilgjengelig for Europa. Noe brukes i produsentlandet, mens andre volumer selges til markeder som betaler mer. Oljen må også ha egenskaper som passer raffineriet som skal bruke den.
IEA anslår derfor at utvalget av råolje som europeiske raffinerier kan kjøpe i tråd med kravene, kan bli redusert med mer enn 50 prosent.
Olje- og gasslobbyen har jobbet for unntak fra EU-regler for metanutslipp i årevis – nå kan de få nettopp det
Særlig tilgangen på tung råolje kan bli vanskelig. Slik olje brukes blant annet til asfalt og i raffinerier som er bygget for å behandle tyngre kvaliteter. Mexico, Venezuela og Irak er viktige leverandører, men mye av produksjonen der ventes ikke å oppfylle dokumentasjonskravene.
Resultatet kan bli høyere kostnader, eller at raffineriene må bruke mindre egnede typer olje. Dersom europeisk produksjon av bensin, diesel, flydrivstoff og asfalt faller, kan EU bli mer avhengig av importerte oljeprodukter. Disse omfattes ikke av de samme miljøkravene.
Et flertall land krever utsettelse
Tolv medlemsland, blant dem Italia, Nederland, Polen og Sverige, advarte om faren for svekket forsyningssikkerhet under EUs energiministermøte 26. juni. Tyskland har senere sluttet seg til kravet om utsettelse. Et flertall av medlemslandene ønsker nå at importkravene utsettes i tre år.
EU-kommisjonen har hittil avvist å gjøre endringer i loven. Den vurderer i stedet å anbefale at landene lar være å straffe brudd i perioden 2027–2029. Selve kravene vil fortsatt gjelde. Første rapport om implementeringen av metanforordningen skal leveres innen 31. mai 2028.
Uenige om risikoen
Flere miljøorganisasjoner mener advarslene danner et urettmessig skremmebilde. En analyse fra Rystad Energy, bestilt av Environmental Defense Fund, anslår at den globale produksjonen som kan nå FN-standarden, blir langt større enn EUs importbehov. Også organisasjonen Climate Action Network har vist til denne studien for å avvise oljeselskapet ExxonMobils advarsler.
Også Greenpeace, Clean Air Task Force og flere andre organisasjoner undertegnet i februar en uttalelse der de kalte påstandene om svekket forsyningssikkerhet for «grunnløse». De viste til at brudd på metanforordningens krav kun fører til forholdsmessige bøter, og ikke innebærer noe forbud mot import.
IEA peker på sin side på at samlet produksjon er en dårlig måleenhet for hva raffineriene faktisk kan kjøpe. Oljen blandes ofte i rørledninger og terminaler, noe som gjør opprinnelsen vanskelig å dokumentere. Ingen EU-land har ennå fått på plass godkjente kontrollører.
