– Særlig i lys av uroen og usikkerheten vi ser i Midtøsten, er det enda viktigere at Norge er en pålitelig leverandør av energi, sier finansministeren.
Begge var klare på at hver dråpe norsk olje og gass trengs, også den oppe i Arktis. Samtidig forsvarer de at EU holder kursen med en sterk klimapolitikk og overgang til fornybar energi.
– Det er ustabile tider, og jeg skulle ønske at det fantes ikke bare ett, men tre Norge-er. Da hadde livet mitt vært enklere, sier Birol, hvis organisasjon koordinerer energipolitikken blant mange av verdens viktigste økonomier.
Samtidig forbereder kommisjonen ny politikk som innen et drøyt tiår kan redusere Europas behov for norsk petroleum.
Medier som Reuters, Montel og Contexte omtaler en lekket versjon av EU-kommisjonens forslag til en elektrifiseringsplan. Den skal etter planen legges frem 17. juli, og skisserer ifølge lekkasjene en drøss med tiltak for å erstatte fossil energi med strøm tilbiler, oppvarming og industri.
Ifølge utkastet kan raskere elektrifisering halvere EUs oljeforbruk og erstatte rundt to tredeler av gassbehovet allerede innen 2040. Tallene er foreløpige og kan endres før planen legges frem. Flere aktører har bedt om mer ambisiøse mål.
Kommisjonen arbeider også med et mål for hvor stor del av sluttforbruket som skal være elektrisk. Utkastet mangler foreløpig et konkret prosentmål.
Samtidig skal Kommisjonen foreslå en oppdatering av EUs kvotesystem. Norge deltar i systemet, og petroleumsnæringen er blant de største kildene til norske kvotepliktige utslipp. Endringene kan derfor påvirke sektoren direkte gjennom utslippskostnader, samtidig som elektrifiseringsplanen kan redusere etterspørselen etter olje og gass.
Stoltenberg avviser likevel at Europas omstilling gjør nye norske petroleumsplaner overflødige.
– Budskapet vi hører, er at Norge må fortsette å være en stor leverandør av energi, olje og gass til Europa.
Han tror Norge har mye å bidra med i veien mot utslippskutt, og viser til at han selv som finansminister på 1990-tallet var med på å fremme forslag om å etablere et europeisk klimakvotesystem.
– Norge prøver å forene behovet for energi med behovet for å ta vare på miljøet og møte klimaendringene. Vi fortsetter å tro på å sette en pris på karbon, enten gjennom avgifter eller kvotehandel, sier mannen som på nytt ble finansminister 30 år senere.
Også Birol støtter at den langsiktige målsetningen bør være å redusere etterspørselen etter fossile brensler. Men tror det likevel blir hardt arbeid.
– Jeg vet at EU-kommisjonen kommer med en elektrifiseringsplan. Det er bra. Men i mellomtiden vil Europa trenge mye gass og mye olje.
Derfor mener IEA-direktøren at Europa fortsatt vil trenge betydelige mengder fossil energi i overgangsperioden.
– I mellomtiden vil Europa trenge mye gass og mye olje. Jeg håper europeerne får denne oljen og gassen fra et land de kan stole på, og som aldri vil bruke olje- og gasskortet som politisk pressmiddel. Norge er et slikt land, sa Birol.
Les også:
Støre: EU må revurdere fossilmoratorium i Arktis
I motsetning til flere EU-parlamentarikere og en stadig voksende gruppe investorer og selskaper, er IEA-sjefen svært positiv til økt norsk olje- og gassvirksomhet i Arktis.
På spørsmål om Kommisjonen bør revurdere sin linje mot ny olje- og gassutvinning i Arktis, svarte Birol at den bør «se svært nøye på dette» av hensyn til europeisk energisikkerhet.
EUs gjeldende arktiske strategi legger opp til å arbeide for at nye olje- og gassreserver ikke utvikles i Arktis.
For Stoltenberg fremstår slike forbudsplaner som merkelig.
– Noen ganger får jeg inntrykk av at Arktis for mange her i Brussel er Nordpolen. Men Arktis er mye større, sier han.
Les også:
EU-kommisjonen vil fremdeles forby olje og gass i Arktis – sier Terje Aasland imot
Han gjentar budskapet om at Norge ikke støtter et generelt forbud mot olje- og gassleting i Arktis, selv om miljøhensyn må ivaretas:
– Å si at det ikke skal være olje- og gassleting i Arktis, gir ikke mening for Norge. Vi har vist at det er mulig å gjøre dette på en ansvarlig og miljømessig bærekraftig måte.
Han viser blant annet til at store deler av Norge ligger nord for polarsirkelen, og at landet allerede har petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet som leverer til Europa. I 2025 kom bare litt over 3 prosent av norsk gasseksport til EU fra Melkøya, viser en oversikt laget av DN.
Les også:
Analytiker: Norske gassplaner for Barentshavet risikerer å bli et tapsprosjekt
