EU jobber med å «tilpasse» sine strenge regler for utslipp av klimagasser for å sikre tilgangen på olje og gass i møte med energikrisen. Det sier EU-kommisjonens toppbyråkrat i energidirektoratet, Ditte Juul Jørgensen, ifølge Financial Times.

Talsperson i kommisjonen, Anna-Kaisa Itkonnen, bekrefter fredag at det arbeides med tilpasninger i håndhevingen av regelverket som er ment å stoppe at olje og gass med store metanutslipp i produksjonen blir brukt i EU. Blant annet kan tilpasningene innebære at straffebøter potensielt ikke vil bli ilagt dersom det skader forsyningssikkerheten av energi til Europa.

Tilpasningene kommer «innen kort tid», forsikrer talspersonen. Samtidig understreker hun at det ikke er snakk om noen lovendringer, men anbefalinger til implementeringen av forordningen.

Disse forslagene har vært under arbeid siden desember i fjor, da USA og olje- og gasslobbyen økte presset for utvanninger av regelverket. I møte med stengningen av Hormuzstredet har arbeidet blitt enda viktigere.

Anbefaling fra FNs klimapanel

Fra 2027 må all import av olje og gass til EU, deriblant fra Norge, være i tråd med kravene i metanforordningen.

Produksjonen av olje og gass fører til utslipp av metan, en klimagass som fører til 30 ganger mer oppvarming av atmosfæren enn CO₂ for hvert tonn som slippes ut.

Metanforordningen som trådte i kraft i 2024 setter strenge krav til overvåking, rapportering og verifisering av utslipp. Innad i EU er det også krav om å reparere lekkasjer.

Forordningen følger opp anbefalinger fra FNs klimapanel fra 2022 om å stramme inn på globale metanutslipp.

Norge har foreløpig ikke tatt stilling til om forordningen er EØS-relevant, men har lenge argumentert med at den norske sokkelen, der olje og gassaktiviteten skjer, ikke er en del av EØS. Etter EFTA-domstolens uttalelse i Saga Subsea-saken, er «det argumentet nå vesentlig svekket», skriver Advokatfirmaet Thommesen i en kommentar.