Olje- og gasslobbyen har jobbet for unntak fra EU-regler for metanutslipp i årevis – nå kan de få nettopp det

EU jobber med å «tilpasse» sine strenge regler for utslipp av klimagasser for å sikre tilgangen på olje og gass i møte med energikrisen. Det sier EU-kommisjonens toppbyråkrat i energidirektoratet, Ditte Juul Jørgensen, ifølge Financial Times.

Talsperson i kommisjonen, Anna-Kaisa Itkonen, bekrefter fredag at det arbeides med tilpasninger i håndhevingen av regelverket som er ment å stoppe at olje og gass med store metanutslipp i produksjonen blir brukt i EU. Blant annet kan tilpasningene innebære at straffebøter potensielt ikke vil bli ilagt dersom det skader forsyningssikkerheten av energi til Europa.

Tilpasningene kommer «innen kort tid», forsikrer talspersonen. Samtidig understreker hun at det ikke er snakk om noen lovendringer, men anbefalinger til implementeringen av forordningen.

Disse forslagene har vært under arbeid siden desember i fjor, da USA og olje- og gasslobbyen økte presset for utvanning av regelverket. I møte med stengningen av Hormuzstredet har arbeidet blitt enda viktigere.

Anbefaling fra FNs klimapanel

Fra 2027 må all import av olje og gass til EU, deriblant fra Norge, være i tråd med kravene i metanforordningen.

Produksjonen av olje og gass fører til utslipp av metan, en klimagass som fører til 30 ganger mer oppvarming av atmosfæren enn CO₂ for hvert tonn som slippes ut.

Metanforordningen som trådte i kraft i 2024, setter strenge krav til overvåking, rapportering og verifisering av utslipp. Innad i EU er det også krav om å reparere lekkasjer.

Forordningen følger opp anbefalinger fra FNs klimapanel fra 2022 om å stramme inn på globale metanutslipp.

Norge har foreløpig ikke tatt stilling til om forordningen er EØS-relevant, men har lenge argumentert med at den norske sokkelen, der olje- og gassaktiviteten skjer, ikke er en del av EØS. Etter EFTA-domstolens uttalelse i Saga Subsea-saken, er «det argumentet nå vesentlig svekket», skriver Advokatfirmaet Thommessen i en kommentar.

Advarer mot forsyningssjokk

Den europeiske olje- og gasslobbyen IOGP er bekymret for at metanforordningens strenge krav vil redusere produksjonen og forsyningen av olje og gass. I et faktanotat anslår de at 42 prosent av den nåværende importen av gass til Europa kan bli ekskludert fra markedet om reglene blir fulgt opp. For olje mener de det er snakk om 87 prosent som kan ekskluderes.

Dette mener de kan øke kostnadene for import av drivstoff med 17 milliarder dollar, og pumpepriser som øker med 24 prosent for bensin og 16 prosent for diesel.

En studie gjort av analyseselskapet Rystad Energy på vegne av miljøorganisasjonen Environmental Defense Fund er langt mer beroligende. Ifølge studien fra desember er det mye av gassen på verdensmarkedet som møter kravene i metanforordningen. Denne «godkjente» gassen tilsvarer mer enn det dobbelte av gassetterspørselen i Europa.

– Det er gode nyheter, og som vi har sagt mange ganger så ser vi på det nåværende tidspunkt ikke en risiko for forsyningssikkerheten i EU. Men selvfølgelig må vi fortsette å overvåke situasjonen hver dag, sier talsperson for kommisjonen Paula Pinho om Rystad-analysen.

Olje- og gasslobbyen har blant annet prøvd å koble en utvanning av metanreguleringen til EU-kommisjonens høyt prioriterte forenklingsagenda.

Amerikansk offensiv

De har fått drahjelp fra den amerikanske regjeringen og energiselskaper på andre siden av Atlanteren, der metanutslippene er høye. EU har siden 2022 blitt svært avhengig av flytende naturgass (LNG) fra USA, som sommeren 2025 allerede sto for 27 prosent av all gassimport til EU.

Samme sommer ble EU og USA enige om en handelsavtale som forplikter EU til kjøp av amerikanske energivarer til en verdi av 750 milliarder dollar de neste tre årene. Avtalen ser, etter mye om og men, ut til å bli godkjent av EU-parlamentet og -rådet i vår.

Samtidig advarte USAs energiminister Chris Wright flere ganger i fjor høst om at metanforordningen ville sette handel mellom EU og USA i spill, noe IOGP har vist til for å få oppslutning rundt forenklinger.

Offensiven fra IOGP og USA ser ut til å ha lykkes, i hvert fall til en viss grad. I desember ble EUs energiministere enige om en mer «pragmatisk» implementering av metanforordningen.

Når kommisjonen leverer sine tilpasninger, er det mye som tyder på at denne pragmatismen innebærer en lemping på klimakrav av hensyn til forsyningssikkerhet. I et stramt marked har ikke EU samme «forbrukermakt» som når tilbudet overstiger etterspørselen.