Det er bakteppet mens flere medlemsland som Frankrike, Polen og Slovakia nå bygger eller planlegger å bygge nye atomreaktorer. Totalt er det nå 18 atomreaktorer planlagt innad i unionen.

Tonen fra Brussel er blitt tydeligere enn før: Kjernekraft skal spille en rolle i energimiksen fremover. Likevel er det store forskjeller fra land til land.

Satsingen forblir også liten sammenliknet med utbyggingen i Kina, der det bygges 38 reaktorer og det er planlagt 42 til.

Les også:

Kinas femårsplan: – Vi trenger kinesisk teknologi

Kjernekraft som svar på energikrisen

Diskusjonen om atomkraft i EU har fått vind i seilene i møte med en ny runde med høye energi- og gasspriser. Krigen i Midtøsten og tidligere kutt i russiske gassleveranser har gjort Europa mer oppmerksom på egen sårbarhet.

Debatten er særlig sterk i Tyskland. Delstatsministeren i Bavaria, Markus Söder, planlegger å bygge SMR-anlegg i sin delstat, og sier at det er “tid for en ny era med atomkraft”.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz er enig med Söder og Von der Leyen om at nedleggelsen av tyske atomkraftverk var en feil. Likefullt vil han ikke stille seg bak en ny satsing på atomkraft.

– Det er blitt som det er blitt, og vi konsentrerer oss nå om den energipolitikken vi har, sier Merz ifølge Deutsche Welle.

Stort fall

Under sin tale på IEA-møtet i mars pekte Von der Leyen på at kjernekraftens andel av strømproduksjonen har falt fra rundt en tredel i 1990, til om lag 15 prosent i dag.

Den tydeligste nedgangen har vært i Tyskland de siste par tiårene, der atomkraft har gått fra å levere 11 prosent av energien i 2004 til 0 prosent i 2024. Italia valgte å legge ned sine fire atomkraftverk etter Tsjernobyl-ulykken etter 1986.

Nå arbeider den italienske regjeringen med å reversere forbudet mot atomkraft. Landets energiminister Gilberto Pichetto Fratin ønsker ifølge Bloomberg å starte opp atomkraft i Italia “så fort som mulig”.

Selv om andelen kraft fra vind og sol i Europa har økt til 20 prosent av energimiksen, har fallet i andelen atomkraft bidratt til å gjøre Europa mer avhengig av importert olje og gass. Dermed har kontinentet også blitt og mer utsatt for prissjokk.

Ny strategi: små kjernekraftverk

Kommisjonens nye strategi tar sikte på å få de første små modulære reaktorene i drift tidlig på 2030-tallet.

Slike reaktorer er mindre enn tradisjonelle kjernekraftverk og kan bygges i moduler i fabrikk før de settes sammen på stedet. Målet er lavere kostnader og raskere utbygging.

For å få til dette sikter kommisjonen på å standardisere designet av reaktorene, og komponentene som brukes for å bygge dem. Det legges også opp til økt finansiering gjennom programmer som InvestEU, europeisk koordinering av nasjonale strategier og regler, og støtte til kompetanseheving forskning og innovasjon.

Tilhengere mener de kan gi stabil strøm uten utslipp og redusere behovet for fossil energi. De kan også brukes for å gi strøm direkte til industri, eller datasentre, der de trengs.

– Europa har ikke råd til å gå glipp av mulighetene som SMR-teknologi kan tilby europeiske bedrifter, sier den tidligere belgiske statsministeren og nåværende EU-parlamentarikeren, Sophie Wilmès.

Hun har skrevet en egen SMR-strategi for sentrumspartiet Renew, som tar til orde for en standardisert konsesjonsprosess og en rekke insentiver for investorer.

Men mange er skeptiske, og viser til at teknologien er uprøvd i stor skala, og kostnadene kan bli høyere enn for større reaktorer. De peker også på at utbygging tar tid, og at investeringer i kjernekraft kan gå på bekostning av fornybar energi og strømnett.

SMR-strategien og atomkraft er en “dyr” og “falsk løsning” sier for eksempel Luke Haywood, som leder arbeidet med klima og energi hos miljøorganisasjonen EEB.

Ifølge Kommisjonens egne anslag kan små modulære reaktorer bidra med opptil 53 gigawatt kapasitet i EU innen 2050. Det tilsvarer strømforbruket til flere titalls millioner husholdninger, eller en strømproduksjon på omlag 400 TWh i året.

Frankrike erstatter gamle reaktorer

Satsingen på atomkraft er foreløpig begrenset. For eksempel har den spanske regjeringen fortsatt planer om å fase ut atomkraft.

Noen av medlemslandene tester nå hvor langt velviljen fra kommisjonen strekker seg.

Frankrike planlegger å bygge seks nye kjernekraftverk til en kostnad på rundt 70 milliarder euro. Disse skal sørge for at andelen atomkraft i den franske strømmiksen forblir rundt de svært høye 70 prosent den nå ligger på.

Den franske regjeringen vil sponse mesteparten av utbyggingen ved å gi et fordelaktig lån fra sentralbanken. Prosjektet er til vurdering hos kommisjonen, som skal avgjøre om den franske omfattende bruken av statsstøtte er lovlig.

Ifølge EU Observer har kommisjonen allerede signalisert at prosjektet er “nødvendig” og bidrar til både energisikkerhet og utslippskutt. Det tyder på en mer positiv holdning til statlig støtte til kjernekraft enn tidligere.