Heggelund påpeker at EU i kjølvannet av handelskrigen mellom USA og Kina også har ønsket å gjøre seg mer uavhengige. Men hun er tydelig på at det vil være vanskelig for både Norge og EU å klare seg uten kinesisk teknologi fremover.
– Det vil bli enormt kostbart for Europa og Norge å sikre klimaomstillingen på egen hånd. Vi trenger kinesisk teknologi, vi trenger kinesiske batterier til det grønne skiftet. I tillegg kommer sjeldne jordarter og kritiske mineraler, som er helt sentrale for det grønne skiftet. Kina dominerer disse forsyningskjedene, sier hun.
Heggelund sier dette skaper et dilemma for Vesten, som på den ene siden har et omstillingsbehov og ønske om å redusere klimautslipp – men samtidig må ta stilling til all den teknologiske nyvinningen som skjer i Kina.
– Skal vi utvinne mineraler selv, produsere fornybar teknologi og batterier selv eller handle fra Kina i en geopolitisk turbulent tid?
Teknologisk selvforsyning og kunstig intelligens
Kinas mål er å videre redusere avhengigheten av vestlig teknologi. Ifølge planen skal kunstig intelligens (KI) innføres i alle deler av samfunnet. Kina ønsker å ta lederrollen.
Konkret innebærer dette en satsing på å bygge menneskeaktige roboter, 6G-nettverk og kvantedatamaskiner.
I motsetning til den amerikanske satsingen på KI som i stor grad bruker privateide kildekoder, heter det i den kinesiske planen at utviklingen av KI skal «støtte opp om fellesskap for åpne kildekoder».
– Jeg tror Kina har studert dette veldig nøye og bestemt å gjøre åpne kildekoder til en flaggskipsstrategi og som et konkurransefortrinn opp mot USA, sier Tilly Zhang til Reuters. Zhang er teknologi- og industripolitisk analytiker ved Gavekal Dragonomics, et analysemiljø basert i Beijing som leverer analyser av Kinas økonomi og politikk.
Femårsplanen skal også føre til en heldigitalisering av landets økonomi. For å få dette til, er det ambisjoner om å bygge ut datasentre. Disse skal blant annet brukes til å bygge avanserte KI-modeller og samle inn treningsdata.
Som den norske debatten om datasentre viser, vil dette kreve store mengder energi.
Stor satsing på grønn industri og energi
Analyser fra det siste året viser at Kinas utslipp har flatet ut. Stagnasjonen sees i alle større sektorer, med unntak av innen kjemisk industri.
Det er reelle utslippskutt og skyldes Kinas målrettede satsing på fornybar energi, som har erstattet andre utslippsrike energikilder. I den nye femårsplanen vil Kina at «clean tech», «ren teknologi», skal fortsette som sentral vekstmotor i økonomien.
Sol, vind og vann: Femårsplanen skal legge til rette for kraftig vekst innen sol, vind, vannkraft og kjernekraft og at dette skal danne et nytt energisystem som er både sikkert og effektivt. Blant annet vil Kina innen 2030 bygge ut:
- Over 100 GW kapasitet pumpekraft innen
- 100 GW havvind
- Kraftnett som kan overføre omtrent 420 GW ren kraft mellom ulike provinser
Batterier, mineraler og eltransport: For å sikre energilagring, trengs batterier. Det kinesiske kommunistpartiet ser på batterier som kritisk infrastruktur og vil videreutvikle batteriteknologien og nye batterityper. Det samme gjelder mineraler, noe Kina løfter som strategisk fortrinn og en verdikjede de ønsker hele kontrollen over.
I tillegg satser de kinesiske myndighetene på fortsatt vekst innen elbil-industrien. Over halvparten av nybilsalget i Kina var i fjor elbiler, ifølge tall fra Ember. Kina er også ledende innen elektrisk tungtransport og høyhastighetstog.
Kjernekraft: Kina vil også tredoble den globale energiforsyningen av kjernekraft mellom 2020 og 2050, noe visestatsminister Zhang Guoqing har sagt at vil tjene både klimaomstilling og energisikkerhet. Enkelte mener dette målet er for ambisiøst, ettersom tidligere kinesiske kjernekraftmål ikke har blitt nådd.
Lite ambisiøse utslippskutt
Til tross for storstilt energiomstilling, har kritikere likevel pekt på at Kina har satt målene for utslippskutt svært lavt totalt sett. Den vedtatte planen er å redusere utslipp med 30 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Ser man derimot på målet for karbonintensitet, ser reduksjonen litt mindre imponerende ut.
Kina legger opp til en 17 prosents reduksjon i karbonintensiteten innen 2030, og rundt 3,8 prosent reduksjon i 2026.
Problemet er at det kinesiske utgangspunktet er ganske høyt fra før. I 2024 var den kinesiske karbonintensiteten på omtrent 0,4 kilo CO₂-utslipp per dollar med verdiskaping. Det er dobbelt så mye som karbonintensiteten i EU, som i 2024 var på 0,1 kilo CO₂-utslipp per dollar med verdiskaping.
Analytiker Lauri Myllyvirta ved Centre for Research on Energy and Clean Air har sagt til Reuters at dette er «alarmerende slapt».
Det fremste verktøyet for å få karbonintensiteten ytterligere ned er en forsterket satsing på fornybar energi og atomkraft. Ifølge femårsplanen skal det lages en handlingsplan for fordoblingen av andelen ikke-fossil energi i mixen innen 2035.
Som Myllyvirta og kollega Bellinda Schäpe påpeker i et notat er dette målet “bevisst vagt”. Like fullt kan det bety at Kina vil måtte øke andelen fornybar og atomkraft til 29 prosent innen 2030.
Grønne fly, fortsatt kull
Kina er fremdeles sterkt avhengig av kull, som er den desidert mest forurensende energitypen. Det er ikke satt noen grense for kullforbruk i Kinas nye femårsplan, men det legges opp til at kull- og oljeforbruket vil nå en topp før 2030.
Kina har tidligere sagt at de ville redusere kullforbruket i den nye femårsplanen, påpeker Heggelund. Men det har de altså ikke gjort.
– Det tror jeg har å gjøre med at de ser at energisikkerhet er mer nødvendig nå enn det var før, sier hun.
Grønt hydrogen og bærekraftig drivstoff til fly er for første gang pekt på som nye vekstområder i den kinesiske femårsplanen.
Men planen åpner også for en ny gassrørledning fra det russiske Vest-Sibir, kjent som prosjektet Power of Siberia 2. Samtidig som EU faser ut russisk gass helt ut av energitilførselen i løpet av 2026 og 2027, er Kina det klart største eksportmarkedet for både russisk rørgass og flytende gass. Midtens rike er allerede den fremste destinasjonen for russisk olje.
Vil sementere grønn omstilling
Energi, mat, teknologi og industri sees som strategiske sikkerhetsspørsmål. I femårsplanen planlegger Kina for kriser og geopolitisk rivalisering.
Kinas statsminister, Li Qiang, la vekt på 2025 som et «virkelig bemerkelsesverdig» år med «dyptgående og kompleks utvikling både hjemme og bredt» under åpningssesjonen til Den nasjonale folkekongressen (NPC) i starten av mars, skriver The Guardian.
Eksperter har pekt på hvordan Kina lenge har bygget ut fornybar energi utfra et sikkerhetsperspektiv. Det viser seg ikke minst i hvordan Kina nå står godt rustet mot sjokkene i kjølvannet av Midtøsten-krisen, skriver Jason Bordoff og Erica Downs fra Center on Gloval Energy Policy i en analyse i Foreign Policy.
Kina er likevel fremdeles veldig avhengig av import av olje og gass, blant annet fra Midtøsten, og har derfor ikke vært upåvirket av Iran-krisen.
Sammen med femårsplanen vedtok Kina også en ny, nasjonal lov for økologi og miljø. Den inneholder et kapittel om omstilling til grønn energi og lavkarbon. Eksperter omtaler denne som «en garanti for Kinas grønne omstilling» i et langtidsperspektiv.
Loven pålegger også kinesiske myndigheter å delta aktivt og ta en ledende rolle i global klimastyring, skriver Carbon Brief.
Heggelund ved FNI påpeker at alt tyder på at Kina samtidig er interessert i å fortsette det globale klimasamarbeidet.
– Hvis du tenker på det globale klimasamarbeidet, så mener jeg at Kina også kommer til å fortsette det arbeidet, og ønsker å fortsette det arbeidet. De har jo lagt opp til en politikk som viser at de ønsker å fortsette å jobbe sammen med andre land, sier hun.
Heggelund viser til at Kina ofte jobber sammen med andre land i globale klimaspørsmål, og trekker frem at Kina og USA jobbet tett sammen for å lande Parisavtalen.
– De var instrumentelle i å få den i havn i 2015.
