Les også:
Forskere venter oppmyking av EUs kvotesystem: – En taktisk tilbaketrekking
Den kanskje viktigste endringen på lang sikt gjelder hvor raskt antallet kvoter skal reduseres.
I dag kuttes kvotetaket med 4,3 prosent årlig. Fra 2028 stiger takten, på sjargon kalt for «linær reduksjonsfaktor», til 4,4 prosent. Fortsetter dette uendret etter 2030, vil systemet i praksis gå mot null nye kvoter i 2039. Det vil Kommisjonen nå endre.
Planene viser at utslipp fra industrien i ETS skal kunne fortsette også etter 2039 og godt inn på 2040-tallet. Derfor vurderes det å senke den lineære reduksjonsfaktoren, den årlige prosentvise nedgangen i kvotetaket.
Embetsmannen opplyser at diskusjonen internt ligger mellom omtrent tre prosent og dagens 4,4 prosent. Tyskland har blant annet argumentert for å beholde 4,4 prosent minst frem til 2035.
Forslagene til kommisjonen vil medføre en slakere utslippsbane for sektorene i ETS enn dagens bane. Kommisjonens argument er at dagens system ble utformet for 2030-målet, mens EU nå har et lovfestet mål om 90 prosent netto utslippskutt innen 2040, som ikke nødvendigvis innebærer null utslipp fra kvotesektorene i 2039.
Den mest umiddelbare endringen det legges opp til gjelder gratiskvotene. Gratiskvotene gir selskaper mulighet til å slippe ut CO2 gratis. Hensikten er å beskytte europeisk industri mot såkalt karbonlekkasje, altså at produksjon og investeringer flyttes til land med svakere klimapolitikk.
Kommisjonen forbereder for det første et eget, målrettet forslag som skal gjøre reglene for tildeling mer fordelaktige for deler av industrien, som meierier, tekstilfabrikker og oljeplattformer Det skal gjøres ved å oppdatere de såkalte tilbakefallsverdiene i perioden 2026 til 2030. Enkelt forklart skal det bli lettere for disse anleggene å få tak i gratiskvoter.
Les også:
Nesten halvparten av EUs klimakvoter deles ut gratis – slik fungerer det
Ifølge en høytstående EU-embetsperson kan endringen gi industrien gratiskvoter verdt rundt seks milliarder euro mer enn den ellers ville fått etter oppdateringen av referanseverdiene.
Det kommer på toppen av en tidligere justering som ifølge embetspersonen gir mer enn 50 millioner ekstra gratiskvoter, anslått til en verdi på rundt fire milliarder euro.
Antallet gratiskvoter skal fortsatt reduseres. Men innstrammingen skal ifølge planene forelagt Energi og Klima gå i et lavere tempo.
Ifølge EU-embetspersonen har industrien frem til nå fått gratiskvoter tilsvarende rundt 85 prosent av utslippene. Anslaget for perioden frem mot 2030 ligger på rundt 78 prosent. Det er tre prosentpoeng høyere enn et anslag gjort så sent som i mai.
Endringen gir europeiske selskaper tillatelsen til å slippe ut omtrent 15 millioner tonn CO₂ i året uten å betale for det.
Den større endringen kommer etter 2030. Planene Energi og Klima har sett, viser at Kommisjonen vil videreføre gratiskvoter for utsatt industri, men knytte dem tydeligere til investeringer i utslippskutt i Europa.
Også for stål, aluminium, sement og andre sektorer som omfattes av EUs karbontoll, CBAM, vurderer Kommisjonen en langsommere utfasing etter 2034. Etter gjeldende regler var det lagt opp til at gratiskvotene for CBAM-varene skulle være helt borte fra 2034.
Poenget med både CBAM og gratiskvotene er å beskytte ikke bare mot at produksjon flyttes ut, men også mot at nye investeringer havner andre steder.
Kommisjonen vurderer også å koble internasjonale klimakvoter til det europeiske systemet.
Internasjonale klimakvoter fungerer ved at man betaler for prosjekter rundt om i verden som medfører utslippskutt. For eksempel kan EU finansiere et solkraftverk i Ecuador dersom den opprinnelige planen var å bygge et kullkraftverk.
Det finnes flere regler for hvordan utslippene skal telles og hvordan man garanterer at de internasjonale kvotene fører til mer utslippskutt enn utgangspunktet. Disse reglene har blitt strammet inn de siste årene.
Den norske regjeringen kunngjorde i fjor høst at de ville sette av penger i statsbudsjettene for nettopp kvotekjøp. I januar signerte Norge en avtale med Zambia om å finansiere byggingen av et solkraftverk og batterilagring.
Her er det fortsatt betydelig intern uenighet. Ifølge embetspersonen er Kommisjonens røde linje at selskaper ikke skal kunne kjøpe internasjonale kvoter og levere dem direkte i stedet for ETS-kvoter.
En mulig modell er i stedet at EU kjøper klimakvoter sentralt fra prosjekter utenfor Europa. Dersom dette blir en del av systemet, skal det først skje etter 2036.
Embetspersonen opplyser at omfanget under ETS kan tilsvare rundt to prosent av EUs utslipp.
Samtidig vil Kommisjonen gjøre det mulig å telle fjerning av CO₂ fra atmosfæren inn i ETS.
Planene viser at permanent karbonfjerning i Europa skal integreres i systemet. Først ut er bioenergi med karbonfangst og -lagring, ofte kalt bio-CCS, og direkte fangst av CO₂ fra luften med permanent lagring.
Tanken er at Europa vil ha restutslipp også i 2040- og 2050-årene, blant annet fra industri som har særegne utfordringer med å kutte utslipp. Da må utslippene balanseres med varig fjerning av CO₂. Hvordan koblingen til ETS konkret skal utformes, er ennå ikke endelig avklart.
Det er flere endringer i hvilke sektorer som er omfattet og hvordan. Den første store endringen er at forbrenning av avfall nå skal inn i kvotesystemet. Frem til nå har sektoren vært omfattet av nasjonale mål for utslippskutt.
For skipsfarten har det vært mye diskusjon rundt innlemmelsen av sektoren i ETS. Hovedlinjen er at ETS skal nå omfatte 50 prosent av utslippene fra internasjonale reiser til og fra Europa.
Men Kommisjonen vil samtidig hindre at rederier omgår systemet gjennom havneanløp utenfor EU. En slik innstramming kan føre til at flere reelle utslipp fanges opp av kvoteregningen, men det er uklart hvordan det skal gjøres i praksis.
Kommisjonens rapport om maritime utslipp fra 2025 fant foreløpig ingen klare tegn til omfattende omgåelse gjennom havneanløp utenfor EU.
I tillegg vurderes egne kvoter som skal finansiere overgangen til mer bærekraftige maritime drivstoff.
En liknende ordning vurderes for luftfarten, som også vil motta støtte for å fremskynde overgangen til bærekraftig drivstoff. Dette skal kompensere delvis for kostandene luftfarten får når mer av utslippene fra sektoren skal omfattes av kvotesystemet.
Mens mange land og selskaper har tatt til orde for å sette ETS på pause, eller komme med tiltak som senker kvoteprisen, kommer det press i motsatt retning fra flere nordiske og vesteuropeiske land.
Sveriges EU-minister Jessica Rosencrantz sendte denne uken et brev til det irske formannskapet i EUs ministerråd. Hun ber blant annet om at dagens reduksjonsfaktor på 4,4 prosent beholdes i starten av 2030-tallet. Sverige vil også inkludere avfallsforbrenning, skip med kapasitet på mer enn 400 bruttotonn, og gi sterkere støtte til CO₂-fjerning.
Sverige har dessuten gått sammen med Danmark, Finland, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania i et felles opprop. Ifølge teksten Energi og Klima har sett, ber landene Kommisjonen om å styrke et «stabilt og forutsigbart» ETS. De advarer også mot at selskaper skal få muligheten til å bruke internasjonale klimakvoter for å oppfylle kravene i ETS direkte.
Kommisjonens planer sikter seg inn på en enighet om ETS innen første kvartal i 2027. Det gir medlemslandene og Europarparlamentet en stram tidslinje på seks måneder for å bli enige seg imellom om tilpasninger.
