Temperaturøkningen fører også til et tap av snø og is, som igjen akselererer oppvarmingen. Snødekket i Europa var blant de laveste som er målt, og alle breområder mistet masse i 2025.

Grønlandsisen alene mistet rundt 139 milliarder tonn is i løpet av året. Antallet dager med frost synker, og vinteren blir kortere i store deler av Europa.

Havet blir raskt varmere

Også havet rundt Europa blir varmere.

Overflatetemperaturen i europeiske hav var den høyeste som er målt, og 86 prosent av havområdene opplevde marine hetebølger. Siden 1980-tallet har havtemperaturen i europeiske farvann økt med rundt 1,1 grader

Dette rammer økosystemer og fiskebestander. I Middelhavet har viktige sjøgressområder blitt kraftig redusert de siste tiårene.

Tørke preger store områder

2025 var også et tørt år i store deler av Europa.

Jordfuktigheten var blant de tre laveste nivåene siden 1992, og 70 prosent av elvene hadde lavere vannføring enn normalt. Nedbøren lå 10 til 40 prosent under normalen i store deler av Nord-, Sentral- og Øst-Europa, mens Sørvest-Europa hadde mer nedbør.

Samtidig var det store regionale forskjeller. Sørvest-Europa hadde mer nedbør, mens store deler av Nord- og Sentral-Europa var tørrere enn normalt.

Utslipp synker men klimakostnader øker

Samtidig som klimaeffektene forsterkes, fortsetter utslippene å falle i EU.

Unionen har redusert utslippene med rundt 39 prosent siden 1990, og fornybar energi sto for 46,4 prosent av kraftproduksjonen i 2025. I desember vedtok EU et klimamål på 90 prosent utslippskutt innen 2040.

Likevel øker kostnadene ved klimaendringene. EUs miljøbyrå EEA anslår at de samlede kostnadene som følge av ekstremvær i EU nærmer seg 882 milliarder euro siden 1980.

De seneste årene har disse kostnadene skutt i været til omtrent 40 milliarder euro i året, ifølge byrået.

– Dette er en påminnelse om at ren energi er den eneste veien videre for Europa, sier Hoekstra.

Varsler nye klimatiltak

De siste månedene har EU fordoblet innsatsen for å redusere bruken av fossil energi, også av sikkerhetshensyn og økonomiske årsaker. Stengningen av Hormuzstredet har ført til voldsomme prisøkninger på drivstoff og gass. I tillegg er det ventet at EU vil oppdatere sin klimapolitikk i tråd med det nye klimamålet for 2040, med endringer for klimakvotesystemet ETS først ut i sommer. Deretter kommer oppdateringer for ikke-kvotepliktig sektor (innsatsfordelingen) og skog og arealbrukssektoren (LULUCF).

EU-kommisjonen varsler nå nye tiltak for å håndtere klimarisiko.

Senere i år vil den legge frem et rammeverk for klimatilpasning og risikohåndtering i Europa.

Blant annet vil EU-kommisjonen skrive et felles referansescenario for hva som skjer dersom global oppvarming øker til 3 grader over snittet for førindustriell tid. Dette scenarioet skal brukes til planlegging og risikovurderinger for statlige aktører og private selskaper.