Klima­regningen vokser i Europa – i Norge vet ingen hvor stor den er

– Overraskende

– Jeg tror mange i ekspertgruppen ble overrasket over hvor lite informasjon vi klarte å hente ut. Jeg trodde vi skulle få ut mye mer info fra departementene. Men det var helt blankt. Det synes jeg er overraskende. Det er snakk om ganske mange millioner.

Det sier klimaforsker Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen (UiB). Ekspertgruppen han viser til er klimatilpasningsutvalget, som nylig leverte sin mye omtalte rapport om klimautfordringene Norge står overfor frem mot 2100.

De kom frem til at klimaendringene kan gi et årlig velferdstap på 0,2-0,5 prosent for norsk økonomi innen slutten av århundret. Det har Frp-politiker Tor Mikkel Wara mener at er udramatisk lite, også i tilfelle det skulle vise seg å være et underestimat.

Problemet er bare at tallet neppe er særlig representativt, ifølge forskerne selv.

Det er blant annet fordi det er mange usikre faktorer som er vanskelige å beregne utfallet av. Men også rett og slett fordi man mangler en oversikt over kostnadene av klimaendringene i Norge – både for i dag og i fremtiden.

Etterlyser koordineringsansvar

– Vi sendte forespørsler til alle departementene og spurte om de kunne gi anslag for hvor mye de bruker på klimatilpasningstiltak, og om de hadde kostnadsestimater knyttet til fremtidens klimaendringer. Da fikk vi tilbakemelding om at det har man ikke, sier Sorteland.

Da Riksrevisjonen etterlyste kostnadsestimater for klimatilpasning i 2022, var kritikken den samme: Det finnes ingen oversikt. Fire år etter er man like langt.

– Da kan man heller ikke gjøre noen fornuftig utregning. Skal du gjennomføre rasjonell klimatilpasning, må du jo vite om det er samfunnsøkonomisk lurt å gjennomføre. Det er ikke egentlig mulig i dag, sier Sorteberg.

Sorteberg etterlyser derfor bedre oversikt og at staten peker ut hvem som har koordineringsansvar. Miljødirektoratet har siden 2022 hatt ansvar for å koordinere det nasjonale klimatilpasningsarbeidet, men har ikke ansvar for å føre nasjonalt klimaregnskap.

– Mye av informasjonen finnes i forskjellige direktorater, men det er en koordineringsjobb som må gjøres for å samstille dette til ett system som gjør at man faktisk kan lage en fornuftig beregning, sier Sorteland.

Dobbel kostnad

Uten oversikt, risikerer man å gå glipp av store innsparinger, mener han.

– Å få oversikt er sentralt for fornuftig planlegging. Hvis ikke fortsetter vi som nå. Det skjer en hendelse, og så tar man tak i hendelsen i etterkant. Da får du kostnaden med å gjennoppbygge og kostnaden med rasvern eller flomvern i etterkant. Det blir en dobbel kostnad. Det er veldig lite rasjonell bruk av skattebetalernes penger.

Og selv om velferdstapet i Norge skulle vise seg å bli lite på nasjonalt plan, er situasjonen en helt annen for kommunene det rammer.

– Det som gikk igjen da vi snakket med kommunene, var at informasjonsdeling rundt klimatilpasning ikke finnes. Det finnes ikke noe sted å få tak i kostnadsestimater eller informasjon om tiltak som har fungert i andre kommuner. Så hver enkelt kommune blir sittende veldig alene. Resultatet er gjerne at man ikke gjør så mange klimatilpasningstiltak, sier Sorteberg.

– Famler i blinde

Fordi klimatilpasning som flomvern eller skredsikring kan ha en direkte innvirkning i folks liv, tror Sorteberg også det vil være enklere å vri klimapolitikken i den retningen fremover.

– Klimatilpasning er mindre kontroversielt enn utslippskutt. Politisk er dette to helt forskjellige ting. Utslippskutt er en stor nasjonal prosess som går på alle sektorer. Klimatilpasning skjer i stor grad ute i kommunene, sier Sorteberg.

Men det må være et nasjonalt ansvar å sørge for at kommunene har riktig verktøy og kunnskapsgrunnlag, mener han. Uten det, er det umulig for kommunene å regne på fordeler og ulemper når de vurderer et tiltak.

– Vi famler i blinde når det gjelder kostnader, både kostnadene ved å gjøre tiltak og kostnadene ved å la være.