Klimaregningen vokser i Europa – i Norge vet ingen hvor stor den er
EU-kommisjonen anslår at medlemslandene samlet sett må investere nær 70 milliarder euro årlig fram til 2050 for å tilpasse seg et varmere klima.
Det tilsvarer rundt 850 milliarder kroner etter dagens kurs. Altså godt over halvparten av størrelsen på et norsk statsbudsjett.
Hetebølgene som herjer Europa i sommer, har ikke bare krevd tusenvis av liv, men også ført til økonomiske kostnader, skriver Bloomberg.
I Storbritannia har London-ordfører Sadiq Khan anslått at det vil koste mellom 9 og 45 milliarder pund å beskytte de mest utsatte boligene i hovedstaden mot ekstrem varme. Hetebølgen i juni kan ha kostet britisk økonomi rundt 2,36 milliarder pund alene, ifølge en analyse fra tenketanken Verdant.
Forsikringsselskapet Allianz publiserte også nylig en rapport som viser at ekstremvarme kan få store konsekvenser for Europas største økonomier.
Tyskland kan tape 130 milliarder dollar frem mot 2030, ifølge analysen. For Frankrike, som er blant de europeiske landene hardest rammet av hetebølger denne sommeren, er kostnadsestimatet på 240 milliarder dollar.
For Norge er bildet annerledes: Allianz-rapporten viser at Norge på kort sikt vil få en liten økonomisk gevinst som følge av et varmere klima.
Årsaken er at mildere vintre kan redusere behovet for oppvarming, og temperaturene er fortsatt lave nok til at arbeidsproduktiviteten ikke rammes slik den gjør lenger sør i Europa.
Men: Gevinsten ikke er varig og vil forsvinne dersom oppvarmingen fortsetter, påpeker rapportforfatterne. Norge er også tett knyttet til europeisk økonomi og vil rammes dersom viktige handelspartnere svekkes.
I Norge mangler vi dessuten oversikt over kostnadene av klimaendringer.
– Overraskende
– Jeg tror mange i ekspertgruppen ble overrasket over hvor lite informasjon vi klarte å hente ut. Jeg trodde vi skulle få ut mye mer info fra departementene. Men det var helt blankt. Det synes jeg er overraskende. Det er snakk om ganske mange millioner.
Det sier klimaforsker Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen (UiB). Ekspertgruppen han viser til er klimatilpasningsutvalget, som nylig leverte sin mye omtalte rapport om klimautfordringene Norge står overfor frem mot 2100.
De kom frem til at klimaendringene kan gi et årlig velferdstap på 0,2-0,5 prosent for norsk økonomi innen slutten av århundret. Det har Frp-politiker Tor Mikkel Wara ment at er udramatisk lite, også i tilfelle det skulle vise seg å være et underestimat.
Problemet er bare at tallet neppe er særlig representativt, ifølge forskerne selv.
Det er blant annet fordi det er mange usikre faktorer som er vanskelige å beregne utfallet av. Men også rett og slett fordi man mangler en oversikt over kostnadene av klimaendringene i Norge – både for i dag og i fremtiden.
Etterlyser koordineringsansvar
– Vi sendte forespørsler til alle departementene og spurte om de kunne gi anslag for hvor mye de bruker på klimatilpasningstiltak, og om de hadde kostnadsestimater knyttet til fremtidens klimaendringer. Da fikk vi tilbakemelding om at det har man ikke, sier Sorteberg.
Da Riksrevisjonen etterlyste kostnadsestimater for klimatilpasning i 2022, var kritikken den samme: Det finnes ingen oversikt. Fire år etter er man like langt.
– Da kan man heller ikke gjøre noen fornuftig utregning. Skal du gjennomføre rasjonell klimatilpasning, må du jo vite om det er samfunnsøkonomisk lurt å gjennomføre. Det er ikke egentlig mulig i dag, sier Sorteberg.
Klimarapporten som ble misforstått
Sorteberg etterlyser derfor bedre oversikt og at staten peker ut hvem som har koordineringsansvar. Miljødirektoratet har siden 2022 hatt ansvar for å koordinere det nasjonale klimatilpasningsarbeidet, men har ikke ansvar for å føre nasjonalt klimaregnskap.
– Mye av informasjonen finnes i forskjellige direktorater, men det er en koordineringsjobb som må gjøres for å samstille dette til ett system som gjør at man faktisk kan lage en fornuftig beregning, sier Sorteberg.
Dobbel kostnad
Uten oversikt, risikerer man å gå glipp av store innsparinger, mener han.
– Å få oversikt er sentralt for fornuftig planlegging. Hvis ikke, fortsetter vi som nå. Det skjer en hendelse, og så tar man tak i hendelsen i etterkant. Da får du kostnaden med å gjennoppbygge og kostnaden med rasvern eller flomvern i etterkant. Det blir en dobbel kostnad. Det er veldig lite rasjonell bruk av skattebetalernes penger.
Klimatilpasning: Store kostnader venter oss alle
Og selv om velferdstapet i Norge skulle vise seg å bli lite på nasjonalt plan, er situasjonen en helt annen for kommunene det rammer.
– Det som gikk igjen da vi snakket med kommunene, var at informasjonsdeling rundt klimatilpasning ikke finnes. Det finnes ikke noe sted å få tak i kostnadsestimater eller informasjon om tiltak som har fungert i andre kommuner. Så hver enkelt kommune blir sittende veldig alene. Resultatet er gjerne at man ikke gjør så mange klimatilpasningstiltak, sier Sorteberg.
– Famler i blinde
Fordi klimatilpasning som flomvern eller skredsikring kan ha en direkte innvirkning i folks liv, tror Sorteberg også det vil være enklere å vri klimapolitikken i den retningen fremover.
– Klimatilpasning er mindre kontroversielt enn utslippskutt. Politisk er dette to helt forskjellige ting. Utslippskutt er en stor nasjonal prosess som går på alle sektorer. Klimatilpasning skjer i stor grad ute i kommunene, sier Sorteberg.
Verden forbereder seg på rekord-El Niño: – Noe vi aldri har observert før
Men det må være et nasjonalt ansvar å sørge for at kommunene har riktig verktøy og kunnskapsgrunnlag, mener han. Uten det, er det umulig for kommunene å regne på fordeler og ulemper når de vurderer et tiltak.
– Vi famler i blinde når det gjelder kostnader, både kostnadene ved å gjøre tiltak og kostnadene ved å la være.