Klimaendringene er ingen eksistensiell trussel
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Nylig publiserte et ekspertutvalg sin analyse av klimaendringenes konsekvenser for Norge. Utvalget går grundig gjennom en rekke sektorer. På noen områder er konsekvensene isolert sett dramatiske, for eksempel anslår at fangsvolumet i fiskeriene kan falle med 35 prosent.
Samlet er likevel skadene ganske beskjedne for det norske samfunnet. Hovedgrunnen til det er at sektorene og områdene som rammes hardt er ganske små. SSBs makroøkonomiske analyse, som utvalget gjengir, finner at samlet «nytte» i Norge, altså en sammenstilling av konsum og fritid, vil falle med 0,2-0,5 prosent.
Ekspertutvalgets rapport
I en kronikk hvor jeg kritiserte mediene, særlig NRK, for å dramatisere konsekvensene av klimaendringer, var dekningen av denne rapporten et av mange eksempler. En reportasje på Dagsrevyen 21 samme kveld handlet utelukkende om at fangsten for fiskeriene vil falle, og nevnte ikke det overordnede tallet.
Les Energi og Klimas ekspertintervju med utvalgsleder Ingrid Hjort:
Klimarapporten som ble misforstått
Min kronikk i NRK og oppfølgende innlegg her har fått kritikk fra flere her i Energi og Klima, blant dem kommentator Anders Bjartnes og Joakim Hauge fra Bellona.
Begge mener at jeg underdriver rapportens budskap, siden jeg ikke omtalte utvalgets utelatelser og forbehold. De mener det ikke er grunnlag for å konkludere slik jeg gjør: At konsekvensene av klimaendringer i Norge blir beskjedne. Jeg skal komme tilbake til dette.
Bellona er dessverre og som vanlig uinteressant. Hauge insisterer på at jeg anklager miljøbevegelsen og mediene for å konspirere. Det gjør jeg selvsagt ikke.
Bjartnes’ kritikk er imidlertid relevant. Han gis oss en grundig utlegning av svakheter og utelatelser ved utvalgets rapport, alt sammen momenter som tilsier at konsekvensene av klimaendringene for Norge større enn det «0,2-0,5 prosent av samlet nytte» gir inntrykk av. Blant disse er konsekvenser for naturen, for menneskelig helse og for en del immaterielle verdier. Selv om rapporten drøfter deler av dette, som helsekonsekvenser av hetebølger, er dette relevante og gode momenter.
Klimatilpasning: Store kostnader venter oss alle
Klimajournalistikk
Mitt ønske er at klimadebatten og klimadekningen i norske medier blir nyansert og kritisk, nettopp etter den standarden Bjartnes setter her.
Et viktig spørsmål er da om NRK 21-nyhetene torsdag 18. juni tilfredsstiller de høye kravene som Bjarnes setter opp. Etter mitt syn gjorde den ikke det. For det første omtalte reportasjene bare fangstvolumet i fiskeriene. Den omtalte ikke at rapporten anslår at prisene på fiskeeksport vil mer enn oppveie dette. Som utvalget skriver: «Siden store deler av norsk fisk eksporteres, legger utvalget til grunn at nettoeffekten for norsk økonomi trolig vil være positiv.»
Antydningen Wara ikke vil slippe
For det andre manglet som sagt de overordnete betraktningene. Dette er dessverre ikke et enkeltstående eksempel. Konsekvensen av klimaendringer blir ofte overdrevet, gjennom utelatelser, svakheter og mangel på viktige nyanser og forbehold.
Mener Bjartnes likevel at denne reportasjen i NRK og NRKs klimajournalistikk mer generelt, lever opp til kravene han setter om forbehold, nyanser og helhetlig dekning?
Klimapolitikk
Bjartnes antyder sterkt at jeg vil ha lite klimapolitikk, og at det er det som er grunnen til at jeg brukte tallet 0,2-0,5 prosent. Stemmer det – vil jeg og Fremskrittspartiet ha mindre klimapolitikk?
Det kan hende. Først vil jeg imidlertid vite om nytten av norsk klimapolitikk overstiger kostnadene. Vi kan aldri vite dette sikkert, men vi trenger bedre analyser av kostnader av både klimatiltak og klimaendringer enn det vi har i dag. Hvis det sannsynligvis er slik at nytten overstiger kostnadene, vil det være et sterkt argument for klimapolitikk.
Men hva hvis det motsatte er tilfelle – at kostnadene er større enn nytten? Vil Bjartnes da innrømme at det er et sterkt argument for mindre klimapolitikk og svakere klimamål?
Ja, vi trenger mer kunnskap om klimakostnader
En sentral utfordring er at tilhengerne av en streng klimapolitikk ikke vil vite kostnadene. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger etterlyst kostnadsanalyser fra regjeringen, uten å vinne frem.
En kunnskapsbasert politikk baserer seg på analyser av både nytten og kostnadene ved politiske tiltak.
Beskjedne konsekvenser, tross alt
Dersom klimaendringene innebærer eksistensielle utfordringer for menneskeheten ville det vært et argument for at grundige kostnadsanalyser ikke var særlig nødvendige. Ikke så sjelden gjengir mediene slike påstander ukritisk, for eksempel da Espen Barth Eide sammenlignet klimaendringer med en fullskala atomkrig, eller når FN-sambandet snakker om sivilisasjonens sammenbrudd.
En oppfatning om at klimaendringene i det minste innebærer et stort fall i menneskelig velferd har nok bidratt til at klimapolitikk i stor grad har unndratt seg de normale kravene til kunnskap som gjør oss politikere i stand å fatte rasjonelle avgjørelser.
Rapporten gir ikke noe som helst grunnlag for å konkludere at klimaendringene får katastrofale konsekvenser i Norge (eller i Europa, som også er omtalt).
Kanskje konsekvensene er større enn 0,2-0,5 prosent, slik Bjartnes skriver. La oss si at de sanne kostnadene i stedet er ti ganger så høye. Det er forhåpentligvis i overkant, utvalget skulle jo analysere nettopp kostnadene ved klimaendringer. Men i tilfelle vil kostnadene ved klimaendringene tilsvare 2–5 prosent av verdiskapingen i Norge i 2100.
Ekspertutvalg advarer: – Kan bli mindre klimakutt i kommunene
I mellomtiden har Norge antagelig hatt en vekst i verdiskapingen som er betydelig høyere enn dette. Det innebærer at velstanden i Norge er høyere om 74 år enn i dag, klimaendringer eller ikke. Slik er det også for verdenssamfunnet.
Klimaendringer er med andre ord ikke noen eksistensiell trussel, og må derfor analyseres på samme måte som andre politikkområder. Pressen må dekke dette feltet som den dekker andre felt. Det innebærer ikke minst at påstander om kostnader og nytte må ettergås grundig og kritisk, fra alle sider.
Vi blir neppe enige om konklusjonen, men kan vi være enige om at klimadebatten trenger: Mer forskning og mer kunnskap, flere nyanser og tydeligere forbehold.
- Har du et debattinnlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en epost til energiogklima@energiogklima.no!