Det finnes mange gode grunner til å kritisere både regjeringens og verdens pandemihåndtering. Men det var vel få som den gangen som sa at folk dør uansett.
Vi ville heller aldri sagt at det ikke er influensa som dreper, fordi det først og fremst er eldre og syke som dør av sykdommen. Vi er jo også nokså enige om i 2026 at røyking dreper, selv om dødsfall som følge av røyking skyldes et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer.
På samme måte er det meningsløst å hevde at hetebølger ikke dreper fordi de rammer mennesker med underliggende sårbarheter hardest. Det er nettopp slik mange miljø- og helsefarer virker.
Folkehelseforskere bruker begrepet «overdødelighet» når de analyserer hetebølger. De spør ikke hva som står på dødsattesten, men hvor mange flere som dør enn normalt når temperaturen blir ekstrem.
Resultatet er tydelig: Når hetebølger rammer, stiger dødeligheten. Ikke bare av heteslag, men også av hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og andre lidelser som forverres av varmen.
Hetebølger og tørke kan også redusere avlinger, øke matprisene og forverre matmangel og underernæring, som igjen fører til flere dødsfall på lengre sikt. Verdens helseorganisasjon anslår at klimaendringer mellom 2030 og 2050 vil føre til om lag 250 000 ekstra dødsfall årlig, blant annet som følge av økt feilernæring.
Les også:
Klimaendringer gir dyrere mat
Hvis vi skal akseptere Ørjasæters poeng om at folk uansett dør, blir omtrent all folkehelsestatistikk meningsløs. Ørjasæter kan gjerne få mene at det er meningsløst å føre inn hetebølger som dødsårsak, men da har hun faktaene mot seg.
Myndigheter og fagfolk teller ikke varmerelaterte dødsfall fordi temperatur alene er årsaken. Når medier omtaler de samme dødsfallene, har også de et ansvar for å belyse koblingen. Det er nyttig å vite hvor stor risiko en hetebølge utgjør for samfunnet, og hva som kan gjøres for å redusere risikoen. Å dekke disse overdødstallene journalistisk, er folkeopplysning og belysning av et problem som trenger løsninger. Altså helt i tråd med medienes rolle.
Det finnes minst fire gode grunner til å telle årsakene til dødsfall, uansett hva dødsårsaken er:
- For å avdekke et problem som ellers blir usynlig: Dødstallene har gått opp i Europa og andre steder i verden. At disse tallene øker, trenger en forklaring. Akkurat nå er det hetebølger som er den største faktoren som bidrar til avviket. Det er relevant informasjon.
- For å prioritere tiltak: Når årsaken er klar – altså varme – kan myndigheter vurdere om det er behov for å sette inn tiltak, og hvilke tiltak det er behov for. Slik vil denne typen statistikk også vise hvilke grupper og områder som er mest sårbare, og sånn sett også prioritere hjelp til dem. Uten disse tallene, vil det være vanskeligere å vite hvor ressursene bør settes inn.
- For å forstå konsekvensene av klimaendringer: Økte dødsfall og sykehusinnleggelser sier noe helt konkret om konsekvensene av klimaendringer. Dermed sier det også noe om hva vi taper og hvilke økte kostnader vi kan få.
- For å kunne sammenligne risiko: Ja, selvfølgelig finnes det flere dødsrisikoer enn hetebølger. Men hetebølger er også blant årsakene og kan settes i sammenheng med andre faktorer.
At samfunnet kan tilpasse seg hetebølger (og andre ekstremværhendelser), endrer ikke det grunnleggende forholdet: At hetebølger fører til flere dødsfall. Hvis varme ikke var problemet, ville det heller ikke vært behov for kjølerom, klimaanlegg, grønne byområder, varslingstjenester eller beredskapsplaner.
Ørjasæter har rett i at dødstallene ikke bare er en følge av klimaet. De bestemmes også av politikk, økonomi, byutvikling og helsevesen. En 40-gradersdag er langt farligere i et fattig og dårlig tilpasset samfunn i sør enn i et rikt og godt forberedt samfunn i nord.
Les også:
Klimarapporten som ble misforstått
Men dette er ikke et argument mot at hetebølger dreper. Det er et argument for at samfunn kan redusere skadevirkningene, og at noen samfunn – som Norge – er bedre rustet til nettopp det enn andre samfunn geografisk plassert der flere hetebølger rammer hardest og som har dårligere økonomi til å håndtere skadevirkningene.
Europa opplever nå stadig hyppigere og kraftigere hetebølger. Verdens helseorganisasjon beskriver ekstrem varme som en av de mest dødelige konsekvensene av klimaendringene, og anslår at over 200 000 europeere har mistet livet som følge av ekstrem varme de siste fire årene.
Det er ikke akkurat et ubetydelig tall. Når man også legger til i vurderingen at de aller fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått, gir Ørjasæters poeng om at folk uansett ville dødd enda mindre mening.
Det er fullt mulig å diskutere klimatilpasning, byplanlegging og folkehelse uten å underspille at klimaendringer – i form av for eksempel hetebølger – bidrar til å forme hvordan vi bør løse disse problemene.
Når temperaturen stiger til nivåer som gjør at flere mennesker dør enn ellers, er det derfor rimelig å si at hetebølgen dreper. Det må Elin Ørjasæter leve med.
- Har du et debattinnlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en epost til energiogklima@energiogklima.no
