Hetebølgen omsluttet Norge, Sverige og Finland i to uker fra 9. juli. Alle norske fylker opplevde hetebølge, og i alle fylkene var det målestasjoner som registrerte over 30 grader. Også nattetemperaturene var svært høye. Aldri før er det målt en så varm 14-dagersperiode i Norge.

De meteorologiske instituttene i de tre landene har gått sammen med forskergruppen World Weather Attribution om en rask såkalt attribusjonsstudie av hetebølgen. I slike studier er målet å finne ut om menneskeskapt oppvarming – i dag 1,3 °C over førindustriell tid – har gjort en ekstremværhendelse mer sannsynlig og intens. Hovedpunkter fra konklusjonene:

• Så godt som umulig: Global oppvarming gjorde hetebølgen i juli minst ti ganger mer sannsynlig, ifølge rapporten. Men forskerne peker på at dette bare er en indikasjon, og trolig en underdrivelse. Det er rett og slett svært vanskelig å sette et tall på hvor mye sannsynligheten har økt. Mange av datasettene som er brukt i studien, viser faktisk at denne hetebølgen ville vært statistisk umulig i et førindustrielt klima. Med sannsynlighet lik null, kan man heller ikke beregne hvor mye sannsynligheten øker.
• Går raskere i Europa: Vår verdensdel varmes opp dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Dette reflekteres i at temperaturene i hetebølgen i juli var 2 °C høyere enn de ville vært uten menneskeskapt oppvarming.
• Doblet sannsynlighet siden 2018: I dagens klima kan vi forvente en hetebølge som dette rundt hvert 50. år. Bare siden 2018, da Norden hadde en intens hetebølge, har sannsynligheten for en slik hetebølge doblet seg. I 2018 var global oppvarming 1,1 °C, bare 0,2 °C lavere enn i dag.
• Hyppigere og mer intense i fremtiden: Med dagens politikk styrer vi mot rundt 2,6 °C global oppvarming. I et slikt klima vil en hetebølge som dette komme minst fem ganger hyppigere. Altså hvert tiende år eller oftere. Og hetebølgen vil være mer intens: Temperaturen vil være 1,7 °C høyere enn under juli-hetebølgen.

Deilig sommervarme – men sykehus slet

Mange gledet seg over godt vær i juli. Selv om en ikke har full oversikt ennå, ser det foreløpig ut til at de negative konsekvensene av hetebølgen var relativt begrensede i Norge.

– Hvis du sammenligner med det vi hører om den hetebølgen som pågår nå rundt Middelhavet, så er det jo ikke like store konsekvenser, sier en av forskerne bak studien, klimaforsker Amalie Skålevåg ved Meteorologisk institutt, til Energi og Klima.

– Men det jeg ønsker å fremheve, er at denne hetebølgen kom midt i juli, det var i sommerferien. For mange betyr dette deilig sommervarme de kan nyte i ferien. Men vi må også huske at for noen betydde dette at det var veldig varmt på jobb, og de hadde krevende arbeidsforhold, eller søvnløse netter, som er forbundet med helserisiko, sier hun.

Åtte av 11 sykehus TV 2 kontaktet i juli, hadde problemer med for høy innetemperatur. Det var eksempler på at operasjoner ble utsatt og at inntaket av fødende ble stoppet.

– Så det er også en påminnelse om at vi må være forberedt på dette i en varmere verden. Det er greit hvis man har ferie og kan ta seg fri og slappe av. Men skal du på jobb og kanskje ta vanskelige beslutninger, så kan sånne høye temperaturer være en belastning. Og spesielt når det pågår i to uker, sier Skålevåg.

Rapporten peker på at hus i Norden først og fremst er bygd for å holde på varmen i et kaldt klima. Byggemetoder må justeres eller suppleres med løsninger for aktiv kjøling for å hindre risikoene forbundet med for høye innetemperaturer, slår rapporten fast. Her vil den høye andelen luft-til-luft varmepumper i de nordiske landene være til hjelp.

Rapporten peker på flere konsekvenser av hetebølgen i Finland og Sverige: Skogbranner i Sverige, økt antall drukninger både i Sverige og Finland da flere tok bad for å kjøle seg ned, overfylte akuttmottak i Nord-Karelen grunnet heterelaterte helseplager. Også i Norge merket sykehus økt pågang.

En særlig synlig konsekvens var at reinsdyr trakk inn i byer og tettsteder i Finland og Sverige på jakt etter ly fra heten. Dette er eksempler på det økende presset som ekstremværhendelser legger på samenes levekår og tradisjoner, konkluderer rapporten.

Robust metode – tydelig retning

I attribusjonsstudiene vil forskerne finne ut om, og i så fall hvor mye, sannsynligheten for bestemte ekstremværhendelser har endret seg på grunn av menneskeskapt global oppvarming.

Forskerne tar for seg en aktuell ekstremværhendelse, og sammenligner sannsynlighet og intensitet av hendelsen med hvordan den ville vært i et førindustrielt klima uten menneskeskapt oppvarming, altså slik forholdene var i annen halvdel av 1800-tallet. I studien av juli-hetebølgen ble det også gjort en analyse av sannsynlighet og intensitet i et fremtidig, enda varmere klima.

Metoden bak denne typen attribusjonsstudier ble utformet for å kunne produsere raske rapporter, som kan publiseres bare dager eller uker etter en ekstremværhendelse. World Weather Attribution har gjort mer enn 100 slike studier de siste årene. 26 av studiene er også publisert i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter i etterkant uten at resultatene måtte endres.

– Metoden er robust og er basert på veldig etablerte metoder som også er fagfellevurdert. Mer data gjør at vi kan gi mer pålitelige svar. Det er viktig at vi har lange målerekker som går langt tilbake i tid, at vi har gode klimaprojeksjoner fra klimamodeller. Jo bedre datagrunnlag, jo mer presist kan vi anslå endringene som skjer på grunn av klimaendringene, sier Amalie Skålevåg.

Samtidig fremhever hun at retningen på studiene er veldig klar allerede. Meldingen om behovet for handling for å begrense klimaendringene burde være tydelig.

– Selv om vi med mer data kan få enda mer presise anslag, så spør man seg jo: Trenger man egentlig mer presis informasjon for å handle? Studier som denne, og mange andre studier bare i Europa, f.eks., som ser på hetebølger og hetebølger i Norden, viser at utviklingen er veldig klar. Det blir mer ekstreme temperaturer, hetebølger blir vanligere og hetere, på grunn av menneskeskapte klimaendringer, sier Skålevåg.

– Slutte å brenne fossil energi

Klimaforsker Friederike Otto ved Imperial College i London deltok også i studien, og har stått i spissen for utviklingen av attribusjonsmetoden. Hun kommenterer resultatene slik i en pressemelding:

– Selv relativt kalde skandinaviske land står overfor farlige hetebølger i dag med 1,3 °C oppvarming. Denne hendelsen bør tas som nok en påminnelse om at ingen land er trygge for klimaendringer.

– Brenning av olje, gass og kull dreper folk i dag. Fossil energi forsterker ekstremvær og forurenser luften vi puster inn. For å stoppe klimaet fra å bli farligere må vi slutte med å brenne fossil energi, og stille om til fornybar energi.